Home

PVN-2009-12 Politiets taushetsplikt

Datatilsynets referanse: 
09/00231-11/MHN

Personvernnemndas avgjørelse av 5. oktober 2009 (Eva I. E. Jarbekk, Arve Føyen, Tom Bolstad, Leikny Øgrim, Ann Rudinow Sætnan, Jostein Halgunset, Ørnulf Rasmussen)

1 Innledning

Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage fra en privatperson som påklager Datatilsynets avvisningsvedtak. Saken gjaldt et eventuelt brudd på en polititjenestemanns taushetsplikt.

2 Saksgang

Klager sendte 8.2.2009 en e-post til Datatilsynet hvor det blant annet ble stilt spørsmål om hvor lenge opplysninger om et straffbart forhold blir lagret i politiets registre og hvilke opplysninger politiet kan oppgi til potensielle arbeidsgivere.

E-posten ble besvart 10.2.2009 med en generell henvisning til regler om sletting, rutiner for innhenting av politiattest og henvisning til PVN-2008-02.

Klager sendte en e-post 13.2.2009 og ba om at Datatilsynet kontaktet Fredrikstad politistasjon for å belyse saken. Datatilsynet ba om en uttalelse fra Fredrikstad politistasjon i brev av 25.3.2009. Brevet ble besvart av Råde lensmannskontor 3.5.2009.

Klager skrev deretter brev til Personvernnemnda datert 12.5.2009 som ble videresendt 14.5.2009. Datatilsynet besvarte brevet til klager 19.5.2009 hvor det ble gitt inngående informasjon om politiattest, bøteregister og forholdet til sak PVN-2008-02 hvor Datatilsynet hadde pålagt Kripos å slette opplysninger om en person i det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret. Saker om taushetsplikt skal behandles av Spesialenheten for politisaker. Saken ble derfor avsluttet. Datatilsynet anser beslutningen som et avvisningsvedtak.

Datatilsynet mottok 24.6.2009 oversendelsesbrev fra Personvernnemnda med brev fra klager datert 26.5.2009.

Personvernnemnda mottok saken, som ble oversendt fra Datatilsynet 17.7.2009. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 3.8.2009, med frist til uttalelse innen 18.8.2009. Det er ikke kommet noen uttalelse fra klager innen fristen.

3 Faktum

Klager ble ilagt en bot for naskeri i 1993. Klager vedtok forelegget. Klager mener at saken har forfulgt ham ved at arbeidsgivere er blitt orientert om forholdet fra politiet.

4 Klagers anførsler

Klager anfører at alle opplysninger om vedkommende skal slettes hos politiet i medhold av personopplysningsloven § 28.

Klager anfører videre at det foreligger brudd på taushetsplikten ved at politiet har gitt personopplysninger per telefon til potensielle arbeidsgivere.

Klager mener at Datatilsynet må følge opp saken ytterligere i forhold til Fredrikstad politikammer.

5 Datatilsynets vurdering

Datatilsynet anser at saken er godt nok opplyst, jf forvaltningsloven § 17.

Etter forvaltningsloven § 11 har Datatilsynet en alminnelig veiledningsplikt. Etter Datatilsynets vurdering handler saken primært om et eventuelt brudd på taushetsplikten. Polititjenestemenn har taushetsplikt, jf forvaltningsloven § 13, politiinstruksen § 34 og strafferegistreringsloven § 8. Eventuelle brudd på taushetsplikten er straffbar. Ved mistanke om brudd på taushetsplikten, kan anmeldelse sendes Spesialenheten for politisaker. Datatilsynet mener at det ligger utenfor tilsynets kompetanseområde å vurdere hvorvidt det i ett enkelt tilfelle foreligger brudd på lovbestemt taushetsplikt.

Det følger av personopplysningsloven § 5 at bestemmelsene i personopplysningsloven gjelder for behandling av personopplysninger om ikke annet følger av en særskilt lov som regulerer behandlingsmåten. I denne saken er klageadgangen direkte regulert i straffeprosessloven § 67, 5. ledd. Disse reglene vil derfor gå foran personopplysningsloven.

Datatilsynet har innhentet redegjørelse fra politiet i denne saken, samt veiledet klager om muligheten for klage til Spesialenheten for politisaker.

Datatilsynet kommenterer at en eventuell muntlig overlevering av personopplysninger vil falle utenfor personopplysningsloven fordi det er verken ”behandling med elektroniske hjelpemidler” eller ”personregister”.

6 Personvernnemndas merknader

I denne saken klages det over Datatilsynets avvisningsvedtak.

Personvernnemnda skal ta stilling til hvorvidt saksbehandlingen hos Datatilsynet har vært forsvarlig. Datatilsynet har foretatt undersøkelser i form av korrespondanse med klager og politikammeret. Datatilsynet fulgte også opp etter ny henvendelse fra klager med ytterligere grundig veiledning om temaet, herunder redegjørelse for sak PVN-2008-02, lovkravet til sletting av angjeldende registrering i strafferegisteret og alternativ klagemulighet.

Når det gjelder spørsmål om brudd på taushetsplikt hos politiet, er nemnda enig med Datatilsynet i at dette er en sak for Spesialenheten for politisaker. Dermed ligger saken utenfor Datatilsynets kompetanse.

Nemnda er på denne bakgrunn kommet til at saken er tilstrekkelig opplyst og Datatilsynet har oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17.

Datatilsynets avvisningsvedtak opprettholdes.

7 Vedtak

Klagen tas ikke til følge.

Oslo, 5. oktober 2009

Eva I. E. Jarbekk
Leder