Vedtak 2016

Sak vedrørende retting av opplysninger i AA-registeret. Nemnda kom til samme resultat som Datatilsynet. Bakgrunnen for kravet var en tvist med klagers tidligere arbeidsgiver. Tvisten ble behandlet i tingretten. Tingretten beskrev i sin sakskostnadsavgjørelse at saken var anlagt "uten grunn". Selv om nemnda står fritt i sin bevisvurdering, påpekte nemnda at terskelen for å fravike et faktum som retten har funnet bevist må legges relativt høyt. Nemnda kunne ikke se at det hadde kommet frem andre eller nye opplysninger som tilsa en annen bevisvurdering. As krav om retting kunne derfor ikke føre frem. Nemnda kunne heller ikke se at det var grunnlag for As krav etter personopplysningsloven §§ 16 og 18.

Nemnda tok begjæring om omgjøring av vedtak i nemndas sak PVN 2016-15 til følge da nemnda har overskredet sin kompetanse. Nemnda fant at flertallet i nemnda i vedtak fattet 30. desember 2016 gikk for langt i å bruke forvaltningsloven § 18 flg. som direkte anvendelig i saken, i motsetning til et moment ved tolkingen av personopplysningsloven.
Nemnda konkluderte med at vedtak fattet 30. desember 2016 er ugyldig på grunn av manglende kompetanse og at A ikke med hjemmel i personopplysningsloven har rett til innsyn i samtalereferat og underlagsmateriale. Det har skjedd feil som tilsier at vedtaket må anses ugyldig, jf. forvaltningsloven § 35. Nemnda fattet nytt vedtak der A ikke gis rett til innsyn. Nemnda bemerket at Tromsø kommune burde gitt A bedre veiledning i denne saken.

Årdal kommune meldte Datatilsynet om avvik på offentlig postjournal. Datatilsynet ila et overtredelsesgebyr på kr 150 000 for bruddet på personopplysningsloven. Personvernnemnda vurderte gebyrets størrelse og kom etter en helhetsvurdering til at utmålingen måtte reduseres til kr 50 000.

Nemnda vurderte sletting i personalmappe i henhold til personopplysningsloven § 28 tredje ledd, «sterkt belastende». Nemnda la vekt på at opplysningene vil være lagret i et personalarkiv, som ikke er åpent for andre enn HR-personell, det vil fremgå av dokumentene at klager er uenig i det angivelige taushetsbruddet og oppbevaring av dokumenter i kommunens arkiv vil være underlagt adekvat tilgangskontroll i samsvar med de gjeldende taushetspliktsbestemmelser. Nemnda fant på dette grunnlag at oppbevaring av opplysningene ikke vil være sterkt belastende.

Problemstillingen var om Google plikter å slette søketreff på en domfelt person (A) slik de er pålagt av Datatilsynet. Pålegget er begrunnet med at Google mangler behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven for indekseringen av det aktuelle søketreffet. Når det gjelder behandlingsgrunnlaget drøftet nemnda skillet mellom ikke-sensitive og sensitive personopplysninger ved valg av behandlingsgrunnlag. Saken gjaldt Googles indeksering av opplysninger offentliggjort på nordisk.nu om en person som er domfelt for seksuelle overgrep mot barn. De aktuelle personopplysningene er følgelig sensitive, og behandlingsgrunnlaget må etter nemndas oppfatning søkes i lovens § 9, jf. § 11 første ledd bokstav a. Datatilsynet har avgjort saken med grunnlag i personopplysningsloven § 8 bokstav f. Nemnda minnet om at behandlingsgrunnlag for sensitive personopplysninger ikke bare avgjøres med grunnlag i § 9, men at også ett av vilkårene i § 8 må være oppfylt. Koblingen mellom vilkårene i §§ 8 og 9 medfører at det også i § 9 i gitte situasjoner må gjøres en interesseavveining. I interesseavveiningen la nemnda til grunn at de kriteriene som ble utformet av EU-domstolen i sak C-131/12 (Google/Gonzáles). Nemnda la vekt på at A er domfelt for alvorlig kriminalitet. Etter at soningen er gjennomført, vil hensynene som tilsier fortsatt offentlighet om saken normalt svekkes. A er ikke en offentlig person. Nemnda la vekt på at identifiseringen på nettstedet nordisk.nu er begrunnet i hevn og sjikane. Nemnda fremhevet dog at samfunnet har et helt legitimt behov for å sette i verk tiltak som har til formål å forhindre at domfelte forgriper seg på nytt, og viste til Barnevoldsutvalget. Til støtte for at identifiseringen av A ikke har allmenn interesse, pekte også nemnda på at den domfelte ikke ble identifisert da dommen fra 2009 ble omtalt i avisen. Vedtaket fra Datatilsynet utgjør heller ikke et særlig intensivt inngrep i ytringsfriheten. I interesseavveiningen mellom ytringsfrihet og personvern kom nemnda til at Google ikke har behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven § 9. Klagen ble ikke tatt til følge.

Nemnda vurderte Datatilsynets avgjørelse om ikke å pålegge Trondheim kommune å slette et dokument om tjenstlig tilrettevisning fra klagers personalmappe. Nemnda vurderte § 28 første ledd og uttalte at hvor lenge det er nødvendig å oppbevare en advarsel/tilrettevisning må vurderes konkret. Etter nemndas syn kan det være nødvendig å oppbevare et slikt dokument så lenge dokumentet kan ha betydning for et eventuelt krav mot den behandlingsansvarlige. Nemnda kom til at arbeidsgiver hadde et reelt behov for å beholde dokumentene i personalmappen, jf. nødvendighetsvurderingen i § 28 første ledd. Nemnda vurderte § 28 tredje ledd. Nemnda så at opplysningene kan være sterkt belastende, men veid opp mot kommunens dokumentasjonsbehov, jf. § 28 tredje ledd bokstav b, kan dokumentet ikke slettes.

Personvernnemnda vurderte Datatilsynets ileggelse av overtredelsesgebyr på kr 100 000 for klagers sammenstilling av opplysninger fra elektroniske kjøreboken ABAX med opplysninger om arbeidstid og arbeidssted for kontrollformål. Nemnda var enig med tilsynet i at bruken til kontrollformål er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen. Nemnda vurderte personopplysningsloven § 46 annet ledd og fant at utmålingen lå på linje med Datatilsynets gebyrpraksis, jf. PVN-2015-08 Windsor Door.

Nemnda viste til at klagen gjaldt en begjæring om pålegg om fjerning av alle opplysninger om tannlegen og hennes pasienter. I oversendelsesbrevet skrev tilsynet at saken gjaldt krav om sletting av brukervurderinger på Legelisten.no. På denne bakgrunn kom Personvernnemnda til at Datatilsynet ikke hadde tatt stilling til klagers prinsipale krav. Dette var en saksbehandlingsfeil, jf. fvl § 41, og saken ble sendt tilbake til Datatilsynet for realitetsbehandling.

Personvernnemnda tok først stilling til om HRS behandler personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger. HRS vil i redningsoperasjoner håndtere opplysninger om hendelser vedrørende enkeltpersoner ved innsamling, kvalitetssikring og utsending av opplysninger knyttet til hendelsen. Personopplysningslovens bestemmelser om sensitive personopplysninger kommer til anvendelse. HRS må ha behandlingsgrunnlag, jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9, jf. § 11. Nemnda kom til at behandlingsgrunnlaget følger av lov, jf. politiloven § 27 og International Aeronautical and Maritime Search and Rescue Manual Volum I-III (IAMSAR Vol II, 2013). Det foreligger således ikke konsesjonsplikt, jf. personopplysningsloven § 33 femte ledd. Når det gjelder avvik i internkontrollen, har HRS ikke spesifikt hensyntatt personopplysningsforskriftens internkontrollbestemmelser. Nemnda var enig med tilsynet i at det foreligger mangler ved dokumentasjonen av internkontroll og rutiner. Nemnda vurderte personopplysningsloven § 46 annet ledd bokstavene a) til h) og kom etter en helhetsvurdering til at det ikke var forholdsmessig å ilegge gebyr i saken.