Personvernnemndas avgjørelse av 29. mai 2012 (Eva I E Jarbekk, Arve Føyen, Ørnulf Rasmussen, Tom Bolstad, Leikny Øgrim, Gisle Hannemyr, Jostein Halgunset)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets vedtak om retting/sletting av mangelfulle opplysninger.
2 Saksgang
Datatilsynet mottok en klage 17.6.2011 fra klagernes advokat. Klagen gjaldt to dokumenter som klagerne mente inneholdt negative karakteristikker av dem som fosterforeldre. Klager ønsket dokumentene rettet/slettet i medhold av personopplysningsloven.
Datatilsynet fattet vedtak i saken 28.9.2011. Datatilsynet fant ikke grunnlag for å pålegge Stavanger kommune retting etter personopplysningsloven § 27 og heller ikke grunnlag for sletting etter § 28. Klager påklagde vedtaket i brev av 9.10.2011.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 2.3.2012, som mottok saken 15.3.2012. Klagerne ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 16.3.2012, med frist til uttalelse innen 1.4.2012. Klagerne uttalte seg i brev av 25.3.2012.
3 Faktum
Klagerne var fosterforeldre for en jente i perioden mai 2008 til januar 2010. De fikk veiledning fra Fosterhjemstjenesten i Stavanger. Veilederen utarbeidet en rapport etter avsluttet veiledning i juni 2009. Klagerne mener at det som fremkommer i rapporten både gir et skjevt og uriktig bilde av fosterhjemmet, og at rapportens konklusjon og vurderinger bygger på feil faktisk grunnlag. Stavanger kommune fattet vedtak om å flytte barnet 3.2.2010. Klagerne mener at det fremkommer feilaktige opplysninger om dem også i dette vedtaket. Klagerne har forsøkt å få Stavanger kommune og Bufetat om å rette de mangelfulle opplysninger i rapport og vedtak. Begjæringen om retting ble ikke tatt til følge. Klagerne har derfor bedt om Datatilsynets bistand for å få de ukorrekte opplysninger i flyttevedtak og rapport rettet eller slettet, jf personopplysningsloven §§ 27 og 28.
4 Klagers anførsler
Klager har anført at det er opplysninger i både veileders rapport og kommunens vedtak som er direkte feil. Dette gjelder spesielt opplysning om at fostermor opplever det unaturlig å gi fosterbarnet en klem. Klager bestrider dette. Videre er det ukorrekte opplysninger i vedtak fra Stavanger kommune vedrørende «dotrening» som ønskes slettet. Klager anfører at disse to dokumentene er basert på feil fakta, tegner et ensidig negativt bilde av dem som fosterforeldre og den feilaktige fremstillingen medfører at de i fremtiden ikke vil kunne bli fosterforeldre igjen.
Klager anfører at barnet ble flyttet fra dem ut fra hva barnet selv hadde fortalt i besøkshjem og overfor barnevernet. Barnet hadde ulike utfordringer og hadde særlig problemer med å holde seg tørr. Klagerne hjalp henne aktivt med dette, men i forhold til barnevernet ble dette snudd på hodet slik at det fremsto som om klagerne nektet henne toalettbesøk. Klagerne anfører at det i 99 % av tilfellene var dem som spurte og oppmuntret til toalettbesøk.
Klagerne anfører at de er anklaget for å ha videreført et dotreningsopplegg som de ikke skulle drive med. Det er ikke korrekt. Klagerne har rettet seg etter det barnevernet har pålagt dem. Dette er ikke barnevernfaglige vurderinger. Dette er påstander som kan dokumenteres eller slettes. Klagerne anfører at påstandene er feilaktige.
Klagerne ønsker å få belyst to forhold i saken:
- Er det slik at barnevernet kan komme med udokumenterte påstander om et fosterhjem og ikke behøve å stå til ansvar for dette?
- Er det slik at udokumenterte påstander om faktiske forhold skal klassifiseres som barnevernfaglige vurderinger og dermed være fritatt fra kritisk vurdering fra overordnede myndigheter?
Klagerne ber Personvernnemnda om å skille mellom faglige vurderinger og påstander om faktiske forhold. Klagerne har stilt sitt hjem åpent for å hjelpe et lite barn og opplever å møte et barnevern som opptrer uredelig. Klagerne opplever dessuten at barnevernets opptreden unntas fra reell etterprøving.
5 Stavanger kommune
Stavanger kommune anfører om notatet at dette ikke er å anse som noen generell beskrivelse av fosterfamiliens fungering. Intensjonen med notatet var å belyse hvilke temaer som var tatt opp i veiledningstimene. Det er skrevet en egen rapport om familien i forbindelse med rekrutteringen av dem som fosterfamilie. Det er denne som er å anse som beskrivelse av familiens fungering. Klager inviteres til å ta imot nye fosterbarn. Det påpekes dog at dersom det blir snakk om et konkret fosterbarn, må klagerne i tillegg godkjennes av bostedskommunen.
6 Hå kommune
Hå kommune er klagernes bostedskommune og kommunen har besvart forespørsel om å godkjenne klagerne på nytt til å bli fosterhjem. Kommunen viser til vedtak om flytting av 3.2.2010 fra Stavanger kommune og legger dette til grunn for at de ikke kan godkjenne klagerne som et fremtidig fosterhjem på generelt grunnlag.
7 Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen har hatt flyttevedtaket av fosterbarnet til klagebehandling. Fylkesmannen presiserer at vedtak om flytting ble fattet etter en totalvurdering der også en vurdering av fosterforeldrene i mange forhold har fulgt opp barnet på en god måte er tatt med. Fylkesmannen mener derfor at beskrivelsen av fosterforeldrene ikke er ensidig negativ.
8 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet har vurdert hvorvidt opplysningene i de aktuelle dokumentene kan anses mangelfulle, og på dette grunnlag kan kreves rettet etter § 27. Datatilsynet har også vurdert hvorvidt det er grunnlag for å fatte vedtak om sletting etter § 28 tredje og fjerde ledd.
Når det gjelder det konkrete notatet som klager mener inneholder faktafeil, er det vanskelig for utenforstående å bedømme korrektheten i de observasjoner som veileder har gjort. Datatilsynet har i sitt vedtak lagt vekt på at Stavanger kommune vurderer notatet som en beskrivelse av hvilke temaer som har vært tatt opp i veiledningstimer og at det ikke har vært ment som en generell beskrivelse av familiens fungering. Notatet bærer preg av å være veileders observasjoner omkring tema som hun som fagperson mente var av betydning for veiledningen. Datatilsynet er av den oppfatning at notatet var et resultat av en barnevernfaglig vurdering. Tilsynet har ikke kompetanse til å overprøve barnevernet i om innholdet i rapporten kan anses mangelfull.
Datatilsynet har dessuten lagt vekt på at notatet helhetlig fremstår som balansert i forhold til at det er mye positiv omtale av familiens håndtering av oppgaven som fosterhjem. Innholdet i notatet balanseres gjennom øvrige opplysninger i saken.
Datatilsynet legger også vekt på at rapporten som ble skrevet om familien i forbindelse med rekrutteringen vil danne en del av grunnlaget som fosterhjemstjenesten fatter vedtak om godkjennelse av fosterhjem på.
Når det gjelder vedtaket om flytting av barnet, ble det av fylkesmannen presisert at vedtak om flytting ble fattet etter en totalvurdering, ikke kun en vurdering av uenigheten mellom partene vedrørende «dotrening», men der også mange forhold som ble fulgt opp på en god måte er tatt med. Datatilsynets oppfatning er at vedtaket er fattet basert på en barnevernfaglig vurdering og tilsynet har ikke kompetanse til å overprøve fylkesmannens barnevernfaglige vurdering. Datatilsynet legger derfor til grunn at innholdet i flyttevedtaket ikke kan anses mangelfullt. Tilsynet legger også vekt på brevet fra Stavanger kommune der familien inviteres til å søke om å ta imot nye fosterbarn.
Datatilsynet har vurdert hvorvidt opplysningene bør sperres eller slettes, til tross for at opplysningene i utgangspunktet er oppbevaringspliktige etter arkivlovgivningen, fordi de oppleves sterkt belastende. Datatilsynet finner det utvilsomt at klagerne opplever opplysningene sterkt belastende. Det må da vurderes om sletting er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av blant annet andres behov for dokumentasjon, hensyn til den registrerte, kulturhistoriske hensyn og de ressurser gjennomføringen av kravet forutsetter, jf personopplysningsloven § 28 tredje ledd bokstav b. Datatilsynet har en restriktiv praksis når det gjelder krav om sletting av opplysninger hos barnevernet. Behovet for dokumentasjon veier som hovedregel tyngre enn hensynet til at den enkelte kan oppleve opplysningene som belastende. Historisk sett har det blitt slettet opplysninger om barneverntjenesten i for stor utstrekning, noe tjenesten og brukerne har lidd under. Det er derfor sjelden Datatilsynet fatter vedtak om sletting av opplysninger i barnevernssaker.
Datatilsynet finner ikke grunn til å pålegge sletting i denne saken. Tilsynet legger vekt på at opplysningene isolert sett er barnevernfaglige vurderinger som er foretatt av faginstanser og overprøvd av klageorganer. Opplysningene i denne saken anses samlet sett å gi et korrekt bilde av saken.
9 Personvernnemndas merknader
Personvernnemnda skal vurdere retting og sletting, jf pol §§ 27 og 28 fjerde ledd. Det gjelder to dokumenter:
- Bufetats rapport datert 17.6.2009
- Stavanger kommunes flyttevedtak 3.2.2010
Personvernnemnda har vurdert en lignende problemstilling i PVN-2003-04. Nemnda uttalte følgende i den saken:
Krav om sletting av personopplysninger i barnevernjournal
Klager ønsket slettet opplysninger om seg selv i en journal ført i forbindelse med en barnevernjournal. Klager var ikke selv part i saken, men opptrådte av og til på vegne av parten, som var klagers barn. Selve barnevernssaken gjaldt klagers barnebarn. Journalen var omfattende (nær 400 dokumenter) og klager påpekte en rekke opplysninger som ble hevdet å være uriktige, f eks hvordan klagers adferd ble oppfattet på møter, tidspunkter for møter og telefoner mv. Personvernnemnda manglet grunnlag for å vurdere hva som var uriktige opplysninger, og gjennomføringen av sletting ved overstrykning i papirdokumenter ville være praktisk vanskelig. Dokumentene var også relevante i en barnevernssak som på vedtakstidspunktet ikke var avsluttet, jf personopplysningsloven § 27, 2 ledd. Personvernnemnda opprettholdt Datatilsynets vedtak om at klagers anførsler skulle supplere journalen, slik at vedkommende som ser journalen, vil kunne gjøre seg kjent med klagers fremstilling. Nemnda presiserte vedtaket dit hen at to brev til Nemnda med kommentarer også skulle supplere journalen, forutsatt at klager samtykket i dette.
Nemnda har vurdert saken og er kommet til at det er usikkert hvorvidt alle vurderinger og opplysninger i de to ovenfor nevnte dokumenter i denne saken kan karakteriseres som «barnevernfaglige vurderinger». En barnevernfaglig vurdering vil typisk være en vurdering av barnets modenhetsnivå, vurdering av ulike dysfunksjoner eller symptomer ved barnet som kan tyde på overgrep, omsorgssvikt e.l., vurdering av barnets omsorgsbehov og omsorgsbetingelser, vurdering av barnets følelsesmessige handlingsberedskap overfor biologiske foreldre og fosterforeldre etc.
Det klagerne reagerer på i denne saken, er imidlertid ikke slike vurderinger, men heller påstander om faktiske forhold om dem selv og deres handlinger. Det er særlig reagert på to forhold; at rapporten sier at fostermor finner det vanskelig å gi barnet en klem og at fosterforeldrene bedriver do-trening av en bestemt type. Dette er personopplysninger om fosterforeldrene, det vil si «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson», jf personopplysningsloven § 2 nr 1. Etter nemndas syn kan ikke påstandene som klagerne reagerer på karakteriseres som barnevernfaglige vurderinger. Fostermor uttaler selv at hun både ønsker å klemme barnet og faktisk stadig «overrasker» barnet med en klem, til tross for massiv avvisning fra barnets side. Det samme gjelder påstanden om at det drives en bestemt form for do-trening. Fosterforeldrene avviser at do-trening i strid med barnevernets instruksjoner finner sted. Etter nemndas syn er dette derfor påstander om faktiske forhold som bør suppleres med fosterforeldrenes versjon.
Datatilsynet har uttalt at man på generelt grunnlag skal utvise forsiktighet med å slette barneverndokumenter. Det er Personvernnemnda enig i. Nemnda er derfor kommet til at dokumentene ikke skal slettes etter § 28, men kun suppleres i henhold til personopplysningsloven § 27. Nemnda er kommet til at klagers versjon av saken skal supplere de to nevnte dokumentene, slik at vedkommende som leser dokumentene, vil kunne gjøre seg kjent med også klagers fremstilling. Dette gjøres ved at opplysningene tydelig markeres og suppleres med fosterforeldrenes opplysninger, jf personopplysningsloven § 27, 2. ledd.
Nemnda kan ikke se at slik supplering vil være problematisk for noen av de involverte parter, idet det kun bidrar til å belyse saken ytterligere i samsvar med forvaltningslovens intensjon, jf forvaltningsloven § 17.
Personvernnemnda vil bemerke at Bufetat ikke kan benytte som unnskyldningsgrunn at dokumentet ikke var en rapport, det var bare et notat. Videre mener nemnda at Bufetat ikke kan bruke som unnskyldningsgrunn at notatet ikke var ment som en vurdering av familiens fungering, men kun omhandlet temaer som ble tatt opp i en veiledningssamtale. Alle dokumenter synes å ha relevans i den videre saksbehandling og kommunen må sørge for at alle relevante opplysninger kommer frem uansett hvilken merkelapp man setter på dokumentet.
10 Vedtak
Klagen tas til følge slik at de to dokumentene skal suppleres med klagers brev til Personvernnemnda, jf personopplysningsloven § 27, 2. ledd.
Oslo, 29. mai 2012
Eva I E Jarbekk
Leder