Klager mente at det ikke vil være saklig behov for kredittvurdering ved opprettelse av inkassosak på lave beløp. Nemnda var enig med Datatilsynet. Det avgjørende for nemnda var at det foreligger en bransjenorm som fastslår at man som hovedregel kan kredittvurdere ved registrering av nytt inkassokrav. Årsaken til kredittvurderingen på dette punktet er at man skal vurdere om kreditor kan/bør velge å ikke fortsette saken. Etter nemndas syn foreligger det da saklig behov nærmest uavhengig av beløpets størrelse.

Klager anførte at det påståtte erstatningskravet ikke var den reelle grunnen til at advokaten foretok kredittvurdering av ham. Klager mente at kredittvurderingen ble foretatt for å bruke opplysningene om hans økonomi i en pågående tvist mellom advokatens klient og klagers kone. Nemnda var enig i Datatilsynets vurdering. Det forelå saklig behov for kredittvurderingen av klager idet det nærmet seg foreldelse for giftsaken mot klager og det fremsto ikke unaturlig å vurdere sivilrettslige skritt. Etter nemndas syn bør terskelen for å kredittvurdere i slike forhold være lave. Nemnda kom også til at Datatilsynet hadde oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17.

Det ligger dokumenter i kommunens sakssystem hvor klager er betegnet som “psykisk syk” og med “unormale personlighetstrekk”. Kommunen er dømt til å betale erstatning til klager i lagmannsretten og lagmannsretten la til grunn at klagers sykdom og uføretrygding var et resultat av kommunens håndtering av denne saken. Nemnda kom til at når det er blitt avsagt dom med et slikt innhold så bør Datatilsynet, for å sikre forsvarlig saksbehandling og resultat, undersøke hva som har skjedd og hva kommunen har gjort. Unnlatt tilsyn var således en saksbehandlingsfeil i denne saken. Klagen ble tatt til følge.

Saken har endret saksnummer til PVN-2011-06.

Datatilsynet har avvist saken fordi tilsynet er av den oppfatning at kredittvurderingen omfattes av unntaket i personopplysningsloven § 7. Klager anfører at han ikke skulle vært kredittvurdert av Mastiff TV. Det stemmer at han har vært daglig leder i firmaet, men det var på et tidligere tidspunkt. Personvernnemnda var enig med Datatilsynet i at journalister kan innhente kredittopplysninger i forbindelse med journalistisk arbeid. Etter nemndas syn kan det være høyst relevant for en journalist som gjør research til et tv-program å innhente opplysninger ikke bare om nåværende ledelse i et foretak. Klagen ble ikke tatt til følge.

Klager anfører personopplysningsloven § 23 f som grunnlag for å frita klager fra å utlevere dokumenter i saken til andre enn de en ser seg tjent med. Personvernnemnda er enig med Datatilsynet i at Datatilsynets rett reguleres av § 44 og dette er en rett til å kreve opplysninger som gjelder uten unntak og uten hinder av taushetsplikt. Klagen ble ikke tatt til følge.

I sak PVN-2009-08 CoCa-banken, behandlet Personvernnemnda spørsmålet om avslag på søknad om konsesjon til å behandle personopplysninger til forskning, samt varsel om vedtak om sletting/anonymisering. Personvernnemnda kom til at Datatilsynets vedtak skulle opprettholdes. Datatilsynet fattet deretter endelig vedtak om at UiO skal “slette eller anonymisere” opplysningene. Datatilsynet henstilte om at opplysningene ble slettet og ikke anonymisert. UiO påklaget dette vedtaket. Personvernnemnda fant at Datatilsynets siktemål med vedtaket oppfylles ved at dataene anonymiseres. En anonymisering kan skje ved at nøkkelen mellom person og prøver slettes, slik at det ikke beholdes noen kobling som åpner for å finne tilbake til fødselsnummeret eller person. Anonymisering vil tillate at pågående doktorgradsstudier kan fullføres. Klagen ble ikke tatt til følge.

Saken gjelder en påstand om at det er registrert feilaktige opplysninger om klager i politiets strafferegister og at klager ikke har fått innsyn i samtlige opplysninger som er registrert om vedkommende. Nemnda kom til at saken ble tilstrekkelig opplyst og Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17 og sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.

Datatilsynet og NAV er uenige om rekkevidden av unntaket i personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav a. Klager mener at personopplysningsloven § 20 annet ledd bokstav a, sammenholdt med folketrygdloven § 21-4, jf. § 21-4 bokstav c hjemler unntak fra informasjonsplikten som følger av personopplysningsloven § 20 første ledd. Personvernnemnda kom til at en naturlig forståelse av ordlyden i folketrygdloven § 21-4c 4.ledd tilsier at hovedregelen om informasjonsplikt skal gjelde her. Det er uttrykkelig henvist til informasjonsplikten i personopplysningsloven i § 21-4c 4. ledd, og det er bare gjort unntak for de forhold som er regulert i folketrygdlovens § 21-4b.

Klagen gjaldt forhold knyttet til klagers advokat, blant annet manglende og mangelfull bistand. Personvernnemnda vurderte hvorvidt Datatilsynet hadde oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17 og veiledningsplikt i forvaltningsloven § 11. Nemnda kom til at Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt og veiledningsplikt i denne saken.