Home

PVN-2014-09 Kanvas

Datatilsynets referanse: 
12/00838-15/YMA

Personvernnemndas avgjørelse av 2. desember 2014 (Eva I E Jarbekk, Arve Føyen, Nina Melsom, Marta Ebbing, Ann R Sætnan, Gisle Hannemyr)

1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på tilsynets vedtak om innsyn i foreldreklager i en Kanvas-barnehage.

2 Saksgang

Den 17. november 2012 fattet Datatilsynet vedtak om å få utlevert de to foreldreklagene som stiftelsen Kanvas ikke fant å kunne utlevere til klager etter personopplysningsloven. I brev av
14. desember 2012 oversendte Stiftelsen Kanvas dokumentene til Datatilsynet. Det ble videre informert om at klager hadde sagt opp sin stilling med virkning fra 1. desember. Den 28. august 2013 besluttet Datatilsynet ikke å forfølge saken videre, fordi det var inngått forlik i arbeidstvisten og klager hadde sagt opp sin stilling. I brev datert 20. september 2013 anmodet Stopp JobbMobben («SJM») på vegne av sin klient om at saken ikke ble avsluttet. Det ble blant annet begrunnet med at klager kunne få bruk for dokumentene dersom hun må søke uføretrygd som følge av påført yrkesskade. Datatilsynet besluttet derfor å gjennomgå de aktuelle dokumentene for å vurdere om innsyn kunne gis.

Datatilsynet gjennomgikk de aktuelle foreldreklagene, og fattet 12. desember 2013 vedtak om at Kanvas hadde oppfylt innsynsretten, så langt det går uten å røpe avsenders identitet. Etter tilsynets vurdering er klagernes identitet beskyttet etter § 23, l. ledd bokstav f.

Datatilsynet har foretatt en ny vurdering av saken, men finner ikke grunnlag for å oppheve eller endre vedtaket som er påklaget.

Saken ble oversendt Personvernnemnda 3.4.2014, som mottok saken 11.4.2014. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 14.4.2014, med frist til uttalelse innen 7.5.2014. Det er ikke innkommet noen kommentarer fra klager.

3 Faktum

Datatilsynet har i brev av 20. januar 2014 mottatt en klage fra SJM, på vegne av en privatperson (klager). Klagen gjelder Datatilsynets vedtak av 12. desember 2013. Saken dreier seg om klagers krav om innsyn i to foreldreklager i barnehagen, der hun på klagetidspunktet arbeidet som pedagogisk leder. Foreldreklagene omhandler klager, og foreldrene har anmodet om å få være anonyme. Arbeidsgiver, stiftelsen Kanvas, har nektet innsyn i de to foreldreklagene, men har gitt muntlig informasjon om innholdet i klagene i et møte med klager. Stiftelsen Kanvas anførte prinsipalt at dokumentene ikke inneholder personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. l. Subsidiært anførte virksomheten at dokumentene er unntatt fra innsyn etter personopplysningsloven § 23, l. ledd bokstav f.

Det fremgår av redegjørelsen fra Kanvas at de har orientert klager om hovedinnholdet i de to aktuelle foreldreklagene, men at de fant å måtte respektere anmodningen fra foreldrene om å få være anonyme. Konsekvensen av dette er at Kanvas ikke har gitt innsyn i opplysninger i foreldreklagene, utover det som kan gis uten å røpe avsenders og barnets identitet. Klager mener informasjonen hun har mottatt er mangelfull, og mistenker at klagene i realiteten handler om forhold ved avdelingen. Dette begrunnes blant annet med at den tredje foreldreklagen hun fikk innsyn i omhandlet forhold ved avdelingen de dagene hun selv var sykemeldt og ikke gjaldt henne personlig. Dette tas til inntekt for at også de to andre foreldreklagene gjelder det samme. Klager ønsker innsyn for å få bekreftet sin mistanke. Klager er enig i at foreldrenes og barnas identitet er uvesentlig, men ønsker innsyn detaljene i klagene for å avklare om klagen er basert på rykter og uriktige opplysninger.

4 Klagers anførsler

Kanvas fremhever som viktig at foreldre må ha anledning til å be om at tilbakemeldinger ikke bringes videre, på en slik måte at det blir kjent hvem som har fremsatt disse. Noe annet vil kunne medføre at foreldre unnlater å gi tilbakemeldinger om kritikkverdige forhold. Det er særlig uholdbart i en barnehage, der barna selv ikke kan si i fra om hvordan de har det. I denne saken ba foreldrene eksplisitt om å få være anonyme, noe Kanvas fant å måtte respektere.

Det fremheves også at klager har brukt opplysningene hun har fått tilgang til på en måte som tilsier at unntaket kommer til anvendelse. Det ble avholdt et møte med henne den 15. august 2012 for å drøfte forhold knyttet til hennes arbeid som pedagogisk leder. På dette tidspunkt var det kommet inn tre foreldreklager. Den ene klageren hadde ingen motforestillinger mot at klager fikk lese klagen og hun fikk tilgang til den på møtet. Klagers ektemann har deltatt som støtteperson for henne på flere møter. Etter et møte tok han kontakt med foreldrekontakten på avdelingen for å forhøre seg om klagene. Foreldrekontakten reagerte negativt på å bli kontaktet på denne måten, og Kanvas tok derfor kontakt med klager og presiserte at opplysninger som kommer frem i personalmøter ikke kan brukes til å kontakte foreldrene. Foreldrekontakten ble allikevel kontaktet på nytt, og bedt om å videresende en e-post til de andre foreldrene i barnehagen. På bakgrunn av dette sendte Kanvas en e-post til klager der det ble presisert at foreldre i barnehagen ikke skal involveres i personalsaker.

Kanvas mener på bakgrunn av det overnevnte at hensynet til barna, og til barnas foreldre må gå foran hensynet til klager. Videre mener de at klager gjennom sin bruk av opplysninger har skadet Kanvas renomme overfor kunder som også tilsier at unntaket i§ 23, l. ledd bokstav f) kommer til anvendelse.

Kanvas mener at klagers anførsel om at oppsigelsen kom som en følge av foreldreklagene ikke stemmer. Oppsigelsen kom som et resultat av alvorlige mangler i hennes evne til å utføre arbeid som pedagogisk leder knyttet til organiseringen av arbeidet, personalledelse og hennes evne til å representere Kanvas utad overfor barnas foreldre. Kanvas anfører at dette har vært tema i tilbakemeldinger og tema for møter over lengre tid.

5 Datatilsynets vurdering

5.1 Den rettslige problemstillingen

Retten til innsyn for den registrerte er regulert i personopplysningsloven § 18. Etter bestemmelsens annet ledd bokstav a) kan den registrerte kreve at behandlingsansvarlig opplyser om hvilke opplysninger om den registrerte som behandles. Hensynet til kontradiksjon og kontroll med egne personopplysninger står her sterkt.

Unntaket fra retten til innsyn er regulert i personopplysningsloven§ 23. Den som nekter å gi innsyn må begrunne dette skriftlig med presis henvisning til unntakshjemmelen, jf 3 ledd. Stiftelsen Kanvas har vist til unntaksbestemmelsen i§ 23 l. ledd bokstav f), hvoretter retten til innsyn ikke omfatter opplysninger som det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om, herunder hensynet til den registrerte selv.

Adgangen til å unnta opplysninger etter dette alternativet er snever, noe som følger av en rent språklig forståelse av ordlyden, samt fremgår eksplisitt av Ot.prp. nr. 92 (1998-1999) side 122. Her heter det at "Vilkårene for å gjøre unntak i medhold av denne bestemmelsen er strenge, jf de kvalifiserte kravene som kommer til uttrykk i "åpenbare" og "grunnleggende".

Det som må vurderes i dette tilfellet er om det å gi klager innsyn i opplysninger om hvem som har klaget på henne vil komme i konflikt med foreldrenes krav på personvern eller andre åpenbare og grunnleggende interesser.

5.2 Klagers anførsler og Datatilsynets vurdering

Datatilsynet er enig med Kanvas i at det er viktig for en barnehage å legge til rette for at foreldre har muligheten til å varsle fra om forhold i barnehagen, uten å risikere at det blir avslørt hvem som har fremsatt klagen. Virksomhetens art gjør at dette hensynet veier ekstra tungt. Ansatte i barnehagen arbeider tett med barna, og tillitt til at barna blir ivaretatt på en trygg og omsorgsfull måte er avgjørende for en god barnehagedrift.

Dersom det gis innsyn i hvem som har fremsatt klagen kan det medføre at foreldre ikke tør gi tilbakemeldinger på forhold i barnehagen, i frykt for eventuelle konsekvenser dette kan få for dem selv og barnet. Hensynet til at det skal kunne varsles om kritikkverdige forhold, og hensynet til barnas beste anses i denne sammenheng for «åpenbare» og «grunnleggende» private interesser etter personopplysningsloven§ 23, l. ledd bokstav f. Dette taler etter tilsynets oppfatning for at innsynsretten kun gjelder i den utstrekning foreldrenes og barnas identitet ikke blir avslørt.

Klager hevder at de aktuelle foreldreklagene gjelder forhold ved avdelingen, og ikke knyttet seg til henne. Datatilsynet har lest gjennom klagene og kan bekrefte at de i stor grad er rettet mot forhold som gjelder klager. Vår oppfatning er derfor at Kanvas har foretatt en riktig vurdering av klagenes innhold. Klager sår også tvil om hvorvidt foreldrene faktisk har bedt om å få være anonyme, slik Kanvas hevder. Tilsynet kan i den sammenheng bekrefte til at ønske om fortrolighet blir presisert i foreldreklagene som Datatilsynet har hatt til gjennomlesning.

SJM er uenig i Kanvas’ fremstilling av at klager har brukt opplysninger hun har fått til å kontakte foreldre ved barnehagen. Denne påstanden fra Kanvas har ikke vært avgjørende for tilsynets vurdering av innsynskravet. Det avgjørende har vært foreldrenes ønske om konfidensialitet i de to foreldreklagene.

SJM er uenig i Kanvas’ anførsel om at oppsigelsen av klager ikke kom som et resultat av foreldreklagene. Datatilsynet kan ikke se at det er grunn til å betvile Kanvas’ forklaring, og kan ikke se at SJMs anførsel kan føre til at det skal gis innsyn utover det som allerede er gitt. Hvorvidt oppsigelsen var gyldig eller ikke, er et arbeidsrettslig spørsmål som ikke Datatilsynet skal vurdere.

Klager anfører også at dersom klager ender som ufør vil en positiv avklaring om at klagene ikke er rettet mot henne ha betydning. Videre anføres det at en positiv avklaring kan belyse bakgrunnen for en eventuell posttraumatisk stresslidelse. Datatilsynet kan vanskelig vurdere betydningen dette vil ha for klager, men kan ikke se at betydningen for klager er et relevant argument for innsyn etter personopplysningsloven.

Etter Datatilsynets vurdering har Kanvas derved oppfylt innsynsretten, så langt det går uten å røpe avsenders identitet som er beskyttet etter § 23, l. ledd bokstav f. Hensynet til kontradiksjon synes derfor som godt nok ivaretatt.

5.3 Datatilsynets konklusjon

Det avgjørende for Datatilsynet vurdering i denne saken har vært å veie hensynet til anonym varsling, og de aktuelle foreldrenes forventning om anonymitet opp mot klagers ønske om mer innsyn enn det som er gitt under møte med Kanvas. Datatilsynet fastholder konklusjonen om at klager ikke får innsyn i de to foreldreklagene utover det hun allerede har fått. Kanvas har oppfylt sin plikt til å gi innsyn i henhold til personopplysningsloven § 18, jf § 23.

6 Personvernnemndas merknader

Personvernnemnda har vurdert saken og argumentene som anføres for og mot innsyn, jf personopplysningsloven § § 23, l. ledd bokstav f) som gjør unntak i retten til innsyn som «det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om, herunder hensynet til den registrerte selv». Terskelen er høy og det er en skjønnsmessig bestemmelse. I Ot prp nr 92 (1998-99) uttales det at

Offentlighetsloven § 6 inneholder en rekke bestemmelser om unntak fra offentlighet på bakgrunn av offentlige og private interesser. Disse unntakene kan være veiledende også i forhold til bokstav f. Som nevnt under merknaden til første ledd bokstav a, vil imidlertid den konkrete vurderingen ofte falle annerledes ut ved anvendelsen av personopplysningsloven enn ved anvendelsen av offentlighetsloven i og med at innsynsretten etter personopplysningsloven for en stor del knytter seg til innsyn i eller varsling om opplysninger om en selv.

Etter nemndas syn har Kanvas tilrettelagt for innsyn og faktisk oppfylt innsynsretten, så langt det går uten å røpe avsenders identitet. Nemnda er enig i Datatilsynets begrunnelse i denne saken.

7 Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Oslo, 2. desember 2014

Eva I E Jarbekk
Leder