Personvernnemndas avgjørelse av 29. november 2013 (Eva I. E. Jarbekk, Arve Føyen, Ørnulf Rasmussen, Gisle Hannemyr, Ann R Sætnan)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets avvisningsvedtak. Datatilsynet besluttet ikke å foreta en stedlig kontroll ved Sameiet Pålestua etter klage fra beboere i sameiet.
2 Saksgang
Datatilsynet mottok i mars 2013 en henvendelse fra Sameiet Pålestua. Henvendelsen gjaldt mistanke om at en av beboerne i sameiet hadde iverksatt kameraovervåking av sameiets grunn. Bakgrunnen for dette er at beboeren har satt opp et skilt på sameiets fellesareal der det står «Videoovervåking». Sameiet fikk mistanke om at det også ble filmet fordi et lys kom på via en bevegelsessensor.
Datatilsynet sendte i april et svarbrev til klager der det ble gitt en grundig veiledning om reglene om kameraovervåking i sameier. Det ble også uttalt at dersom beboeren har iverksatt kameraovervåking slik sameiet mistenker, vil det ikke være i samsvar med personopplysningsloven. Datatilsynet anbefalte sameiet om å orientere beboeren om brevet, og be om at den eventuelle kameraovervåkingen opphører.
Datatilsynet mottok på en ny henvendelse fra sameiet datert 20. mai. Det ble da opplyst om at beboeren på årsmøte uttalte at hun hadde satt opp et kamera fordi noen hadde drevet hærverk på hennes bil. Bilen står på en felles gårdsplass der flere av sameierne parkerer. Det ble videre opplyst at saken er tatt opp med Eidskog Lensmannskontor og Kongsvinger Politistasjon, men at saken ikke prioriteres hos dem. Sameiet har også hatt bistand av advokat i de siste tre årene. I samme brev ble det lagt ved korrespondanse mellom sameiets og beboerens advokat. Her opplyser advokatfullmektig Øyvind Borg, om at hans klient ikke har satt opp kamera på eiendommen, men at det er riktig at det er satt opp skilt merket videoovervåking. Sameiet ba i brevet om Datatilsynets bistand til å fjerne skilt og eventuelt kamerautstyr.
I brev av 28. juni 2013 besluttet Datatilsynet ikke å prioritere stedlig kontroll i denne saken ut fra en vurdering av tilsynets ressurser.
Sameiet henvendte seg på ny til Datatilsynet i brev av 14. juli 2013, en henvendelse som tilsynet oppfattet som en klage på beslutning om ikke å foreta en stedlig kontroll. Datatilsynet blir igjen bedt om å komme og sjekke at det virkelig ikke finnes noe kamera og at skiltet blir fjernet. Datatilsynet har snakket med representant for sameiet. Det ble i samtalen presisert at det mulige kamera ikke var montert på sameiets fellesareal, men at det er snakk om et kamera som filmer inne fra vinduet til beboeren og ut mot fellesområdet. Skiltet er montert på fellesområdet.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 18.10.2013, som mottok saken 24.10.2013. Den 28.10.2013 sendte nemnda et brev til klager med frist for kommentarer innen 11.11.2013.
3 Faktum
En beboer i sameiet Pålestua har montert et skilt med «videoovervåking» på fellesarealet. Sameiet er usikre på om det faktisk er montert opp et videokamera, eller kun et skilt. Hennes advokat har opplyst at det kun er satt opp et skilt og at beboeren håper at dette skal være tilstrekkelig for å skremme eventuelle gjerningspersoner. Datatilsynet har korrespondert med partene, men ikke prioritert stedlig tilsyn av hensyn til Datatilsynets begrensede ressurser.
4 Klagers anførsler
Sameiet ønsker at Datatilsynet skal foreta stedlig tilsyn for å avdekke hvorvidt det finnes et kamera på eiendommen, samt å pålegge skilt og eventuelt kamera fjernet.
5 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet er av den prinsipielle oppfatning at klager ikke har rettskrav på å få behandlet sin sak på den måten han mener er passende. Det er derimot en del av det frie forvaltningsskjønn å vurdere hvilke virkemidler som skal tas i bruk i hver enkelt sak, herunder hva som må regnes som forholdsmessig. Både etter personopplysningsloven § 42 tredje ledd nr. 6, og etter forvaltningsloven § 11, har Datatilsynet plikt til å veilede publikum i spørsmål om behandling av personopplysninger. Tilsynet mener at denne plikten er tilstrekkelig oppfylt gjennom det brev tilsynet har sendt til klager i sakens anledning.
Datatilsynet utarbeidet sommeren 2011 forskjellige tiltak med mål om å effektivisere saksbehandlingen, inkludert retningslinjer for prioritering av innkomne saker. Antallet saker som kommer inn til tilsynet er større enn den kapasitet tilsynet har til å behandle alle i sin fulle bredde. Tilsynet er nødt til å prioritere hva tilsynet skal bruke tiden på for å sikre at tilsynets arbeid gir så godt resultat for personvernet som mulig. Det vil si at ikke alle saker blir undersøkt i sin fulle bredde. Tilsynet har satt opp kriterier for en slik prioritering for henvendelser fra privatpersoner, og en sak tas opp til behandling hvis:
- Klagen indikerer at det foreligger en systemfeil i den innklagde virksomheten.
Eksempler er:- om tilsynet har mottatt flere klager mot samme virksomhet
- om tilsynet har fått flere klager på samme problemstilling på ulike virksomheter
- om klagens innhold indikerer systemsvikt
- om innklagde har svart klager på en måte som indikerer systemsvikt
- Saken har prinsipiell interesse.
- Det er snakk om et område med ny regulering.
- Det dreier seg om en personvernkrenkelse av stor velferdsmessig betydning for den enkelte.
- Saken er på et område som er prioritert på virksomhetsplanen.
Denne listen er ikke uttømmende, men gir indikasjoner på hva tilsynet legger vekt på når tilsynet vurderer hvilke saker man skal bruke ressurser på.
Denne saken synes å ha utgangspunkt i en nabokonflikt som er pågått over lengre tid. Det fremgår blant annet at beboeren har nektet å følge vedtekter som går i hennes disfavør. Slik saken fremstår i dag er det ord mot ord; klager har mistanke om at det foregår kameraovervåking, innklagede mener det kun er satt opp et skilt. For å få klarhet i dette ønsker sameiet at Datatilsynet kommer på en stedlig kontroll for å avklare hvorvidt det foregår kameraovervåking eller ikke. Klager ønsker også at Datatilsynet fjerner skiltet med påskriften «videoovervåking».
Sameiet er relativt lite og består av 6 personer. Datatilsynet har forståelse for at det oppleves som ubehagelig å ikke være sikker på om det foregår kameraovervåking eller ikke. Datatilsynet kan likevel ikke se at det dreier seg om en personvernkrenkelse av stor velferdsmessig betydning for den enkelte som skulle tilsi at dette er en sak som skal prioriteres med en stedlig kontroll i tillegg til det som allerede er foretatt i saken. Datatilsynet kan heller ikke se at saken har noen prinsipielle sider, eller gjelder nye regler. Det kan også legges til at kameraovervåking (med unntak av kameraovervåking i arbeidsliv) er et nedprioritert område på Datatilsynets virksomhetsplan for inneværende år. Det å forfølge saken ytterligere vil kreve såpass mye av Datatilsynets ressurser, at tilsynet på bakgrunn av retningslinjene som redegjort for over må prioritere hvorvidt man skal foreta en stedlig kontroll i ulike saker.
I tillegg reiser denne saken spørsmål som ligger i ytterkant av Datatilsynets myndighetsområde. Personopplysningsloven § 3 regulerer lovens saklige virkeområde. Av tredje ledd fremgår det at loven ikke gjelder «behandling av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private formål». Det er klart at loven ikke kommer til anvendelse dersom overvåkingen bare fanger opp egen eiendom, hus eller hage. I denne saken er det snakk om et mulig kamera montert inne i en privat boenhet som fanger opp fellesarealer i et sameie, noe som anses å ligge i grensen av hva tilsynet mener personopplysningsloven regulerer.
Klager ønsker også at Datatilsynet fjerner skiltet. Det må i den forbindelse presiseres at personopplysningsloven § 40 har regler som påbyr varsling med skilt ved kameraovervåking. Det finnes imidlertid ingen forbud i loven mot å henge opp skilt når det ikke overvåkes. Det kan derfor også stilles spørsmål om Datatilsynet i det hele tatt har kompetanse til å pålegge at skiltet fjernes.
Klagen som er kommet vurderes sammen med liknende saker og danner gjennom dette grunnlag for tilsynets vurdering av hvilke tiltak man skal iverksette i fremtiden og hvilken prioritet det enkelte faglige temaet skal ha.
Tilsynets prioriteringer er behandlet over og man kan ikke se at det er noe i klagers redegjørelse som endrer vurderingen av denne saken.
6 Personvernnemndas merknader
Personvernnemnda skal i denne saken vurdere om Datatilsynets behandling av saken har vært tilstrekkelig og forsvarlig i samsvar med forvaltningsloven. Datatilsynet har korrespondert med klager og gitt en grundig veiledning om reglene om kameraovervåking i sameier. Både sameiet og den ene beboeren har hatt bistand av advokat. Det har vært korrespondanse mellom sameiets og beboerens advokat. Beboerens advokat har opplyst at hans klient ikke har satt opp kamera på eiendommen, men at det er satt opp skilt merket videoovervåking. Etter korrespondansen besluttet Datatilsynet at saken var tilstrekkelig opplyst og valgte ikke å prioritere stedlig kontroll i denne saken. Datatilsynet fant at det ikke var nødvendig at tilsynet skulle komme og sjekke at det virkelig ikke fantes noe kamera.
Etter nemndas syn har tilsynet veiledet klager om kameraovervåking og korrespondert med sameiet og den innklagede beboers advokat i tilstrekkelig grad til å kunne fastslå at saken var tilstrekkelig opplyst og forsvarlig behandlet. Personvernnemnda er kommet til at Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17 og veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Saken ble utredet på en tilfredsstillende måte og det er ikke grunnlag for å kritisere Datatilsynets prioritering i denne saken.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
7 Vedtak
Klagen tas ikke til følge.
Oslo, 13. desember 2013
Eva I E Jarbekk
Leder