Personvernnemndas avgjørelse av 18. desember 2012 (Eva I. E. Jarbekk, Arve Føyen, Tom Bolstad, Ann Sætnan, Jostein Halgunset)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets nektelse av å realitetsbehandle en sak.
2 Saksgang
Klager skrev til Datatilsynet den 19. september 2012 og klager over at naboens kameraovervåkning av egen eiendom også overvåker hennes eiendom. I brev av 1. oktober beslutter Datatilsynet å ikke prioritere saken av hensyn til tilsynets ressurser.
Personvernnemnda mottok en klage per epost den 9. oktober (brevet er datert 10. oktober) hvor klager påklaget Datatilsynets beslutning om å ikke realitetsbehandle saken. Klagen ble videresendt til Datatilsynet samme dag.
Datatilsynet har retningslinjer for bruk av ressurser og prioritering av saker. Datatilsynet har begrensede resurser og må prioritere henvendelsene. Datatilsynet har publisert en veileder om kameraovervåkning av egen eiendom på tilsynets nettsider og har derfor valgt ikke å prioritere denne saken.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 5. november 2012, som mottok saken 16. november 2012. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 19. november 2012, med frist til uttalelse innen 8. desember 2012. Det er ikke innkommet uttalelse innen fristen.
3 Faktum
Saken dreier seg om Datatilsynets beslutning om ikke å prioritere sak vedrørende kameraovervåkning av egen bolig/tomt.
4 Klagers anførsler
Klager anfører at hun sendte Datatilsynet et brev der hun beskrev hvordan en nabo i årevis har drevet ulovlig overvåking av hennes eiendom, og mest sannsynlig på hele nabolaget. Dette er et så stort problem for klager, som mener at de kan bli tvunget å flytte fra huset sitt.
Datatilsynet begrunnet avslaget med at de ikke har nok resurser til å prioritere denne typen sak. Klager vil viser til dokument som Datatilsynet publiserte 1.6.2012 på nettsiden om kameraovervåkning, punkt 3 om privat grunn, hvor det står at en privat person kan lovlig overvåke eget hus og hage. "Det er likevel noen begrensninger og problemområder en må være klar over. Kameraet kan ikke samtidig fange opp deler av et offentlig område eller en annen persons eiendom".
Klager er misfornøyd med Datatilsynets prioritering av enkeltsaker og mener at enkeltmennesket også har rett på beskyttelse. Småsaker kan også avdekke store saker. Klager ber om at saken blir prioritert i Personvernnemnda.
5 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet utarbeidet sommeren 2011 forskjellige tiltak med mål om å effektivisere saksbehandlingen, inkludert retningslinjer for prioritering av innkomne saker. Antallet saker som kommer inn er større enn den kapasitet tilsynet har til å behandle alle i sin fulle bredde. Tilsynet er derfor nødt til å prioritere hva tilsynet skal bruke tiden på for å sikre at arbeidet gir så godt resultat for personvernet totalt som mulig. Det vil si at ikke alle saker blir undersøkt i sin fulle bredde og kjørt gjennom forvaltningssporet. Datatilsynet har satt opp kriterier for en slik prioritering for henvendelser fra privatpersoner. En sak tas opp til behandling hvis:
- klagen indikerer at det foreligger en systemfeil i den innklagde virksomheten. Eksempler:
- om vi har fått flere klager mot samme virksomhet
- om vi har fatt flere klager på samme problemstilling på ulike virksomheter
- om klagens innhold indikerer systemsvikt
- om innklagde har svart klager på en måte som indikerer systemsvikt
- saken bar prinsipiell interesse,
- det er snakk om et område med ny regulering,
- det dreier seg om en personvernkrenkelse av stor velferdsmessig betydning for den enkelte,
- saken er på et område som er prioritert på virksomhetsplanen.
Denne listen er ikke uttømmende, men indikerer hva det legges vekt på når tilsynet vurderer hvilke saker det skal bruke ressurser på.
Denne saken synes å ha utgangspunkt i en nabokonflikt som gjelder forhold som antas å være utenfor Datatilsynets myndighetsområde. Klager beskriver blant annet skadeverk som er en sak for politiet. Vurderingen av denne enkeltsaken er at den ikke indikerer noen systemsvakhet eller svikt i et system som kunne ha konsekvenser for flere. Tilsynet kan ikke se at saken har noen prinsipielle sider eller gjelder nye regler. Klager mener selv at dette har stor velferdsmessig betydning for henne, men opplysningene i saken bærer preg av rene påstander som ikke er begrunnet nærmere eller belagt med faktaopplysninger som underbygger påstanden. Beskrivelsen til klager inneholder heller ikke objektive holdepunkter som tilsynet kunne tatt utgangspunkt i for å avklare om loven er brutt eller ikke. At noen for eksempel har med seg en PC eller at det er observert et kamera i et vindu er ikke noen entydige holdepunkter for at overvåkning skjer.
Temaet i klagen – overvåkning av privat eiendom – har tilsynet tidligere fått en rekke henvendelser om og tilsynet har blant annet laget og publisert en veileder på nettsiden for hva som gjelder for kameraovervåkning av egen bolig/tomt som en direkte reaksjon på denne kategorien henvendelser.
Klagen som er kommet vurderes sammen med liknende saker og danner gjennom dette grunnlag for tilsynets vurdering av hvilke tiltak man skal iverksette i fremtiden og hvilken prioritet det enkelte faglige temaet skal ha.
Klager er uenig i tilsynets prioritering og dette synes å være den bærende begrunnelsen for klagen. Hun mener at det bør være hennes rett å få sin sak undersøkt og behandlet av Datatilsynet og at en nedprioritering ikke stemmer med det som star på nettsiden. Datatilsynets nettsider er en kilde til informasjon som klager har sett på, og hun synes å utlede fra dette at tilsynet har forpliktet seg til å følge opp alle påstander om brudd på reglene. Tilsynets prioriteringer er behandlet over og vi kan ikke se at det er noe i klagers redegjørelse som endrer tilsynets vurdering av denne saken.
6 Personvernnemndas merknader
Personvernnemnda skal i denne saken vurdere om Datatilsynets nedprioritering av saken var forsvarlig.
Datatilsynets mandat og oppgaver følger av personopplysningsloven § 42. Ordlyden i bestemmelsen tilsier at Datatilsynet er gitt en vid skjønnsmessig adgang til å vurdere om det foreligger tilstrekkelige personverninteresser til at saken bør realitetsbehandles, eller om man av prioriteringshensyn bør la saken ligge.
Personvernnemnda vil i alminnelighet legge terskelen relativt høyt for å overprøve Datatilsynets avgjørelse om nedprioritering. Bakgrunnen for dette er at Datatilsynet har best oversikt over hvilke saker som foreligger til behandling, og på denne bakgrunn kan foreta en prioritering av sakene.
Personvernnemnda er enig med Datatilsynet i at personvernhensyn ikke gjør seg spesielt sterkt gjeldende i denne saken. Nemnda vil derfor ikke pålegge tilsynet å realitetsbehandle saken og viser til tilsynets anførsler og kriterier for prioritering av henvendelser fra privatpersoner.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
7 Vedtak
Klagen tas ikke til følge.
Oslo, 18. desember 2012
Eva I E Jarbekk
Leder