Personvernnemndas vedtak 16. juni 2020 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Gisle Hannemyr, Hans Marius Graasvold, Hans Marius Tessem, Ellen Økland Blinkenberg, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 18. november 2019 der tilsynet avslo anmodningen om bistand til sletting av treff i søkemotoren Google.
Sakens bakgrunn
Saken har sin bakgrunn i flere avisartikler som omtaler A etter at han i 2014 ble dømt til 10 måneders ubetinget fengsel for to bedragerier, to tilfeller av trusler (hvorav ett tilfelle mot offentlig tjenestemann), ti tilfeller av skremmende eller plagsom opptreden, fire tilfeller av brudd på besøksforbud og ett brudd på pakkereiseloven. Han ble i samme dom dømt til å betale til sammen drøyt 170 000 kroner i erstatning til ni ulike personer, samt ilagt kontaktforbud mot 16 ulike personer i 3 år. Dommen er rettskraftig. I tillegg gjelder saken ett søketreff som leder til en artikkel fra 2003 som omtaler As erstatningssøksmål mot avis 1.
Handlingene han ble domfelt for fant sted i perioden fra 2011 til 2014 og er knyttet til As rolle i turoperatørselskap 1 hvor A var eier og daglig leder.
A ble blant annet dømt for skremmende og plagsom opptreden rettet mot journalister. Retten la vekt på dette i straffeskjerpende retning under henvisning til viktigheten av å sikre en fri og uavhengig presse. Det fremkommer også at A er domfelt fire ganger tidligere for tilsvarende forhold.
A kontaktet Google 26. februar 2019 og ba om sletting av flere søketreff i Googlesom ledet til artikler som blant annet omtaler straffesaken mot ham fra 2014.
I e-post til A 4. mars 2019 avslo Google å slette søkeresultatene.
A klaget Googles avslag inn for Datatilsynet 17. mars 2019, og anmodet tilsynet om bistand til sletting av følgende søketreff ved søk på hans navn i søkemotoren Google:
a) […]
b) […]
c) […]
d) […]
e) […]
f) […]
g) […]
h) […]
Søketreff a) leder til avis 2 sin redaksjonelle årsrapport for 2014. As navn nevnes i forbindelse med at avisen anmeldte A for hans oppførsel overfor avisens ansatte, og at han ble ilagt kontaktforbud overfor to av avisens medarbeidere i dommen fra 2014.
Søketreff b), c), og d) leder til flere nyhetsartikler fra 2014 som omtaler domfellelsen av A, herunder artikler i avis 2, avis 1 og nettavis 1.
Søketreff e) ledet tidligere til en nyhetsartikkel i avis 3 fra 2014 som også omtalte den samme dommen. Artikkelen var tilgjengelig på angitt adresse da Datatilsynet behandlet saken og er omtalt i tilsynets vedtak. Samme nyhetsartikkel er nå (medio mai 2020) tilgjengelig på ny adresse. Nemnda legger til grunn at anmodningen om sletting gjelder den nye adressen.
Søketreff f) leder til en nyhetsartikkel i avis 4 fra 2013 som omtaler at As selskap, turoperatørselskap 1, er under etterforskning av politiet for brudd på reglene om å ha reisegaranti ved salg av pakkereiser, etter anmeldelse fra Reisegarantifondet. Det framkommer at politidistriktet har mottatt flere anmeldelser av As virksomhet og at A mener seg uthengt av pressen.
Søketreff g) leder til er en nyhetsartikkel på nettavisen 1 fra 2003 der det opplyses at A, som tidligere innehaver av turoperatørselskap 2, saksøkte avis 1 for 15,5 millioner kroner fordi han mente avisens omtale av virksomheten førte til at turoperatørselskap 2 gikk konkurs. Det framgår at A og selskapet ble anmeldt av kundene, men at alle anmeldelsene ble henlagt.
Søketreff h), er ikke lenger tilgjengelig, verken ved direkte søk på url-en eller ved å trykke på søketreffets lenke fra Googles treffsider.
Datatilsynet foretok en interesseavveining mellom hensynet til informasjonsfrihet og allmennhetens interesse i å ha tilgang til søketreffene og As rett til å protestere mot at søketreffene vises, og avslo As krav om sletting av søketreff i vedtak 18. november 2019.
A framsatte rettidig klage over Datatilsynets vedtak 1. desember 2019.
Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunn til å endre sitt vedtak. Saken ble oversendt Personvernnemnda 23. mars 2020. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda 26. mars 2020, og fikk anledning til å komme med eventuelle kommentarer. Både A og Google har inngitt merknader i hvert sitt brev til nemnda 14. april 2020. Etter anmodning fra nemnda oversendte A dommen fra tingretten fra 2014. A har også gitt ytterligere kommentarer til nemnda i e-poster 28. april, 5. og 7. mai og 15. juni 2020. Det framkom ingen nye opplysninger i disse e-postene som foranlediget foreleggelse for Google.
Saken ble behandlet i nemndas møter 26. mai og 16. juni 2020. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Gisle Hannemyr, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også tilstede.
As syn på saken i korte trekk
Han har aldri vært eller er noen offentlig person. Søketreffene som kommer opp ved søk på hans navn er tilgjengelige i hele verden, og er en stor personlig belastning. Ettersom alle bruker Google som oppslagsverk, er søketreffene til hinder for at han kan starte noen som helst virksomhet, uansett bransje. På grunn av søketreffene har han blitt nektet konto i en bank og tre ganger blitt nektet å delta på en workshop i utlandet.
Søketreffene i Google skal fjernes, jf. EU-dom fra 2014. Uten henvisning til loven skal linker fjernes. Det er hans rett etter personopplysningsloven.
Opplysningene i avisartiklene er ikke lenger relevante. Sakene er gamle, og firmaet som omtales eksisterer ikke lenger. Flere av linkene er utgått på dato og flere personer som var involvert jobber ikke lenger der det opplyses i artiklene. Dette gjelder blant annet daglig leder i Reisegarantifondet som omtales i forbindelse med straffedommen.
Heller ikke søksmålet mot et mediehus i 2003 kan ha allmenn interesse etter 17 år. Opplysningene trenger ikke ligge ute på nettet, men kan søkes opp i Lovdata eller domstolene.
Han opplever seg uthengt på nettet gjennom søketreffene. Pressen har ikke rett til å henge ut folk med navn og bilde i en årrekke. Det har ikke noe med journalistikk å gjøre. Publisering av bilde er også i strid med reglene til Pressens Faglige Utvalg (PFU). At han har blitt uthengt i seks år er tilstrekkelig for å kreve linkene slettet. Dette er dobbeltstraff.
Turoperatørselskap 1 gikk konkurs på grunn av Handelsbanken og Reisegarantifondet som satte ut feilaktige rykter. Han er ikke dømt for noe straffbart i turoperatørselskap 2.
Turoperatørselskap 3, som Datatilsynet viser til, har aldri vært i drift i Norge og har ingen markedsføring eller salg i Norge heller.
Presse- og ytringsfrihet må gå begge veier. Datatilsynet er enig i at linker som omtaler straffbare forhold skal slettes, men ikke i hans tilfelle. Andre som er straffedømt for mer alvorlige forhold, som narko- og sedelighetsforbrytelser, navngis ikke i pressen.
Allmennheten har ikke rett til å vite om dommen. Dommen er feil. Han har aldri truet noen journalist eller offentlige ansatte, de har kort og godt blitt satt til veggs for sine egne handlinger. Han har heller ikke hatt noen personlig vinning og skulle derfor ikke dømmes for bedrageri. Besøksforbud er ingen dom, men en rettslig forføyelse, og han er ikke dømt for brudd på forbud. Pakkereiseloven var heller ikke brutt ettersom utenlandsk garanti ble stilt.
Riksadvokaten er kontaktet for gjenopptakelse. Når det er tvil om dommen er lovlig bør søketreff i Google fjernes. Saken er også brakt inn for EFTA-domstolen.
Verken han eller hans advokat har gitt noen uttalelse eller intervju med pressen slik Datatilsynet hevder i vedtaket. Dette bekreftes i e-post fra As advokat 2. mai 2020.
Googles syn på saken i korte trekk
A har overfor Google tidligere kun begjært slettet linkene angitt i vedtaket som a) til c). Begrunnelsen for ikke å slette disse er As gjentatte lovbrudd i en profesjonell sammenheng. Samme begrunnelse er relevant for øvrige lenker.
Søketreffene viser ulike avisoppslag, blant annet om søksmål mot en avis og rettsavgjørelse om bedrageri i reisebyråvirksomhet og besøks- og kontaktforbud på bakgrunn av trusler fremsatt mot journalister og offentlige ansatte.
Google støtter de argumenter og de rettskilder som Datatilsynet har fremført. A har gjort seg skyldig i straffbare forhold og trusler mot journalister, noe tilsynet rettmessig har tillagt stor vekt i sitt vedtak. Saken er i kjernen av retten til ytringsfrihet da A har truet journalister i et forsøk på å forhindre omtale i mediene. En fri presse og ytringsfrihet er kjerneprinsipper i et demokratisk samfunn - trusler mot pressen er en trussel mot demokratiet. Den offentlige interessen i å få lese om slike forhold må veie tungt.
Forbrukerhensyn gjør seg også gjeldende, ved at de repetitive forholdene også er relevant for fremtidige kunder av A. Det at saksforholdene gjentar seg over tid, medfører at også eldre oppslag vil være relevante da disse vil vise et mønster. Dette er spesielt relevant da A fremdeles er aktiv innenfor det samme markedet.
Det bør også vektlegges at A ikke anfører at innholdet i artiklene er usanne.
Personvernnemnda bør opprettholde Datatilsynets vedtak.
Datatilsynets vurdering
Googles indeksering av personopplysninger i søkemotorer faller innenfor personvernforordningens saklige virkeområde, jf. personvernforordningen artikkel 2 nr. 1.
Google LLC har ikke en hovedetablering i EØS for sin søkemotorvirksomhet, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 16 bokstav a. Hver tilsynsmyndighet har kompetanse til å behandle saker om avindeksering der Google LLC er behandlingsansvarlig på egen stats territorium etter artikkel 55 nr. 1.
Personopplysningsloven § 3 om forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten får ikke anvendelse på saker om avindeksering.
Google har lovlig behandlingsgrunnlag til å indeksere søketreff i artikkel 6 nr. 1 bokstav f (berettigede interesser). Den registrerte har da rett til å protestere mot behandling av personopplysninger om vedkommende, jf. artikkel 21 nr. 1.
Artikkel 29-gruppen, en europeisk arbeidsgruppe som jobbet med å tolke det nå opphevede personverndirektivet, og som utgjorde forløperen til Personvernrådet (EDPB), utarbeidet retningslinjer/kriterier for hvordan personvernet og informasjonsfriheten skulle avveies i saker om avindeksering etter personverndirektivet. Rettstilstanden etter direktivet er sammenliknbar med rettstilstanden etter personvernforordningen og retningslinjene er fremdeles relevante.
Hensynet til den registrerte veier som hovedregel tyngst dersom vedkommende aktivt ber om at søketreffet ikke dukker opp ved søk på navnet. Spørsmålet er om det foreligger tvingende berettigede grunner som tilsier at hensynet til klagers personvern må vike for offentlige interesser.
Søketreff a), b), c), d) og e) leder til artikler som omtaler rettssaken fra 2014 knyttet til A og hans tidligere virksomhet. Artiklene ble opprinnelig publisert med journalistisk formål. Journalisters jobb er å gjøre informasjon tilgjengelig for offentligheten, jf. Artikkel 29-gruppens kriterium 11.
Søketreff a) leder til en årsrapport skrevet av avis 2 som var part i rettssaken som omtales. Rapporten omtaler rettssaken kort, og nevner kun de delene av dommen som hadde betydning for avisen. Søketreffene b), c), d) og e) leder til nettartikler som er publisert på etablerte nyhetsmedier for journalistiske formål. Flere av artiklene inneholder motsvar fra A og As advokat. Dette taler mot avindeksering.
A omtales i artiklene på bakgrunn av sin rolle i næringslivet og må derfor tåle mer oppmerksomhet rundt sin person, jf. Artikkel 29-gruppens kriterium 2. Etter kriterium 5 har det betydning om personopplysningene relaterer til den registrertes arbeidsliv.
Det må foretas en særlig grundig avveining når personopplysningene relaterer til straffbare forhold, jf. Artikkel 29-gruppens kriterium 13. Søketreffene leder til artikler som omtaler dommer hvor A er domfelt for trusler, ilagt besøksforbud, brutt pakkereiseloven og begått bedrageri, og at han er dømt for lignende truende oppførsel flere ganger tidligere. Forholdene er knyttet til As næringsvirksomhet hvor de som ettergår hans virksomhet møtes med truende eller skremmende atferd. Alvorlighetsgraden og omfanget av hendelsene, taler for at hensynet til A må vike for offentlighetens innblikk i hans forretningsførsel.
Google skal ikke fungere som et register over tidligere straffedommer. Informasjonen som framkommer ved søketreff vil på et tidspunkt miste sin relevans, men noen saker er likevel relevante over lengre tid, og offentligheten har en særlig interesse i å få informasjonen. Dette gjelder i saker om straffeforfølgning av personer som framsetter trusler mot journalister. Slike saker har en sterk side til ytringsfriheten og pressefriheten. Dommen er rettskraftig og kan omtales uavhengig av en eventuell gjenåpning. Selv om artikkelen som vises i søketreff g) er fra 2003 er den fremdeles aktuell i lys av de senere søketreffene. De øvrige søketreffene som leder til artiklene fra 2014, er bare i overkant av 5 år gamle og er fortsatt relevante og har allmenn interesse.
Turoperatørselskap 1 er avviklet, men artiklene er fremdeles relevante. Før turoperatørselskap 1 var A involvert i turoperatørselskap 2 slik det framgår av den eldste artikkelen. A er ifølge Brønnøysundregisteret registrert som kontaktperson hos turoperatørselskap 3 og artiklene er fortsatt relevante ettersom han også i dag ser ut til å ha en lignende rolle som tidligere.
Særlig avgjørende er det at søketreffene leder til artikler som har en sterk prinsipiell side. De omhandler blant annet trusler mot journalister. Søketreff b) leder til en artikkel der nettavis 1 har innhentet uttalelser fra en journalistisk fagforening, som omtaler problemer knyttet til trusler mot journalister og andre medieansatte. Dette har en sterk side til ytringsfriheten og et åpent og demokratisk ordskifte. Offentligheten har en klar interesse av å få lese om personer som ønsker å innskrenke opplysning av offentligheten, jf. Artikkel 29-gruppen. Dette taler mot avindeksering.
Søketreff f) er en nyhetsartikkel i avis 4 fra 2013 som omtaler en sak mellom Reisegarantifondet og As tidligere selskap. Søketreffet er en nyhetsartikkel publisert for journalistiske formål. Saken har flere likhetstrekk med søketreff a), b), c), d) og e) og det vises til tilsynets vurdering av disse søketreffene.
Søketreff g) leder til en artikkel i en nettavis som omtaler en rettssak i 2003 initiert av A. Søketreffet er fortsatt aktuelt sett i lys av senere søketreff der det framgår at A gjennom en årrekke har vært involvert i rettslige tvister med mediehus. Etter Artikkel 29-gruppens kriterium 10 b har det betydning om den registrerte med rimelighet kunne forstått at innholdet ville bli offentlig tilgjengelig. En må alminnelig anta at et søksmål mot et etablert mediehus vil vekke offentlighetens interesse, ikke minst dersom en driver næringsvirksomhet som tilbyder av tjenester for offentligheten. As advokat blir indirekte sitert i artikkelen, noe som gjør at A kommer til orde. Artikkelen er kort og konsis. Det er heller ikke anført at denne inneholder uriktig informasjon.
Når det gjelder søketreff h), er det ikke mulig for Datatilsynet å se innholdet på denne url-en.
Det fremstår som at artikkelen som søketreffet leder til, ikke lenger ligger på den aktuelle nettsiden. Søketreffet vil trolig forsvinne i løpet av kort tid.
Datatilsynet har etter en helhetlig interesseavveining kommet til at As protest mot at søketreffene vises ved navnesøk, ikke kan tas til følge. Informasjonsfriheten og allmennhetens interesse i å ha tilgang til søketreffet ved navnesøk utgjør i dette tilfellet tvingende berettigede grunner som går foran As protest, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1.
Personvernnemndas vurdering
Personvernnemnda skal ta stilling til om Google skal pålegges å slette de aktuelle søketreffene på As navn, i hovedsak knyttet til straffesaken mot ham i 2014. Datatilsynet har i sitt vedtak benyttet begrepet avindeksering. Etter nemndas vurdering er det mer korrekt å omtale dette som sletting av søketreff. Informasjonen vil fremdeles være indeksert av Google og være tilgjengelig ved navnesøk i Googles søkegrensesnitt dersom dette gjøres for eksempel fra en ikke-europeisk IP-adresse.
Det rettslige utgangspunktet for vurderingen
Personvernnemnda legger til grunn at den behandlingen av personopplysninger som skjer når en søkemotor samler inn opplysninger og presenterer søketreff for allmenheten omfattes av personopplysningsloven, jf. personvernforordningen artikkel 4 nr. 2 og nr. 7. At søkemotortilbyderen behandler personopplysninger og må regnes som behandlingsansvarlig, er også blitt lagt til grunn av EU-domstolen, både i Google Spain og Google og i dom C-136/17 av 24. september 2019 (G.C. & Others v CNIL). I den sistnevnte dommen uttales følgende i avsnitt 35:
«I denne henseende bemærkes for det første, at en søgemaskines aktivitet, der består i at finde oplysninger, der er offentliggjort eller lagt på internettet af tredjemand, indeksere disse automatisk, lagre dem midlertidigt og sluttelig gøre dem tilgængelige for internetbrugerne i en vis prioriteret orden, skal kvalificeres som »behandling af personoplysninger« som omhandlet i artikel 2, litra b), i direktiv 95/46, når oplysningerne indeholder personoplysninger, og for det andet skal udbyderen af denne søgemaskine anses for at være »registeransvarlig« som omhandlet i direktivets artikel 2, litra d) ...»
Selv om begge disse dommene direkte avklarer forståelsen av EUs personopplysningsdirektiv (direktiv 95/46) er dommene også relevante for tolkningen av personvernforordningen. Dette har sammenheng med at bestemmelsene i forordningen om hva som utgjør behandling av personopplysninger og hvem som er å anse som behandlingsansvarlig er en videreføring av bestemmelsene i direktivet.
I Google Spain og Google påpeker EU-domstolen at søkemotortilbyderens behandling av personopplysninger adskiller seg fra, og representerer noe i tillegg til den behandling som gjøres av den som publiserer internettsider (avsnitt 35). Videre fremheves det som sentralt i denne vurderingen at søkemotortilbyderen spiller en vesentlig rolle i formidlingen av informasjon som er publisert på Internett (avsnitt 36), samt at organiseringen og sammenstillingen av slik informasjon gjør det mulig å få en strukturert oversikt over all informasjon om et enkeltindivid som er publisert (avsnitt 37). Disse utgangspunktene gjentas i G.C. & Others v CNIL (avsnitt 36).
I samsvar med dette påpeker EU-domstolen i Google Spain og Google at utfallet av interesseavveiningen som artikkel 7 bokstav f i direktivet gir anvisning på, også kan være et annet for søkemotortilbyderen enn for den som publiserer internettsidene. Dels kan dette skyldes at interessene som begrunner behandlingen av personopplysningene kan være forskjellige, og dels kan det skyldes at konsekvensene av databehandlingen vil være forskjellige (avsnitt 86). EU-domstolen slo i Google Spain og Google fast at den som tilbyr søkemotortjenester kan ha en plikt til å slette et søketreff etter anmodning fra den søketreffet gjelder, selv om utgiveren av internettsiden har behandlingsgrunnlag for å publisere opplysningene på sin nettside (avsnitt 88). Dette standpunktet videreføres i G.C. & Others v CNIL (avsnitt 52).
Datatilsynet har, under henvisning til Google Spain og Google-dommen, lagt til grunn at Google har lovlig behandlingsgrunnlag i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f for den behandlingen av personopplysninger som Google gjør når de samler inn opplysninger om personer og presenterer søketreff for allmennheten ved navnesøk på Google. Når opplysningene som samles inn utgjør opplysninger om straffedommer og/eller lovovertredelser, er dette ikke riktig lovforståelse, jf. personvernforordningen artikkel 10 som slår fast et forbud mot behandling av slike personopplysninger. De opplysningene som søketreffet ledet til i Google Spain og Google-dommen var personopplysninger, men de var ikke sensitive etter definisjonen i direktiv 95/46 artikkel 8. Spørsmålet om sletteplikt kunne da avgjøres etter en interesseavveining med grunnlag i direktiv 95/46 artikkel 7 bokstav f. Vår sak gjelder imidlertid i hovedsak personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Dette er opplysninger som nå omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Rettstilstanden for søketreff som leder frem til nettsider med slike opplysninger, kan derfor ikke utledes direkte fra Google Spain og Google-dommen. Dette er påpekt av Personvernnemnda også i PVN-2019-02 og nemnda har der gitt sin tolkning av hvordan personvernforordningen må forstås ved en søkemotors behandling av slike personopplysninger. Nemnda tok utgangspunkt i EU-domstolens avgjørelse G.C. & Others v CNIL, som etter nemndas vurdering gir den nødvendige avklaring av de rettslige utgangspunktene når opplysningene som samles inn enten tilhører en særlig kategori av personopplysninger i forordningen artikkel 9 eller gjelder personopplysninger som faller inn under artikkel 10. Den samme lovforståelsen legges til grunn her og redegjøres for i det følgende.
EU-domstolen legger til grunn at søkemotortilbydere i utgangspunktet er omfattet av det forbud og de restriksjoner for behandling av slike personopplysninger som framgår av artikkel 10 (avsnitt 42).
Domstolen viser deretter til at det heller ikke finnes andre bestemmelser i forordningen som åpner for at søkemotortilbydere unntas fra det forbud og de restriksjoner som er nedfelt i artikkel 10 (avsnitt 43). Og i avsnitt 44 poengteres det at:
«Endelig ville en fortolkning af artikel 8, stk. 1 og 5, i direktiv 95/46 eller af artikel 9, stk.1, og artikel 10 i forordning 2016/679, som a priori og generelt udelukker en søgemaskines aktivitet fra de særlige krav, der er fastsat i disse bestemmelser for behandlingen af de heri omhandlede særlige kategorier af personoplysninger, være i strid med disse bestemmelsers formål, der består i at sikre en øget beskyttelse mod sådanne behandlinger, der som følge af disse oplysningers særligt følsomme karakter, således som det ligeledes fremgår af 33. betragtning til dette direktiv og af 51. betragtning til denne forordning, kan udgøre et særligt alvorligt indgreb i de grundlæggende rettigheder til respekt for privatliv og beskyttelse af personoplysninger, der er sikret ved chartrets artikel 7 og 8.»
Domstolen tar likevel forbehold om at forbudet og restriksjonene som følger av personvernforordningen artikkel 10 må tolkes i lys av de særlige forhold som gjør seg gjeldende for søkemotortilbydernes behandling av personopplysninger (avsnitt 45 og 46), og at pliktene som kan utledes av denne bestemmelsen må fastlegges innenfor søkemotortilbyderens ansvar, kompetanse og muligheter (avsnitt 47 og 48). I avsnitt 56 i generaladvokatens uttalelse - som EU-domstolen sluttet seg til - ble det lagt til grunn at søkemotortilbyderen derfor vil ha en plikt etter artikkel 10 til å foreta en «efterfølgende kontrol på grundlag af en anmodning om fjernelse af links fremsat af den registrerede.» Det samme standpunktet er også lagt til grunn av EU-domstolen i Google Spain og Google (avsnitt 38 og 83), når det gjelder ikke-sensitive personopplysninger.
Videre viser nemnda til EU-domstolens uttalelse i avsnitt 75 i G.C. & Others v. CNIL hvor det uttales at søkemotortilbyderen:
«…selv i det tilfælde, hvor behandlingen af oplysningerne i artikel 8, stk. 5, i direktiv 95/46 og i artikel 10 i forordning 2016/679 ikke opfylder restriktionerne heri eller de øvrige lovlighedsbetingelser såsom de i direktivets artikel 6, stk. 1, litra c)-e), og forordningens artikel 5, stk. 1, litra c)-e), opstillede, stadig ud fra de vigtige samfundsmæssige interesser i artikel 8, stk. 4, i nævnte direktiv eller artikel 9, stk. 2, litra g), i nævnte forordning og under overholdelse af de heri fastsatte betingelser prøve, om medtagelsen af et link til den pågældende webside på resultatlisten, som vises efter en søgning på den registreredes navn, er nødvendig for, at de internetbrugere, som potentielt kunne være interesserede i at få adgang til denne webside ved en sådan søgning, kan udøve deres ret til informationsfrihed, som er beskyttet i henhold til chartrets artikel 11.»
Selv om behandlingen av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser ikke oppfyller vilkårene for behandling som er nedfelt i personvernforordningen artikkel 10, er det altså ikke dermed sagt at den registrerte uten videre må gis medhold i sitt krav om fjerning av søketreffet. EU-domstolen legger opp til at dette spørsmålet må avgjøres på grunnlag av en interesseavveining (en nødvendighetsvurdering) der hensynet til personvernet skal avveies mot hensynet til informasjonsfriheten. Personvernet er forankret i EMK artikkel 8 og i EU-charteret artiklene 7 og 8, mens ytringsfriheten (herunder informasjonsfriheten) er forankret i EMK artikkel 10 og EU-charteret artikkel 11.
Den samme tilnærmingsmåten kommer til uttrykk i personvernforordningen artikkel 17, som i nr. 1 slår fast en rett til sletting dersom ett av de alternative vilkårene i bokstav a til f er oppfylt. Ett av disse alternative vilkårene er at «personopplysningene er blitt behandlet ulovlig» (bokstav d), for eksempel at det mangler behandlingsgrunnlag. Retten til sletting er ikke unntaksfri, og av personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 bokstav a følger det at det skal gjøres en interesseavveining:
«Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom nevnte behandling er nødvendig ... for å utøve retten til ytrings- og informasjonsfrihet, ...»
Personvernforordningen artikkel 17 nr. 3 anerkjenner med andre ord en begrensning i retten til å få slettet personopplysninger av hensyn til ytrings- og informasjonsfriheten, selv om behandlingen f.eks. mangler behandlingsgrunnlag. At spørsmålet om sletting av søketreff må avgjøres på grunnlag av en interesseavveining, har derfor støtte både i praksis fra EU-domstolen og i den tilnærmingsmåten som er nedfelt i artikkel 17.
Artikkel 29-gruppen utarbeidet retningslinjer for hvordan innholdet i Google Spain og Google-dommen skulle implementeres i de europeiske landene, jf. 14/EN WP 225. Gruppen utarbeidet en liste med 13 kriterier som ble brukt når de nasjonale tilsynsmyndighetene avgjorde krav om sletting av søketreff. Artikkel 29-gruppen er nå erstattet av Personvernrådet, jf. personvernforordningen artikkel 94, jf. artikkel 68, som EU-kommisjonens rådgivende organ for personvernspørsmål.
Artikkel 29-gruppens liste over 13 kriterier lyder slik:
1. Does the search result relate to a natural person - i.e. an individual? And does the search result come up against a search on the data subject's name?
2. Does the data subject play a role in public life? Is the data subject a public figure?
3. Is the data subject a minor?
4. Is the data accurate?
5. Is the data relevant and not excessive?
a. Does the data relate to the working life of the data subject?
b. Does the search result link to information which allegedly constitutes hate speech/slander/libel or similar offences in the area of expression against the complainant?
c. Is it clear that the data reflect an individual's personal opinion or does it appear to be verified fact?
6. Is the information sensitive within the meaning of Article 8 of the Directive 95/46/EC?
7. Is the data up to date? Is the data being made available for longer than is necessary for the purpose of the processing?
8. Is the data processing causing prejudice to the data subject? Does the data have a disproportionately negative privacy impact on the data subject?
9. Does the search result link to information that puts the data subject at risk?
10. In what context was the information published?
a. Was the content voluntarily made public by the data subject?
b. Was the content intended to be made public? Could the data subject have reasonably known that the content would be made public?
11. Was the original content published in the context of journalistic purposes?
12. Does the publisher of the data have a legal power - or a legal obligation - to make the personal data publicly available?
13. Does the data relate to a criminal offence?
Det understrekes av gruppen selv at «no single criterion is, in itself, determinative», og videre at «the list of criteria is non-exhaustive and will evolve over time», jf. også EU-domstolens vurdering i G.C. & Others v CNIL hvor domstolen i avsnitt 66 nøyer seg med å konstatere at det skal foretas en interesseavveining og deretter gir en nokså løselig anvisning på hvilke momenter som skal inngå i denne avveiningen:
«Under alle omstændigheder skal søgemaskineudbyderen, når denne forelægges en anmodning om fjernelse, ud fra de vigtige samfundsmæssige interesser i artikel 8, stk. 4, i direktiv 95/46 eller artikel 9, stk. 2, litra g), i forordning 2016/679 og under overholdelse af de heri fastsatte betingelser prøve, om medtagelsen af et link til den pågældende webside på resultatlisten, som vises efter en søgning på den registreredes navn, er nødvendig for, at de internetbrugere, som potentielt kunne være interesserede i at få adgang til denne webside ved en sådan søgning, kan udøve deres ret til informationsfrihed, som er beskyttet i henhold til chartrets artikel 11. Selv om rettighederne for den registrerede, der er beskyttet ved chartrets artikel 7 og 8, generelt vejer tungest i forhold til internetbrugernes informationsfrihed, kan denne afvejning dog i særlige tilfælde afhænge af den pågældende oplysnings art, og hvor følsom den er for den registreredes privatliv, samt offentlighedens interesse i at råde over denne oplysning, hvilket bl.a. kan variere, alt efter hvilken rolle denne person har i det offentlige liv (jf. i denne retning dom af 13.5.2014, Google Spain og Google, C-131/12, EU:C:2014:317, præmis 81).»
EU-domstolen legger i Google Spain og Google-dommen til grunn at det i interesseavveiningen gjelder en presumsjon («disse rettigheder i princippet går forud») for at den registrerte har rett til å få søketreffet slettet, med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende. Dette utgangpunktet må etter nemndas vurdering stå enda sterkere når det dreier seg om opplysninger som er omfattet av personvernforordningen artikkel 10. EU-domstolen har påpekt det samme i avsnitt 67 i G.C. & Others v CNIL:
«Hertil kommer den omstændighed, at i det tilfælde, hvor behandlingen vedrører de særlige kategorier af oplysninger i artikel 8, stk.1 og 5, i direktiv 95/46 eller i artikel 9, stk. 1, og artikel 10 i forordning 2016/679, vil indgrebet i den registreredes grundlæggende rettigheder til privatlivets fred og beskyttelsen af personoplysninger som anført i nærværende doms præmis 44 kunne være særligt alvorligt på grund af disse oplysningers følsomme karakter.»
Nemnda finner også grunn til å minne om at sletting av søketreff fra en søkemotor ikke handler om å fjerne informasjon fra Internett som sådan. All informasjon vil fremdeles være tilgjengelig på de opprinnelige nettstedene, for eksempel avisers og andre massemediers nettsteder, og på disse nettstedene vil informasjonen fortsatt også dukke opp ved navnesøk. Videre vil informasjonen være tilgjengelig fra søkemotorer, men da må det brukes andre søkeord enn personnavn, for eksempel sakens tema, eller det må søkes via en ikke-europeisk IP-adresse. Et pålegg om sletting av søketreff kan derfor ikke sies å være et særlig intensivt inngrep i ytringsfriheten (informasjonsfriheten).
Den konkrete interesseavveiningen
Når det gjelder søketreff h) er dette ikke lenger tilgjengelig. Nemnda legger derfor til grunn at det for dette søketreffet ikke lenger er aktuelt å vurdere slettekravet.
Er opplysningene av offentlig interesse (herunder fortsatt relevante) og gjelder de en person som spiller en rolle i offentligheten?
Dette vurderingstemaet knytter seg til Artikkel 29-gruppens kriterier nr. 2 og nr. 5. Søketreffene leder til avisartikler som gir opplysninger om en virksomhetsleder (daglig leder og eier) av turoperatørvirksomheter, først turoperatørselskap 2 og senere turoperatørselskap 1 som har vært involvert i flere rettslige prosesser og dømt i 2014 for blant annet bedrageri og skremmende og plagsom opptreden overfor virksomhetens kunder. Opplysningene som beskrives knytter seg til As yrkesutøvelse, ikke til hans privatliv.
Nemnda legger til grunn at personer som spiller eller har spilt en rolle i det offentlige liv, i større grad enn privatpersoner må akseptere at personverninteressen må vike for allmennhetens interesse i å finne informasjon om dem ved navnesøk i en søkemotor.
Om hvem som er å anse som en offentlig person uttalte nemnda i PVN-2018-07:
«Det er ingen klar definisjon av hva som er en offentlig person eller hvem som anses å spille en rolle i det offentlige liv. Datatilsynet nevner som eksempler på offentlige personer “offentlige tjenestemenn med høytstående verv, som ministre, politikere eller direktører. […] kjente forretningspersoner eller personer i regulerte yrker som advokater, leger eller lignende”, men gir uttrykk for at eksemplene ikke er uttømmende og at det må foretas en helhetsvurdering. Nemnda er enig i den vurderingen.»
A har drevet næringsvirksomhet rettet mot forbrukere, i dette tilfelle turoperatørvirksomhet. Det har allmenn offentlig interesse når personer som driver denne typen virksomhet domfelles for bedrageri, samt dømmes til å betale kunder erstatning for tap de er påført gjennom hans virksomhet, samt for trusler og sjikanerende oppførsel mot journalister som omtaler ulovlige sider av virksomheten. Det gjelder selv om virksomheten som omtales ikke eksisterer lenger.
Den offentlige interessen for straffbare handlinger begått av en virksomhetsleder vil svekkes over tid. I dette tilfellet har imidlertid A drevet med tilsvarende reiselivsvirksomhet over flere år og er også, i alle fall inntil nylig, fortsatt involvert i slik virksomhet.
Det har gått 5 ½ år siden A ble dømt, og de straffbare forholdene han ble dømt for, ble begått i en periode fra 6 til 9 år siden. Straffen er ferdig sonet og personer som har sonet sin straff skal gis en mulighet for å legge fortiden bak seg. Likevel mener nemnda, i likhet med Datatilsynet, at opplysningene som kommer frem i de ulike artiklene fortsatt er relevante. I lys av de nyeste sakene vil også eldre oppslag være relevante. Nemnda viser til at A fremdeles er aktiv innenfor det samme turoperatørmarkedet. Dette er forhold som trekker i retning av at søketreffene a), b), c) og d) ikke skal slettes.
Nemnda er enig med Datatilsynet i at omtale av saker som gjelder straffeforfølgning av personer som framsetter trusler mot journalister er relevante over lengre tid, da slike saker har en sterk side til ytringsfriheten. A ble domfelt i 2014 for å ha opptrådt plagsomt og hensynsløst overfor journalister i et forsøk på å påvirke hva pressen skrev om ham. Nemnda legger til grunn at allmennheten har en betydelig interesse i å få informasjon om slik opptreden mot mediene.
Når det gjelder søketreff f) leder det til en nyhetsartikkel fra 2013 som omtaler at As selskap, turoperatørselskap1 er under etterforskning for brudd på reglene om reisegaranti, etter anmeldelse fra Reisegarantifondet. Den aktuelle etterforskningen utgjør deler av det sakskomplekset som senere ble behandlet i retten og A ble dømt for i 2014. Det er derfor også fortsatt relevant.
Søketreff g) leder til en artikkel fra 2003. Artikkelen omtaler at A, som tidligere innehaver av turoperatørselskap 2, saksøkte avis 1 for 15,5 millioner kroner fordi selskapet gikk konkurs etter å ha fått negativ omtale i avisen. Nemnda deler ikke Datatilsynets vurdering av at dette søketreffet fortsatt er aktuelt. Søketreffet tilfører ikke noe nytt sammenholdt med de øvrige søketreffene som er gjenstand for vurdering i denne saken. Den som foretar et søk i Google på As navn, vil fortsatt få tilgang til mye informasjon som viser at han har hatt et anstrengt forhold til journalister og massemedier. Vurdert på denne bakgrunn kan en 17 år gammel artikkel som omtaler et saksanlegg mot en avis derfor vanskelig sies å ha særlig offentlig interesse lenger. Og selv om den aktuelle artikkelen, som Datatilsynet helt riktig påpeker i sin vurdering, ikke inneholder uriktig informasjon, er nemnda likevel av den oppfatning at informasjonsverdien av denne artikkelen svekkes ytterligere ved at utfallet av saken ikke er omtalt.
Er opplysningene korrekte og oppdaterte?
Dette vurderingstemaet dekker Artikkel 29-gruppens kriterier nr. 4 og 7. Det følger av personvernforordningen 5 nr. 1 bokstav d at personopplysninger skal «være korrekte og om nødvendig oppdaterte».
Nemnda legger til grunn at de publiserte artiklene har en korrekt gjengivelse av saksforholdet og dommen mot A, samt foranledningen til den. At A er uenig i domfellelsen og mener at retten har tatt feil, kan etter nemndas vurdering ikke tillegges vekt i og med at dommen er rettskraftig. At A eventuelt har tatt skritt for å få saken gjenopptatt, endrer heller ikke dette. Hensynet til korrekte og oppdaterte opplysninger er derfor ikke et forhold som tilsier at søketreffene til artiklene skal slettes.
Er opplysningene sensitive eller på annen måte belastende?
Dette vurderingstemaet omhandler Artikkel 29-gruppens kriterier nr. 6, 8 og 13. Opplysningene søketreffene leder til omfattes av personvernforordningen artikkel 10 som i utgangspunktet setter forbud mot behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Dette er et forhold som i utgangspunktet tilsier at søketreffet skal slettes, jf. G.C. & Others v CNIL, avsnitt 67.
A har vist til at søketreffene oppleves svært belastende og at søketreffene er til hinder for at han kan starte virksomhet, uansett bransje, at det har hindret han i å få opprettet bankkonto, samt i å delta på workshops i utlandet. Det er imidlertid uttrykkelig sagt av EU-domstolen i Google Spain og Google at retten til å bli glemt ikke er betinget av at de aktuelle personopplysningene har medført negative konsekvenser («skader») for den registrerte. Dette er også klargjort i Artikkel 29-gruppens retningslinjer:
«There is no obligation for the data subject to demonstrate prejudice in order to request de-listing, in other words prejudice is not a condition for exercising the right recognized by the CJEU. However, where there is evidence that the availability of a search result is causing prejudice to the data subject, this would be a factor in favour of de-listing.»
Det er med andre ord ikke en forutsetning for sletting av søketreffene at behandlingen av de aktuelle personopplysningene har hatt negative konsekvenser for den registrerte eller hans familie. Dersom det er tilstrekkelige holdepunkter for slike konsekvenser, vil det klart nok være et moment som trekker i retning av at den registrerte skal gis medhold i kravet om sletting. For spørsmålet om hvilke konsekvenser behandlingen faktisk har hatt, må det kunne legges til grunn en mer objektiv vurdering basert på sakens faktum. Nemnda anser det som sannsynlig at A i ulike sammenhenger har blitt konfrontert med de opplysningene som fremkommer av gamle nyhetsartikler ved søk på hans navn, og at han opplever dette som en stor belastning. Det må videre antas at denne belastningen vil bli redusert dersom søketreffene slettes slik at artiklene blir mindre tilgjengelige på nettet. I den interesseavveiningen som skal foretas er dette et moment som trekker i retning av at søketreffene skal slettes.
I hvilken sammenheng ble opplysningene opprinnelig publisert?
Dette vurderingsmomentet dekker artikkel 29-gruppens kriterier nr. 10 og 11. De opprinnelige opplysningene i søketreff a), b), c) og d) ble publisert i 2014 som nyhetsartikler i flere nettaviser og omtaler As rolle som hovedperson i en straffesak hvor han blant annet ble dømt for trusler og grove bedragerier. De opprinnelige opplysningene i søketreff f) ble publisert i en nyhetsartikkel fra 2013 og omhandler hans turoperatørvirksomhet. Søketreff g) leder til en nyhetsartikkel fra 2003 som omtaler et erstatningskrav han selv fremmet. A hadde all grunn til å forvente at dette var forhold som ville få mediedekning og som ville bli omtalt i offentligheten. Selve publiseringen av alle disse nyhetsartiklene skjedde i journalistisk øyemed og omfattes av journalistunntaket i personopplysningsloven § 3. Selv om søkemotorenes behandling av personopplysninger adskiller seg fra, og representerer noe i tillegg til, den behandling av personopplysninger som gjøres av den som publiserer en nyhetsartikkel på en internettside, så vil det forhold at den opprinnelige publiseringen er skjedd i journalistisk øyemed være et moment som tilsier at søketreffet ikke skal slettes. Hvor sterkt dette hensynet gjøre seg gjeldende, vil imidlertid avhenge av en rekke ulike forhold, jf. gjennomgangen ovenfor med hensyn til hvor lang tid som er gått siden publiseringen, om de publiserte opplysningene er korrekte og oppdaterte, osv.
Samlet vurdering
Som redegjort for ovenfor, vil ikke enkeltkriterier i seg selv kunne være avgjørende. Vekten av det enkelte kriterium vil også variere ut fra faktumet i den aktuelle saken. Det må derfor foretas en samlet vurdering av alle de momentene som inngår i interesseavveiningen.
Nemnda har kommet til at A gis medhold i sitt krav om sletting av søketreff g). For nemnda har det vært avgjørende at dette søketreffet viser til en artikkel som er svært gammel sammenlignet med de øvrige søketreffene som denne saken gjelder. I tillegg kommer at søketreffet ikke gir informasjon av betydning utover det som følger av de øvrige søketreffene som Google fortsatt vil ha rett til å presentere i den strukturerte oversikten over informasjon som framkommer ved et navnesøk på A. I en slik situasjon må nemnda falle tilbake på EU-domstolens presumsjon om at den registrerte har rett til å få søketreffet slettet.
Når det gjelder de øvrige søketreffene, slutter nemnda seg til de vurderinger som Datatilsynet har gjort vedrørende avveiningen mellom hensynet til personvern og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten. A gis ikke medhold i sitt krav om sletting av disse søketreffene.
Vedtaket er enstemmig.
Vedtak
Datatilsynets vedtak opprettholdes for søketreffene a), b), c), d), e) og f). Google pålegges å slette søketreff g).
Oslo, 16. juni 2020
Mari Bø Haugstad
Leder