Home

Vedtak 2014

PVN-2014-25 Tilgang på tvers av virksomhetsgrenser

Klage på Datatilsynets vedtak om at direktetilgang til helseopplysninger må avsluttes, jf helseregisterloven § 13

Nemnda vurderte tilgangen som Drammen Helsehus hadde til opplysninger i VVHF. Tilgangen måtte vurderes etter det lovverk som gjaldt da klagen kom inn. Datatilsynet har konkludert med at tilgangen innebar en tilgang på tvers av virksomhetsgrenser i strid med den gamle helseregisterloven § 13. Personvernnemnda er enig i denne vurderingen. Gammel helseregisterlov ble erstattet av ny helseregisterlov (LOV-2014-06-20-43) og ny pasientjournallov (LOV-2014-06-20-42) fra 1. januar 2015. Samtidig ble den ikke-gjeldende helseinformasjonssikkerhetsforskriften opphevet, og forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter (FOR-2014-12-17-1757) gjort gjeldende. Nemnda er av den oppfatning at sistnevnte forskrift kan være hjemmel for praksisen. Nemnda finner grunn til å påpeke at Datatilsynet ikke har veiledet VVHF og Drammen Helsehus slik at de kunne innrette sin praksis etter den nye forskriften fra ikrafttredelse. Slik nemnda ser det er klager nå i en posisjon til å innrette sin praksis etter gjeldende lov og forskrift. Personvernnemnda må imidlertid avgjøre saken på grunnlag av det lovverk som forelå da saken kom inn, og må derfor avsi et vedtak som ikke tar klagen til følge.

PVN-2014-24 Unilabs Norge AS

Klage på Datatilsynets vedtak om pålegg vedrørende uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom leverandørs fjerntilgang

Dissens. Flertallet kom til at ulovfestede grunnleggende personvernprinsipper tilsier varsling av avvik til de registrerte. Flertallet konkluderte videre med at kollektiv varsling er tilstrekkelig i denne saken.

PVN-2014-23 Sørlandet sykehus

Klage på Datatilsynets vedtak om pålegg vedrørende uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom leverandørs fjerntilgang

Dissens. Flertallet kom til at ulovfestede grunnleggende personvernprinsipper tilsier varsling av avvik til de registrerte. Flertallet konkluderte videre med at individuell varsling er nødvendig i denne saken.

PVN-2014-22 Vestre Viken HF

Klage på Datatilsynets vedtak om pålegg vedrørende uautorisert uthenting av helseopplysninger gjennom leverandørs fjerntilgang

Dissens. Flertallet kom til at ulovfestede grunnleggende personvernprinsipper tilsier varsling av avvik til de registrerte. Flertallet konkluderte videre med at kollektiv varsling er tilstrekkelig i denne saken.

PVN-2014-21 Norsk brannskaderegister

Klage på Datatilsynets vilkår i konsesjon

I Nyrebiopsiregistersaken PVN-2013-07 vurderte nemnda hvorvidt barn må samtykke på nytt når det fyller 16 år når foreldrene allerede har samtykket til behandling av barnets personopplysninger før det fylte 16 år. Spørsmålet ble også vurdert på generelt grunnlag. Nemnda er fortsatt av den oppfatning at et samtykke til å behandle personopplysninger bare kan bortfalle ved at samtykket trekkes tilbake. Ved at man setter et konsesjonsvilkår om det motsatte, at foreldrenes samtykke bortfaller ved barnets 16 årsdag og barnet må samtykke på nytt, setter tilsynet seg ut over grunnvilkårene i loven. Det foreligger ikke en rettslig adgang til å begrense samtykkekompetansen gjennom vilkår i en konsesjon.

PVN-2014-20 Anmodning om gjenåpning av saker

Begjæring om gjenåpning av saker

Klager begjærte gjenåpning av opprinnelige saker i Datatilsynet. Nemnda la til grunn at klager mente at nemnda skulle vurdere omgjøring av eget tiltak, jf. forvaltningsloven § 35, og vurderte om det forelå grunnlag for å omgjøre Datatilsynets vedtak som følge av mangelfull begrunnelse, samt om det var kommet nye momenter som tilsa omgjøring. Nemnda konkluderte med at det verken var mangelfull begrunnelse eller nye momenter og klagen ble avvist.

PVN-2014-19 Bergen Bydrift

Klage på Datatilsynets vedtak om behandlingsansvar

Problemstillingen i saken var plassering av behandlingsansvar for opplysninger i Mipps og Mowic. Nemnda viste til forarbeider og juridisk teori som begge legger til grunn at den behandlingsansvarlige er den som har bestemmelsesrett over personopplysningene og den elektroniske behandlingen av disse. Nemnda viste også til tidligere avgjørelser i nemnda, herunder PVN-2007-01. Nemnda la til grunn at det er Mesta og Trafikketaten som har initiert installasjonen, kjøpt løsningen og som mottar opplysningene og bestemmer over bruken av disse, og at BBs kjøretøy utelukkende er instrument for Mestas og Trafikketatens automatiserte datafangst. Nemnda konkluderte med at Mesta og Trafikketaten er nærmest til å være behandlingsansvarlig for opplysninger som behandles i systemene Mipps og Mowic.

PVN-2014-18 Sletting av personopplysninger i personalmappe

Klage på Datatilsynets avslag om sletting av dokumenter i personalmappe

Personvernnemnda vurderte om dokumentene skulle slettes etter personopplysningsloven § 28 første ledd. Nemnda kom til at dokumentene fortsatt kunne lagres i samsvar med det opprinnelige formålet. Videre vurderte nemnda § 28 tredje ledd. Nemnda fant at opplysningene kunne være belastende, konkluderte med at man ikke behøvde å ta stilling til om de er «sterkt belastende» da slettingsvilkårene uansett ikke var oppfylt. Sletting ville ikke være forsvarlig ut fra kommunens behov som arbeidsgiver og tjenesteyter.

PVN-2014-17 Sletting av avisartikler

Klage på Datatilsynets avslag på krav om sletting av publiserte artikler fra aviser og nettsteder

Nemnda hadde forståelse for at det kan være belastende å bli omtalt i avisen, samt oppleves som urettferdig at den frifinnende dom ikke omtales, men nemnda kom til at slike artikler må sies å ligge innenfor «journalistisk formål». Personvernnemnda konkluderte med at avisartikler og nettartikler faller inn under avgrensningen i personopplysningsloven § 7 slik at blant annet personopplysningsloven kapittel II ikke kommer til anvendelse. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt.

PVN-2014-15 Trondheim kommune

Klage på Datatilsynets beslutning om ikke å fatte vedtak om sletting av en tilrettevisning i personalmappen

Datatilsynet hadde veiledet kommunen om pliktene som følger av personopplysningsloven § 28 og vist til at arkivloven ikke inneholder et pålegg om at arbeidsgivere skal arkivere enhver tilrettevisning i ubegrenset tid. Tilsynet avsto imidlertid fra å fatte vedtak om sletting, med henvisning til at det er den behandlingsansvarlige som selv skal foreta en nødvendighetsvurdering etter personopplysningsloven § 28 og det er virksomheten selv som har best forutsetninger for å vurdere dette. Personvernnemnda kom til at sakens prinsipielle karakter tilsa at Datatilsynet bør realitetsbehandle saken.

PVN-2014-14 Kjennemerkegjenkjenningssystemer

Klage på Datatilsynets vedtak om at Statens vegvesen må gi informasjon om behandlingen til fører og eventuelle passasjerer i kjøretøyet ved bruk av skilting

Personvernnemnda forsto det slik at fører og passasjer ikke avbildes eller gjenkjennes av bildet som tas av kjøretøyets kjennemerke. Så lenge bilfører (og passasjer) ikke identifiseres, skjer det kun en behandling av informasjon om registrert bileier. Personvernnemnda kan derfor ikke se at personopplysningsloven § 19 er anvendelig i denne situasjonen. Det er dermed ikke påkrevet med informasjon så lenge det ikke behandles personopplysninger om fører eller passasjer. Nemnda konkluderte med at skilt 558 uten underskilt er tilstrekkelig markering av de faste installasjonene.

PVN-2014-13 Sandnes taxi

Klage på Datatilsynets vedtak om begrensning i kameraovervåking etter kontroll hos Sandnes Taxi

Personvernnemnda var i resultatet og det vesentlige enige med Datatilsynet. Kontinuerlig kameraovervåking dagtid og natt-tid i taxi er et uproporsjonalt tiltak. Nemnda sluttet seg til Datatilsynets resonnement.

PVN-2014-12 Stavanger taxi

Klage på Datatilsynets vedtak om begrensning i kameraovervåking etter kontroll hos Stavanger Taxi

Personvernnemnda var i resultatet og det vesentlige enige med Datatilsynet. Kontinuerlig kameraovervåking dagtid og natt-tid i taxi er et uproporsjonalt tiltak. Nemnda sluttet seg til Datatilsynets resonnement.

PVN-2014-11 Gjensidige

Klage på Datatilsynets vedtak om overtredelsesgebyr for Gjensidige Forsikring for å ha innhentet sensitive personopplysninger, gjennom blant annet skjult observasjon og skjult videopptak av privatperson, uten at det forelå behandlingsgrunnlag

Personvernnemnda vurderte det slik at rapport fra skjult observasjon og skjult filming alltid må vurderes konkret og individuelt i den enkelte sak, og kom til at dette var forholdsmessige tiltak i den aktuelle saksutredningen og ble ikke utført på utilbørlig måte. Etter en konkret helhetsvurdering forelå det behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven § 8 f) og § 9 e). Overtredelsesgebyr bortfalt.

PVN-2014-10 Telenors lagring av destinasjons-IP

Klage på Datatilsynets vedtak om opphør av lagring av destinasjons-IP hos Telenor

Personvernnemnda konkluderte med at Telenor kan fortsette med å lagre destinasjons-IP for mobil som et sikkerhetstiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for å sørge for tilfredsstillende sikkerhet i mobilnettet. Lagringsplikten er minst tre måneder.

PVN-2014-09 Kanvas

Klage på Datatilsynets vedtak om innsyn i foreldreklager i barnehage

Personvernnemnda vurderte innsyn, jf. personopplysningsloven § 23, 1. ledd bokstav f) som gjør unntak i retten til innsyn som «det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om, herunder hensynet til den registrerte selv». Nemnda kom til at Kanvas hadde tilrettelagt for innsyn og faktisk oppfylt innsynsretten, så langt det går uten å røpe avsenders identitet.

PVN-2014-08 Fjell kommune

Klage på Datatilsynets beslutning om ikke å ilegge overtredelsesgebyr etter personopplysningsloven § 46

Personvernnemnda kom til at det skal ilegges overtredelsesgebyr i saken, jf. personopplysningsloven § 46. Datatilsynet kom til at det ikke skulle ilegges overtredelsesgebyr til tross for at tilsynet konkluderte med at spredningen av personopplysningene var et brudd på personopplysningsloven. Personvernnemnda vurderte lovbruddets alvorlighetsgrad annerledes enn Datatilsynet. Regelbruddet bar preg av grov systemsvikt og fremsto som forsettlig eller grov uaktsom. Overtredelsen krenket grunnleggende personverninteresser for en større krets av personer og krenkelsen har medført utlevering av følsomme personopplysninger. Saken ble sendt tilbake til Datatilsynet for utmåling av gebyr.

PVN-2014-07 Schibsted Payment

Klage på Datatilsynets manglende realitetsbehandling av sak

Klager påklaget Datatilsynets behandling av sak vedrørende personopplysninger behandlet av Schibsted Payment (som driver betalings- og påloggingstjenesten SPiD) i forbindelse med elektronisk abonnement på Stavanger Aftenblad. Personvernnemnda kom til at Datatilsynets behandling av saken hadde vært tilstrekkelig og forsvarlig i samsvar med forvaltningsloven.

PVN-2014-06 Kameraovervåkning

Klage på Datatilsynets beslutning om å avslutte sak etter veiledning, uten videre saksbehandling

Personvernnemnda vurderte om Datatilsynets behandling av saken var tilstrekkelig og forsvarlig i samsvar med forvaltningsloven. Nemnda kom til at tilsynet har veiledet klager om dette temaet i tilstrekkelig grad til å kunne fastslå at saken var forsvarlig behandlet og for klager til å forstå reglene på området. Personvernnemnda kom til at Datatilsynet hadde oppfylt sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.

PVN-2014-04 Post i butikk

Klage på Datatilsynets vedtak om plassering av behandlingsansvar for kameraovervåking av post i butikk

For så vidt gjaldt spørsmålet om behandlingsansvar for finansielle tjenester i PIB, ga nemnda klager medhold i at butikken er behandlingsansvarlig. For så vidt gjaldt vurderingen etter personopplysningsforskriften § 8-4 annet og tredje ledd av om butikk med PIB-tjenester anses som postlokale, ble klagen ikke tatt til følge. Det ble vist til resonnementet i PVN-2013-21. Særlige behov etter § 8-4 sjette ledd ble ikke vurdert.

PVN-2014-03 Husbanken

Klage på Datatilsynets avslag om å gi konsesjon til kontrollformål

Nemnda vurderte hvorvidt samtykke til innhenting av opplysninger er en betingelse for å få behandlet en bostøttesøknad, jf. bostøttelovens § 8. I dette spørsmålet delte nemnda i et flertall og et mindretall. Flertallet konkluderte med at man har krav på å få behandlet søknad om bostøtte uten å ha avgitt samtykke som omtalt i bostøtteloven § 8 annet ledd. Nemnda vurderte deretter hvorvidt Husbanken trenger konsesjon til å gjennomføre etterfølgende kontroll av hvorvidt vilkårene for bostøtte var oppfylt. Nemnda konkluderte med at det er hjemmel i bostøtteloven og at det ikke kreves konsesjon, jf. personopplysningsloven § 33 femte ledd. Når det gjelder innhenting av informasjon fra en tredjepart uten søkers samtykke, er nemndas flertall kommet til at Husbanken ikke har adgang til dette. Dissens 4-3. Klagen ble tatt delvis til følge.

PVN-2014-02 NORHIV

Klage på Datatilsynets avslag på konsesjon til nasjonalt kvalitetsregister for HIV

Personvernnemnda viste til PVN-2013-28 NOKBIL og påpekte at landsomfattende helseregistre med mange opplysninger om den enkelte registrerte er spesialregulert i helseregisterloven § 8. Man kan derfor ikke omgå denne bestemmelsen ved å bruke helseregisterloven § 5 om konsesjon. Det fremgår av forarbeidene at det har vært lovgivers intensjon at slike registre skal opprettes i henhold til forskrift, noe som gir høringsprosess og transparens i behandlingen. Klagen førte ikke frem.

PVN-2014-01 Skan-Kontroll

Klage på Datatilsynets pålegg om databehandleravtaler og informasjonssikkerhet, samt ileggelse av overtredelsesgebyr

Skan-Kontroll påklaget avslag på konsesjon for analyse- og varslingstjeneste, samt vedtakspunktene 1, 2, 5, 6 og 7 i Datatilsynets vedtak. Personvernnemnda kom til at konsesjon ikke kunne innvilges på bakgrunn av innsendt materiale. Videre ga nemnda sin tilslutning til Datatilsynets vedtak 1, 2 og 5. Nemnda ga klager medhold i klagen over punkt 6. For så vidt gjaldt punkt 7 kom nemnda til at Datatilsynet måtte foreta en fornyet vurdering av overtredelsene og gebyrets størrelse.