Home

Vedtak 2020

PVN-2020-24 Behandling av helseopplysninger - klage på Datatilsynets avslutning av sak uten å gi pålegg eller konstatere brudd på personopplysningsloven

Klage fra A på Datatilsynets avgjørelse 20. januar 2020 om å opprettholde sin tidligere vurdering om å avslutte behandlingen av saken uten å gi pålegg eller konstatere brudd på personopplysningsloven.

Etter Personvernforordningen artikkel 57 nr. 1 bokstav a skal Datatilsynet blant annet «føre tilsyn med og håndheve anvendelsen av denne forordning». Datatilsynets undersøkelsesplikt etter forordningen gjelder «i den grad det er hensiktsmessig», jf. artikkel 57 nr. 1 bokstav f. Nemnda kom til at Datatilsynet hadde oppfylt sine forpliktelser etter personvernforordningen artikkel 57, samt oppfylt sin utrednings- og informasjonsplikt, jf. forvaltningsloven § 17. Nemnda var enig med Datatilsynet i at det, basert på sakens dokumenter, ikke var hensiktsmessig å undersøke saken nærmere, og at det ikke var framkommet opplysninger som tilsa at personopplysningsloven er brutt. Datatilsynets avgjørelse om å avslutte saken var etter nemndas vurdering forsvarlig og innenfor lovens rammer.

PVN-2020-23 Krav om retting av registrerte passeringsdata hos bompengeselskap

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 20. desember 2018 der Datatilsynet avsluttet en sak mot bompengeselskapet Vegfinans AS om uriktige passeringsdata, uten å gi pålegg om retting.

Bomstasjonen på Bommestad på E18 ved Larvik ble satt i drift 9. mai 2018. Etter åpning ble det oppdaget at klokka på bomstasjonen gikk ca. 7 minutter feil, noe som ga tilsvarende uriktig tidsregistrering på passerende biler. Feilen ble rettet i begynnelsen av juni 2018 med virkning for nye passeringer. A klaget Vegfinans AS inn for Datatilsynet etter å ha mottatt en faktura der passeringene i mai 2018 var oppgitt med uriktig tidsregistrering. A ville ha feilen slettet eller rettet, og klaget også på manglende overholdelse av informasjonsplikten. Datatilsynet kom til at personopplysningsloven var overholdt og avsluttet saken uten å ilegge pålegg. A klaget på vedtaket. Nemnda la til grunn at retten til å kreve retting etter personvernforordningen artikkel 16 må vurderes i lys av formålet opplysningene behandles for, jf. artikkel 5 nr. 1 bokstav d. Dette har betydning for hvor langt retteplikten strekker seg, og for hvor omfattende tiltak som kreves for at den behandlingsansvarlige skal rette uriktige opplysninger. Nemnda var enig med tilsynet i at Vegfinans AS ikke skulle pålegges å rette eller slette de registrerte opplysningene. Nemnda var også enig med Datatilsynet i at den uriktige tidsregistreringen åpenbart ikke medførte noen høy risiko for As rettigheter og friheter, og at Vegfinans AS ikke brøt personopplysningsloven ved ikke å gi A informasjon om de uriktige opplysningene. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

PVN-2020-22 Behandling av personopplysninger i barneverntjenesten

Klage fra A og B på Datatilsynets vedtak 8. september 2020 der Datatilsynet kom til at Æ barneverntjenestes behandling av personopplysninger var lovlig.

I forbindelse med en undersøkelsessak etter barnevernloven i barneverntjenesten i Y knyttet til klagernes datter, D, og hennes barn, utleverte Æ barneverntjeneste opplysninger til barneverntjenesten i Y, herunder en uttalelse fra Æ barneverntjeneste der det framkommer opplysninger om oppveksten til D og barnevernets vurdering av omsorgssituasjonen i foreldrehjemmet og bakgrunnen for omsorgsovertakelsessaken den gangen. Det er spørsmål om behandlingsgrunnlag for utlevering av personopplysninger fra én barneverntjeneste til en annen, spørsmål om behandlingsgrunnlag for fortsatt behandling av opplysningene, samt krav om retting og sletting, eventuelt begrenset behandling av opplysninger. Nemnda konkluderte med at behandlingen av personopplysninger ved Æ barnevern er lovlig og i tråd med personvernforordningen. De registrerte opplysningene kan ikke kreves slettet etter forordningen artikkel 17 eller begrenses etter artikkel 18. Retten til retting etter forordningen artikkel 16 er oppfylt gjennom en supplerende erklæring. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

PVN-2020-21 Kredittvurdering uten rettslig grunnlag - overtredelsesgebyr

Klage fra Flisleggingsfirma AS på Datatilsynets vedtak 25. september 2020 om ileggelse av overtredelsesgebyr på 150 000 kroner for å ha foretatt kredittvurdering uten rettslig grunnlag, samt pålegg om å utbedre sine systemer for internkontroll vedrørende bruk av kredittsjekk.

A kontaktet kredittopplysningsbyrået Bisnode da hun mottok et gjenpartsbrev om at Flisleggingsfirma AS, som hun ikke hadde noe kundeforhold til, hadde kredittvurdert hennes enkeltpersonforetak. Daglig leder i flisleggingsfirmaet, som også var As nabo, hadde foretatt kredittsjekken som privatperson fordi han var bekymret for at iverksatte byggearbeider på As tomt, og ville finne ut om A hadde økonomi til å ordne opp dersom byggearbeidene medførte problemer for han som nabo. Datatilsynet ila Flisleggingsfirmaet AS et overtredelsesgebyr på 150 000 kroner for innhenting av kredittopplysninger uten rettslig grunnlag. Selskapet ble også pålagt å utarbeide rutiner for innhenting av kredittvurderinger for å sikre etterlevelse av forordningen og bedre selskapets system for internkontroll. Selskapet klaget vedtaket inn for nemnda. Nemnda kom til at selskapet åpenbart ikke hadde noen berettiget interesse i å foreta en kredittvurdering av A, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Det er åpenbart i strid med loven og en grunnleggende krenkelse av As personvernrettigheter at daglig leder bruker firmaets onlinetilgang til Bisnode for private formål. Nemnda, som har begrenset adgang til å sette tilsynets gebyr høyere, jf. forvaltningsloven § 34 tredje ledd, mente at et gebyr på 150 000 i alle fall ikke er for høyt. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak om ileggelse av gebyr, samt pålegg om å utarbeide rutiner for bedre internkontroll ved innhenting av kredittvurderinger.

PVN-2020-20 Kameraovervåking fra privat bolig

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 12. mai 2020 der tilsynet konkluderte med at den påklagede kameraovervåkingen ikke var ulovlig etter personopplysningsloven fordi overvåkingen skjedde som ledd i rent personlig eller familiemessig aktivitet, jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a.

A klaget på kameraovervåking fra en privat bolig i området han bor, der eier av eiendommen hadde montert to kameraer under takmønet på boligens fasade. Boligen ligger rett ut mot offentlig vei der parkeringsmulighetene langs veien er allmenn og tilgjengelig for alle. Nemnda la til grunn at personer som går langs veien, og passerer boligen der kameraene er montert, kan fanges opp av kameraene. Det samme gjelder de som parkerer langs veien utenfor boligen. Nemnda la til grunn at kameraovervåking montert på private hus ikke omfattes av unntaket for «rent personlige eller familiemessige aktiviteter», dersom overvåkingen også dekker deler av et offentlig område, jf. EU-domstolen sak C-212/13 (Ryneš). Nemnda konkluderte videre med at huseieren ikke hadde lovlig behandlingsgrunnlag idet han ikke hadde noen berettiget interesse i vedvarende overvåking av et område åpent for alminnelig ferdsel, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Nemnda omgjorde Datatilsynets vedtak.

PVN-2020-19 Innhenting og publisering av kredittopplysninger i en artikkel i Bergens Tidende

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 18. februar 2020 om at innhenting og publisering av kredittopplysninger om ham i en avisartikkel i Bergens Tidende sommeren 2019 er gjort utelukkende for journalistiske formål og dermed ikke er i strid med personopplysningsloven, jf. personopplysningsloven § 3.

Nemnda redegjør for sin forståelse av journalistunntaket i § 3 og uttaler at bestemmelsen ikke kan forstås så absolutt som ordlyden tilsier. I vurderingen av hvor langt unntaket rekker, må det i noen tilfeller foretas en avveining av hensynet til ytringsfrihet og hensynet til personvernet til den personen som omtales. Slik loven i dag lyder må dette gjøres ved en mulig innskrenkende tolkning av «utelukkende journalistisk virksomhet». Innsamlingen og publiseringen av personopplysninger i denne saken skjedde i forbindelse med en nyhetsartikkel i Bergens Tidende. Bergens Tidende er en mediebedrift med en sentral redaktørfunksjon, tilsluttet en pressefaglig selvdømmeordning. Avisens innsamling og publisering av personopplysninger i forbindelse med en nyhetsartikkel representerer kjerneområdet for journalistisk virksomhet. I en slik situasjon gir ikke personopplysningsloven § 3 rom for å foreta noen interesseavveining mellom ytringsfriheten og personvernet. Det er ikke personvernmyndighetenes oppgave å overprøve redaksjonens vurdering av denne typen nyhetsartikler, herunder hvilken informasjon som bør formidles til publikum, og hvorvidt den aktuelle informasjonen har generell samfunnsmessig interesse eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om opplysningene som publiseres er korrekte eller ikke. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

PVN-2020-18 Behandling av personopplysninger i barneverntjenesten

Klage fra A og B på Datatilsynets vedtak 16. januar 2020 der Datatilsynet kom til at Z barneverns behandling av personopplysninger var lovlig.

Saken gjelder barnevernet i Z kommunes behandling av personopplysninger da det ble åpnet barnevernsak etter bekymringsmelding fra Y kommune vedrørende klagernes datter C og hennes barn. Sammen med bekymringsmeldingen mottok Z barneverntjeneste blant annet et brev fra helsestasjonen i X som barneverntjenesten i Y hadde hentet inn og et over 20 år gammelt notat om C fra helsestasjonen i X som omtaler omsorgssituasjonen i foreldrehjemmet (hos A og B) og Cs oppvekstsituasjon. Det er spørsmål om behandlingsgrunnlag og krav om innsyn, retting, sletting, eventuelt begrenset behandling av opplysninger. Nemnda konkluderte med at Z kommunes behandling av personopplysninger er lovlig og i tråd med personvernforordningen. De registrerte opplysningene kan ikke kreves slettet etter artikkel 17 eller begrenses etter artikkel 18. A og B har ikke krav på ytterligere innsyn i opplysningene etter artikkel 15. Retten til retting etter forordningens artikkel 16 er oppfylt gjennom en supplerende erklæring. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

PVN-2020-17 Behandling av personopplysninger i barneverntjenesten

Klage fra A og B på Datatilsynets vedtak 16. januar 2020 der Datatilsynet kom til at barneverntjenesten i Ys behandling av personopplysninger var lovlig.

Saken gjelder barneverntjenestens innhenting og utlevering av personopplysninger i to forskjellige undersøkelsessaker knyttet til to av klagernes barn, C og D. Da C flyttet til Z sendte barneverntjenesten i Y en bekymringsmelding til Z, og oversendte samtidig et over 20 år gammelt notat om C fra helsestasjonen i X som omtaler omsorgssituasjonen i foreldrehjemmet (hos A og B) og Cs oppvekstsituasjon. I et familieråd vedrørende D og hennes barn la barnevernet i Y fram opplysninger i et skriftlig innlegg, hvor det framkom at D hadde opplevd omsorgssvikt og vold fra egne foreldre. Opplysningene ble gjort tilgjengelig for alle deltakerne i møtet. Det er spørsmål om behandlingsgrunnlag, samt krav om innsyn, retting, sletting, eventuelt begrenset behandling av opplysninger. Nemnda konkluderte med at behandlingen av personopplysninger ved barneverntjenesten i Y er lovlig og i tråd med personvernforordningen. De registrerte opplysningene kan ikke kreves slettet etter personvernforordningen artikkel 17 eller begrenses etter artikkel 18. A og B har ikke krav på ytterligere innsyn i opplysningene etter artikkel 15. Retten til retting etter artikkel 16 er oppfylt gjennom en supplerende erklæring. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

PVN-2020-16 Behandling av personopplysninger på helsestasjonen

Klage fra A og B på Datatilsynets vedtak 16. januar 2020 der Datatilsynet kom til at helsestasjonen i X kommunes behandling av personopplysninger var lovlig.

Saken gjelder utlevering av personopplysninger fra helsestasjonen i X kommune sendt til kommunens barneverntjeneste i forbindelse med en undersøkelsessak knyttet til klagernes datter C og hennes barn. De utleverte opplysningene inneholdt blant annet et over 20 år gammelt notat om C og omtaler omsorgssituasjonen i foreldrehjemmet (hos A og B) og Cs oppvekstsituasjon. Det er spørsmål om utlevering av personopplysninger fra helsestasjonen til barneverntjenesten, spørsmål om behandlingsgrunnlag for fortsatt behandling av opplysningene, samt krav om innsyn, retting, sletting, eventuelt begrenset behandling av opplysninger. Nemnda konkluderte med at kommunes utlevering av opplysninger til barneverntjenesten var lovlig og i tråd med personvernforordningen. A og B har ikke rett til innsyn, og de registrerte opplysningene kan ikke kreves slettet etter forordningen artikkel 17 eller begrenses etter artikkel 18. Retten til retting etter forordningens artikkel 16 er oppfylt gjennom en supplerende erklæring. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

PVN-2020-15 Skrivemåte for personnavn

Klage fra Sbanken på Datatilsynets vedtak 18. mai 2020 der tilsynet påla Sbanken å rette navnet Navn Van Navnesen til Navn van Navnesen i bankens behandlingssystemer.

Sbanken avslo As krav om retting fra stor til liten bokstav i prefikset «van» under henvisning til at personvernforordningen ikke kom til anvendelse. Tilsynet påla Sbanken å rette As navn i alle bankens behandlingssystemer til «Navn van Navnesen». Nemnda la, som Datatilsynet, til grunn at personnavn utgjør en personopplysning slik at personvernforordningen kommer til anvendelse. Nemnda kom til at navnet skrevet på en annen måte enn slik innehaveren av navnet ønsket, eller på en annen måte enn slik navnet skrives i det landet hvor navnet har sin opprinnelse, ikke representerte en uriktig personopplysning som kunne kreves rettet etter personvernforordningen artikkel 16. Personopplysningers riktighet må vurderes i lys av formålet de behandles for, jf. artikkel 5 nr. 1 bokstav d. Formålet med bankens behandling av As navn er å administrere kundeforholdet, noe banken oppnår ved nåværende skrivemåte av As navn. Bruk av stor eller liten bokstav medfører ingen fare for feilidentifisering. Nemnda omgjorde tilsynets vedtak slik at Sbanken ikke pålegges å endre skrivemåten for As navn i sine behandlingssystemer.

PVN-2020-14 Sletting av søketreff i søkemotoren Google

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 5. juli 2019 om avslag på krav om sletting av søketreff i søkemotoren Google.

Søketreffet A krevde slettet ledet til en avisartikkel i en lokal nettavis som omtaler As oppsigelse som leder ved en utdanningsinstitusjon. Nemnda la til grunn at når A protesterer mot behandlingen, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, følger det av artikkel 17 nr. 1 bokstav c at Google skal slette opplysningene med mindre det foreligger mer tungtveiende berettigede grunner for behandlingen som går foran As interesser, rettigheter og friheter. Nemnda påpeker at Googles svar til A, slik det er formulert, ikke gjenspeiler at det er foretatt en reell interesseavveining hos Google. I interesseavveiningen tok nemnda utgangspunkt i EU-domstolens avgjørelser i Google Spain og Google C-131/12 og G.C. & Others v CNIL C-136/17 og personvernrådets veileder om retten til å bli glemt av en søkemotor (Guidelines 5/2019). Etter en samlet vurdering, men under en viss tvil, kom nemnda til at As interesse i å få søketreffet slettet veide tyngre enn hensynet til informasjonsfriheten og allmennhetens interesse i å ha tilgang til søketreffet ved navnesøk. Nemnda påpeker at lang saksbehandlingstid i denne typen saker bidrar til at retten til å bli glemt etter artikkel 17 langt på vei mister sin realitet. Nemnda påla Google å slette søketreffet. Datatilsynets vedtak ble omgjort.

PVN-2020-13 Arendal kommunes behandling av personopplysninger i kartleggingsverktøyet Spekter

Klage fra Arendal kommune på Datatilsynets vedtak 23. oktober 2019 der tilsynet nedla forbud mot behandling av personopplysninger innhentet ved bruk av kartleggingsverktøyet Spekter, og påla kommunen å slette de innhentede personopplysningene.

Datatilsynet konkluderte blant annet med at opplæringslova kapittel 9 A ikke ga tilstrekkelig supplerende rettsgrunnlag, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 3. Nemnda kom til at Arendal kommune har behandlingsgrunnlag for behandlingen av personopplysninger i Spekter i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, jf. opplæringslova kapittel 9 A. Nemnda la til grunn at kartleggingen i Spekter i utgangspunktet ikke etterspør særlige kategorier av personopplysninger, og skolen må derfor ikke ha behandlingsgrunnlag for innsamling av opplysningene i artikkel 9. Nemnda konkluderte videre med at kommunen ikke oppfylte de øvrige reglene i personvernforordningen, herunder prinsippene for behandling av personopplysninger i artikkel 5 nr. 1, og reglene om de registrertes rettigheter etter forordningen kapittel III. For å benytte Spekter i fremtiden må kommunen etablere internkontrolldokumentasjon og rutiner som sikrere etterlevelse av personvernforordningen, blant annet når det gjaldt informasjon til elevene og retten til innsyn.

PVN-2020-12 Klage over Datatilsynets pålegg om redegjørelse – forholdet mellom ekomloven og personopplysningsloven

Klage fra OpenX Software Ltd., OpenX Ltd. og OpenX Technologies, Inc. (heretter OpenX) over Datatilsynets pålegg om redegjørelse etter personvernforordningen artikkel 58 nr. 1.

Datatilsynet påla annonseselskapet OpenX å redegjøre for selskapets behandling av personopplysninger knyttet til mobiltelefonapplikasjonen Grindr, jf. personvernforordningen artikkel 58 nr. 1. Kravet om redegjørelse ble sendt etter at Forbrukerrådet, i forbindelse med lansering av rapporten «Out of Control» klaget både Grindr LLC og flere annonseselskaper Grindr bruker, inn til Datatilsynet for det de mente var ulovlig behandling av personopplysninger. OpenX klaget over pålegget, jf. forvaltningsloven § 14 og anførte at Datatilsynet ikke har hjemmel for å gi et slikt pålegg. Selskapet viste til at behandlingen uttømmende er regulert av ekomloven § 2-7b og at rett tilsynsmyndighet for den behandlingen Forbrukerrådet har klaget på er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Nemnda la til grunn at selv om ekomloven og kommunikasjonsverndirektivet regulerer «lagring» og «tilgang» til opplysninger i brukerens kommunikasjonsutstyr, er det ingenting, verken i loven eller lovens forarbeider, som tilsier at personvernforordningens regler ikke kommer til anvendelse når de opplysningene som behandles er personopplysninger. Hvorvidt den innsendte klagen fra Forbrukerrådet gjelder behandling av opplysninger som uttømmende er regulert av ekomloven eller ikke, er etter nemndas vurdering uten betydning. Datatilsynet har i personvernforordningen artikkel 58 nr. 1. en generell hjemmel til å pålegge den behandlingsansvarlige, databehandleren eller disses representant å framlegge all informasjon tilsynet trenger for å utføre sine oppgaver, uavhengig av hva en eventuell innsendt klage over virksomheten gjelder. Nemnda konkluderte med at OpenX har plikt til å gi Datatilsynet den informasjonen tilsynet har etterspurt.

PVN-2020-11 Bruk av personopplysninger innsamlet ved kameraovervåking – irettesettelse

Klage fra X Misjonsforsamling på Datatilsynets avgjørelse 19. mars 2020 hvor tilsynet ga misjonsforsamlingen en irettesettelse for å ha behandlet personopplysninger fra kameraopptak ulovlig, jf. personvernforordningen artikkel 58 nr. 2 bokstav b.

I forbindelse med en nabokonflikt mellom A og hennes tidligere nabo B, mente begge seg trakassert av hverandre. B varslet misjonsforsamlingens styre, hvor A var styremedlem, om det hun oppfattet som trakasserende oppførsel fra A. Hun oversendte også private kameraopptak som hun mente viste As trakasserende oppførsel til ett styremedlem C. C og forsamlingens styreformann, D, så på og lagret opptakene, samt foreviste disse til A og hennes ektemann. Opptakene ble senere slettet. På bakgrunn av det opptakene viste, stilte C og D spørsmål ved As egnethet til styrevervet og det endte med at A trakk seg fra styret. A kontaktet Datatilsynet og ba om hjelp for det hun oppfattet som svært urettferdig behandling av henne fra misjonsforsamlingen. Datatilsynet ga misjonsforsamlingen en irettesettelse for å ha behandlet personopplysningene uten gyldig behandlingsgrunnlag. Nemnda la til grunn at tilsynets irettesettelse overfor den behandlingsansvarlige, jf. artikkel 58 nr. 2 bokstav b, er et enkeltvedtak som gir klagerett etter forvaltningsloven. Misjonsforsamlingens formål med å bruke opptakene var å avklare riktigheten av innholdet i varselet de hadde mottatt om A, og undersøke de faktiske forholdene, før de tok saken opp med A. Dette var en berettiget interesse. I den konkrete interesseavveiningen etter artikkel 6 nr. 1 bokstav f, delte nemnda seg i et flertall og et mindretall (6:1). Etter flertallets syn var misjonsforsamlingens lagring og bruk av de mottatte filmopptakene nødvendig for å ivareta den berettigede interessen hos misjonsforsamlingen og hensynet til As personvern gikk etter en avveining av de ulike interessene ikke foran. Mindretallet var enig med Datatilsynet i at misjonsforsamlingen kunne oppnådd det samme formålet på en mindre inngripende måte, og at en irettesettelse var en passende reaksjon.

PVN-2020-10 Sletting av personopplysninger i barnevernssak

Klage fra A og B på Datatilsynets vedtak 20. desember 2019 der Datatilsynet blant annet avslo anmodningen om å få slettet personopplysninger i en barnevernssak i X kommune.

Etter en bekymringsmelding åpnet barneverntjenesten undersøkelsessak, innhentet opplysninger om barnas mor fra DPS uten samtykke fra henne og traff et akuttvedtak om å plassere barna midlertidig utenfor hjemmet med samtykke fra foreldrene. I vedtaket, der foreldrenes personnummer framkommer, gjengis blant annet barnas beskrivelser av voldshendelser i hjemmet. Barneverntjenesten utleverte vedtaket til beredskapshjemmet. Foreldrene klaget på barneverntjenestens behandling av deres personopplysninger. Nemnda kom til at barneverntjenesten hadde behandlingsgrunnlag for utleveringen av opplysningene i vedtaket (med unntak av personnummeret) til beredskapshjemmet i artikkel 6 nr. 1 bokstav e, sammenholdt med barnevernloven og forvaltningslovens regler om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Datatilsynets avgjørelse om ikke å ilegge noen reaksjon for ulovlig utlevering av personnummeret var ikke en avgjørelse som kunne påklages, jf. PVN-2020-07. Videre hadde barneverntjenesten behandlingsgrunnlag for å innhente helseopplysninger uten samtykke i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e og artikkel 9 nr. 2 bokstav b, jf. barnevernloven § 4-3 og § 6-4. Foreldrenes krav om at opplysningene i barnevernssaken skulle slettes førte ikke fram. Kommunen kunne ikke pålegges å slette disse opplysningene. Det følger både av personvernforordningen § 17 nr. 3 bokstav b (rettslig forpliktelse), jf. arkivlova § 9 bokstav d, og av personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 bokstav d (arkivformål i allmennhetens interesse).

PVN-2020-09 Behandling av personopplysninger i AutoPASS

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 27. februar 2020 der Datatilsynet avsluttet en sak om behandling av personopplysninger i bompengesystemet AutoPASS og konkluderte med at bompengeselskapenes behandling av personopplysninger var i tråd med personopplysningsloven.

A klaget over at bompengeselskapet får lagre passeringsdata i fem år, samt at selskapet kan kreve at kundene registrerer sitt mobiltelefonnummer for å inngå AutoPASS-avtale og for å benytte tjenesten «Min side». Datatilsynet hadde i sitt vedtak lagt til grunn at det i utgangspunktet var Finansdepartementets ansvar å påse at bokføringsloven er i harmoni med personvernforordningen. Personvernnemnda var uenig i dette og påpeker at det er Datatilsynets oppgave, som uavhengig tilsynsorgan, å ta stilling til om den behandlingen av personopplysninger som skjer, både innenfor privat og offentlig virksomhet, er lovlig og har behandlingsgrunnlag, herunder om det foreligger en rettslig forpliktelse som gir behandlingsgrunnlag etter artikkel 6 nr. 1 bokstav c. Nemnda la til grunn at bokføringsloven pålegger oppbevaring av passeringsdata i fem år etter utløpet av regnskapsåret og at personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c (rettslig forpliktelse) gir behandlingsgrunnlag for å lagre opplysningene i denne tiden. Nemnda var uenig med tilsynet i at det forelå gyldig behandlingsgrunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav b (nødvendig for å oppfylle en avtale) for å kreve registrering av As telefonnummer for å inngå avtale om AutoPASS-brikke eller for å benytte tjenestene på «Min side». Selv om manglende telefonnummer vil kunne gi en noe dårligere kundebehandling, må det være opp til kunden selv å velge dette. Nemnda la også vekt på at kundeforholdet med et bompengeselskap, for alle som kjører bil, skiller seg fra andre kundeforhold hvor det i langt større grad er frivillig om man ønsker å bli kunde eller ikke.

PVN-2020-08 Sletting av søketreff i søkemotoren Google

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 18. november 2019 der tilsynet avslo anmodningen om bistand til sletting av treff i søkemotoren Google.

Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 18. november 2019 der tilsynet avslo anmodningen om bistand til sletting av søketreff i søkemotoren Google. Søketreffene A krevde slettet ledet hovedsakelig til flere avisartikler som omtalte en straffesak mot A i 2014 der han ble domfelt for flere straffbare forhold. A ble i samme dom dømt til å betale erstatning og ilagt kontaktforbud mot flere personer. Handlingene han ble domfelt for var knyttet til As rolle et turoperatørselskap hvor A var eier og daglig leder. Ett søketreff A krevde slettet leder til en avisartikkel fra 2003 som omtaler As erstatningssøksmål mot en avis. Nemnda tok utgangspunkt i EU-domstolens avgjørelser i Google Spain og Google C-131/12 av 13. mai 2014, og G.C. & Others v CNIL C-136/17 av 24. september 2019. Det forbudet og de restriksjoner som følger av GDPR artikkel 10 må tolkes i lys av de særlige forhold som gjør seg gjeldende for søkemotortilbyderens behandling av personopplysninger. En anmodning om sletting av søketreff må avgjøres på grunnlag av en interesseavveining (en nødvendighetsvurdering) der hensynet til personvernet skal veies mot hensynet til ytrings- og informasjonsfriheten. Den samme tilnærmingsmåten er kommet til uttrykk i personvernforordningen artikkel 17 som i nr. 3 anerkjenner en begrensning i retten til å få slettet personopplysninger av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten, selv om behandlingen f.eks. mangler behandlingsgrunnlag. Etter en samlet vurdering kom en enstemmig nemnd til at hensynet til informasjons- og ytringsfriheten veier tyngst når det gjaldt de fleste søketreffene som omtalte dommen fra 2014 og at disse søketreffene ikke skulle slettes. A fikk derimot medhold i kravet om sletting av søketreffet som ledet til avisartikkelen fra 2003, da artikkelen er svært gammel og ikke gir informasjon av betydning utover det som følger av de øvrige søketreffene som Google fortsatt vil ha rett til å presentere i den strukturerte oversikten over informasjon som framkommer ved et navnesøk på A.

PVN-2020-07 Klage over valg av reaksjon ved konstatert brudd på personopplysningssikkerheten - avvisning av klage

Saken gjelder klage fra A og B på Datatilsynets avgjørelse 20. januar 2020 der Datatilsynet avsluttet en sak fra X kommune om brudd på personopplysningssikkerheten uten å gi pålegg eller ilegge overtredelsesgebyr.

A og B sendte et høringssvar i en sak etter plan- og bygningsloven der de vedla et dokument med konfidensielle helseopplysninger om A. Setningen med de konfidensielle opplysningene var sladdet av A før innsendelse, men teksten var likevel synlig. Dokumentet ble publisert på kommunens offentlige saksliste, via kommunens nettsted. A kontaktet kommunen som umiddelbart fjernet dokumentet fra nettstedet. Personvernombudet sendte avviksmelding om hendelsen til Datatilsynet. A kontaktet også Datatilsynet og viste til kommunens brudd på personvernforordningen, samt fremsatte krav om erstatning. Datatilsynet avsluttet avvikssaken overfor kommunen uten å gi pålegg eller ilegge sanksjoner. Datatilsynet avsluttet også saken overfor A og B og viste til at saken var avsluttet overfor kommunen og at de iverksatte tiltakene var vurdert som tilstrekkelige. Datatilsynet orienterte om at et eventuelt erstatningskrav må fremmes for domstolene. A og B klaget til nemnda på Datatilsynets avgjørelse. Klagen ble avvist av Personvernnemnda. I likhet med Datatilsynet henviste nemnda til domstolene som rett instans for erstatningskravet. I tillegg kom Personvernnemnda til at Datatilsynets avgjørelse om å avslutte avvikssaken – etter å ha konstatert brudd – men uten å ilegge sanksjoner eller pålegg, ikke er et enkeltvedtak som kan påklages av A og B, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd. Valg av reaksjon er ikke en avgjørelse som retter seg mot A og B og er heller ikke bestemmende for deres rettigheter og plikter.

PVN-2020-06 Sletting av personopplysninger i kommunal journal

Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 16. januar 2020 der tilsynet avslo kravet om sletting av personopplysninger i to journaler hos vedtakskontoret for helse- og omsorgstjenester i X kommune.

A søkte om kommunale helse- og omsorgstjenester som følge av psykiske plager. Kommunen utarbeidet journalnotater med vurderinger av As oppfølgingsbehov. A anmodet om sletting av flere opplysninger. Kommunen imøtekom delvis slettekravet, men avslo å slette notatene i to journaler fra 2014 og 2017 under henvisning til at det var arkivpliktig materiale. A fikk anledning til å supplere journalnotatetene slik at det framkommer hva hun mener er feil. Nemnda mente at kommunen med dette har ivaretatt sin plikt til dataminimering. Nemnda la til grunn at formålet med innsamling av opplysningene opprinnelig var knyttet til kommunens behandling av As søknad om kommunale helse- og omsorgstjenester og at formålet med fortsatt oppbevaring av opplysningene var begrunnet i arkivformål i allmennhetens interesse i tråd med bestemmelsene om arkivverdig materiale arkivlova. Slik viderebehandling er ikke uforenlig med det opprinnelige formålet, jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav b. Nemnda viste videre til Riksarkivarens forskrift hvor det er fastsatt hvilke sakstyper som ikke kan slettes, men skal bevares for ettertiden og ikke kasseres. Nemnda kunne derfor ikke pålegge kommunen å slette disse opplysningene, jf. personvernforordningen § 17 nr. 3 bokstav b, jf. arkivlova § 9 bokstav d, og personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 bokstav d. Nemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak.

PVN-2020-05 Sletting av personopplysninger i elevmappe

Saken gjelder klage fra X kommune på Datatilsynets vedtak 20. august 2019 der Datatilsynet påla kommunen å slette personopplysninger i elevmappen til A.

En barneskole sendte en bekymringsmelding til kommunens barne- og familietjeneste vedrørende eleven A. Opplysningene knyttet til bekymringsmeldingen ble lagret i As elevmappe i saksbehandlingssystemet ESA Sikker. Barneverntjenesten henla saken uten å iverksette tiltak. Foreldrene ba skolen om å slette alle opplysninger knyttet til bekymringsmeldingen fra elevmappen da A skulle over til ungdomsskolen. Kommunen avslo kravet om sletting, men sperret de aktuelle dokumentene slik at de ikke var tilgjengelige for ansatte. Nemnda tok ikke stilling til om det blant opplysningene som var krevd slettet også var opplysninger som er arkivpliktig etter arkivloven, jf. Riksarkivarens forskrift § 7-28. Nemnda kom til at unntaket for sletteplikt i personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 bokstav d uansett kom til anvendelse. Etter nemndas vurdering er fortsatt lagring av opplysningene i elevmappen nødvendig for arkivformål i allmennhetens interesse og sletting av opplysningene vil gjøre det umulig eller i alvorlig grad hindre at målene med nevnte behandling nås. Målene med fortsatt lagring av opplysningene er å sikre at opplysningene ikke blir kassert før rettslige og forvaltningsmessige dokumentasjonsbehov er bortfalt. Det foreligger tvingende berettigede grunner for fortsatt oppbevaring av de aktuelle opplysningene i kommunens arkiv, som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, jf. artikkel 21 nr. 1. Nemnda omgjorde Datatilsynets vedtak.

PVN-2020-04 Påstand om mangelfull informasjon fra energiselskap - klage på Datatilsynets avslutning av sak

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 29. april 2019 om å avslutte behandlingen av en sak uten å gi pålegg.

A mente hun hadde fått mangelfull informasjon fra Midt-Telemark Energi i forbindelse med innføringen av avanserte måle- og styringssystemer, omtalt som smarte strømmålere. Norske nettselskap ble pålagt å installere smarte strømmålere i alle målepunkt i sitt konsesjonsområde innen 1. januar 2019. A ba Datatilsynet om bistand til å få informasjon fra Midt-Telemark Energi AS i henhold til EUs personvernforordning. Tilsynet mente at A har fått slik informasjon som personvernforordningen pålegger virksomheten å gi ut, og avsluttet saken uten å gi pålegg eller foreta ytterligere undersøkelser. I likhet med tilsynet la nemnda til grunn at A har fått slik informasjon som personvernforordningen pålegger den behandlingsansvarlige å gi, jf. artiklene 12, 13 og 14. Nemnda mente at Datatilsynet har oppfylt sin utrednings- og informasjonsplikt og at tilsynets avslutning av saken uten ytterligere undersøkelser var forsvarlig og i tråd med loven.

PVN-2020-02 Sletting av personopplysninger på Tilsynsrådets nettside

Klage fra A på Datatilsynets vedtak 2. oktober 2019 der Datatilsynet avslo kravet om å pålegge Tilsynsrådet for advokatvirksomhet (Tilsynsrådet) å slette publiserte personopplysninger på sin nettside.

As advokatbevilling ble tilbakekalt av Advokatbevillingsnemnden i 2011. Tilsynsrådet mottok meldinger om at A fortsatt drev advokatvirksomhet og publiserte i oktober 2018 et varsel dette på sin nettside. Nemnda la til grunn at Tilsynsrådets behandling av personopplysninger ikke er omfattet av rettspleielovunntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b, og at Tilsynsrådets behandling av personopplysninger om A har behandlingsgrunnlag i personvernforordningen artikkel 6 nr. l bokstav e, jf. domstolloven § 225 og advokatforskriften § 1-3 og § 4-5. Nemnda la til grunn at de publiserte opplysningene er korrekte og nødvendig oppdaterte, og at publiseringen av varselet både er nødvendig og proporsjonalt for formålet. Nemnda sluttet seg til Datatilsynets konklusjon om at det foreligger tvingende eller tungtveiende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, jf. personvernforordningen artikkel 17 nr. 1 bokstav c, jf. artikkel 21 nr. 1.

PVN-2020-01 Kameraovervåking på privat eiendom

Klage fra A og B på Datatilsynets vedtak 5. mai 2018 der tilsynet konkluderte med at kameraovervåkingen på C's eiendom har et privat formål, og at det ikke foreligger brudd på personopplysningsloven.

A og B klaget over to kameraer på naboens (Cs) eiendom som de mente overvåket dem. Tilsynet konkluderte med at kameraene ikke fanget opp klagernes eiendom og at personopplysningsloven ikke var brutt. Da nemnda fikk saken til behandling hadde C flyttet og det ene kameraet var fjernet. Nemnda la til grunn at C ikke lenger var å anse som part, jf. forvaltningsloven § 2 e, og at saken når det gjaldt C ikke lenger var aktuell. Nemnda kom til at saken kunne behandles uten at ny eier ble brakt inn som part i saken, fordi nemnda la til grunn at det ikke var sannsynliggjort brudd på personopplysningsloven forbundet med det gjenværende kameraet. Nemnda la til grunn at tilsynet hadde foretatt en forsvarlig behandling av saken. Nemnda var enig med tilsynet i at det ikke var sannsynliggjort at det monterte kameraet fanget opp områder utenfor husets egen tomt og at behandlingen dermed var omfattet av unntaket for lovens virkeområde i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a. Nemnda opprettholdt tilsynets vedtak. Saken har tidligere vært behandlet av nemnda i PVN-2016-03.