Home

PVN-2009-23 Opplysninger i politiets registre

Datatilsynets referanse: 
04/00455-19/MAB

Personvernnemndas avgjørelse av 24. mars 2010 (Eva I. E. Jarbekk, Arve Føyen, Tom Bolstad, Leikny Øgrim, Ann R Sætnan, Jostein Halgunset, Michal Wiik Johansen)

1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på tilsynets avvisningsvedtak. Saken gjelder en påstand om at det er registrert feilaktige opplysninger om klager i politiets strafferegister og at klager ikke har fått innsyn i samtlige opplysninger som er registrert om vedkommende.

2 Saksgang

Datatilsynet har mottatt en rekke henvendelser fra klager siden 9.3.2004. Henvendelsene gjaldt ønske om bistand for å få innsyn i opplysninger registrert om vedkommende i politiets registre.

Datatilsynet sendte en henvendelse til vedkommendes politidistrikt med anmodning om å gi klager innsyn i egne opplysninger. Politiet besvarte Datatilsynets henvendelse med at klager ikke har blitt nektet innsyn. Datatilsynet avsluttet derfor saken 1.7.2004.

Klager tok på nytt kontakt med Datatilsynet 3.7 og 5.7.2004. Klager anførte at han ikke hadde fått en ordentlig oversikt over det som var registrert om ham hos politiet, samt at opplysningene registrert der ikke var korrekte.

Datatilsynet besvarte henvendelsene 28.9.2004 og viste til tidligere korrespondanse med politidistriktet der det fremgikk at klager hadde fått innsyn samt et tilbud om å få mer utfyllende opplysninger. Datatilsynet påpekte at det ikke kunne ta stilling til sannhetsgehalten i opplysningene og at dette måtte han ta opp med politiet.

Klager tok kontakt med Datatilsynet 28.4.2005. Han anførte at personopplysninger registrert hos politiet ikke var korrekte, men skyldtes en konflikt mellom klageren og en person ved vedkommende politikammer.

Datatilsynet henvendte seg til politidistriktet 10.5.2005 og anmodet om at det skulle foretas en vurdering av hvorvidt opplysningene registrert om klageren var riktige. Uriktige opplysninger ble anmodet slettet.

Datatilsynet mottok svar fra politidistriktet 18.5.2005 med bekreftelse av opplysningenes riktighet samt vedlagt dokumentasjon i saken. Datatilsynet tilskrev klager 3.6.2005 og viste til politiets redegjørelse.

Klager tok kontakt med Datatilsynet 10.6.2005 hvor det ble fremsatt en rekke påstander om hvorfor opplysningene registrert hos politiet ikke var korrekte.

Datatilsynet svarte 28.6.2005 at avgjørelsen om å avslutte saken ble opprettholdt og veiledet om klageadgangen til Personvernnemnda. Det ble ikke klaget.

Klager tok kontakt med Datatilsynet 1.9.2009. Klager viste til saken fra 2004/2005 og ba om at den ble gjenopptatt. Datatilsynet avviste anmodningen om gjenopptakelse i e-post av 20.11.2009 da Datatilsynet ikke kunne se at det var fremkommet nye opplysninger i saken.

Klager besvarte Datatilsynets e-post samme dag. Datatilsynet tolker svaret som en klage over avvisningsavgjørelsen.

Personvernnemnda mottok saken 30.11.2009, som ble oversendt fra Datatilsynet 27.11.2009. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 3.12.2009, med frist til uttalelse innen 18.12.2009. Brevet kom i retur. Personvernnemnda sendte da brevet per e-post til klager 16.12.2009 med utsatt frist til å komme med kommentarer til 5.1.2010. Klager besvarte e-posten 17.12.2010 med vedlegg. Videre kom en ny e-post fra klager 10.1.2010, hvor klager hadde noen ytterligere kommentarer til saken.

3 Faktum

I denne saken mener klager at det står ukorrekte opplysninger om ham registrert i politiets registre. Bakgrunnen for dette oppgis av klager å være en personlig konflikt mellom klager og en ansatt hos politiet. Videre mener klager at han ikke har fått tilfredsstillende innsyn i opplysningene om seg selv.

4 Klagers anførsler

Klager påklager Datatilsynets avvisningsvedtak. Klager anfører for det første at han ikke har fått innsyn i opplysningene på en tilfredsstillende måte. For det annet anfører han at de registrerte opplysningene er feilaktige.

5 Datatilsynets vurdering

Datatilsynet viser til at et forvaltningsorgan har alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde, jf forvaltningsloven § 11. Videre følger det av forvaltningsloven § 17 at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Hvor langt utredningsplikten går, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, det skal blant annet vurderes om ressursbruken står i forhold til sakens alvorlighetsgrad.

Datatilsynet har ikke kompetanse til å vurdere hvorvidt personopplysninger som fremgår av det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret er korrekte. Datatilsynet kan heller ikke vurdere hvorvidt de lokale politidistrikters registrering av personopplysninger er korrekt. Hvilke saker som skal føres inn i registeret er regulert i lov om strafferegistrering av 11.6.1971 nr 52.

Datatilsynet viser til at klager har vært i kontakt med, og fått veiledning fra, både sitt lokale politidistrikt og spesialenheten for politisaker.

For så vidt gjelder spørsmålet om manglende innsynsrett, tok Datatilsynet gjentatte ganger kontakt med politidistriktet og fikk bekreftet at klager hadde fått innsyn samt veiledning i forbindelse med innsyn.

Spørsmålet om hvorvidt opplysninger registrert i politiets registre er korrekte, ligger utenfor Datatilsynets kompetanseområde. Datatilsynet anser å ha oppfylt sin veiledningsplikt i denne saken.

6 Personvernnemndas merknader

I denne saken er det et avvisningsvedtak fra Datatilsynet som er blitt påklaget. Saken er blitt avvist fordi Datatilsynet ikke har kompetanse til å ta stilling til hvorvidt opplysninger registrert i politiets registre er korrekte. Når det gjelder spørsmålet om innsyn, anser Datatilsynet å ha oppfylt sin plikt til å opplyse saken og veilede klager.

Personvernnemnda skal ta stilling til hvorvidt saksbehandlingen hos Datatilsynet har vært forsvarlig. Nærmere bestemt skal Personvernnemnda vurdere hvorvidt Datatilsynets veiledningsplikt ble oppfylt, jf forvaltningsloven § 11, og om saken ble tilstrekkelig opplyst og Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17.

Datatilsynet har foretatt undersøkelser i form av omfattende korrespondanse med klager og politikammeret. Datatilsynet fulgte også opp etter nye henvendelser fra klager med ytterligere veiledning om temaet, samt adekvat oppfølgning mot vedkommende politidistrikt. Klager har også fått veiledning hos spesialenheten for politisaker.

Når det gjelder spørsmål om hvorvidt opplysningene i politiregisteret er korrekte, er nemnda enig med Datatilsynet i at dette er en sak for politiet. Dermed ligger saken utenfor Datatilsynets kompetanse.

Nemnda er på denne bakgrunn kommet til at saken ble tilstrekkelig opplyst og Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17 og sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.

Datatilsynets avvisningsvedtak opprettholdes.

7 Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Oslo, 24. mars 2010

Eva I. E. Jarbekk
Leder