Personvernnemndas avgjørelse av 24. april 2007 (Jon Bing, Gro Hillestad Thune, Siv Bergit Pedersen, Leikny Øgrim, Jostein Halgunset, Hanne I Bjurstrøm, Tom Bolstad)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage fra en advokat på Datatilsynets vedtak om at opplysning om at advokaten er underlagt bokettersyn ikke er en personopplysning i personopplysningslovens forstand.
2 Saksgang
Datatilsynet mottok klage fra en advokat knyttet til levering av opplysninger fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet den 10.4.2006.
Datatilsynet ba Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om en redegjørelse i saken i brev av 26.5.2006. Svar ble mottatt 27.6.2006.
Klager tilskrev Datatilsynet på nytt den 3.7.2006. Datatilsynet avviser saken i brev til klager den 13.7.2006. Datatilsynets vedtak ble påklaget i brev av 3.8.2006. Datatilsynet mottok ytterligere et brev fra klager datert 15.9.2006.
Personvernnemnda mottok saken fra Datatilsynet 23.10.2006. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda samme dag.
Nemnda sendte et brev til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet 22.1.2007 med spørsmål om klageadgangen for Tilsynsrådets vedtak og avgjørelser.
Tilsynsrådet besvarte brevet 1.2.2007.
3 Faktum
Saken knytter seg til hvorvidt en opplysning om bokettersyn hos en advokat er å betrakte som en personopplysning eller ikke, jf personopplysningsloven § 2 nr 1.
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet hadde sendt ut to dokumenter hvor det fremgår at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet hadde besluttet avholdelse av bokettersyn hos flere advokater, herunder klager, uten at navnene var blitt overstrøket. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet er av den oppfatning at dokumentet er offentlig.
Datatilsynet fattet følgende vedtak:
Datatilsynet konkluderer nå med at opplysningen om Dem som advokat, i denne forbindelse, ikke er å betrakte som en personopplysning
4 Anførslene
Klager gjør gjeldende at begrepet personopplysning må fortolkes slik at det omfatter en opplysning om at advokaten settes under en slik etterforskning som et bokettersyn innebærer.
Advokatvirksomhet drives alltid under personlig ansvar, uavhengig av om virksomheten er organisert som et selskap med for eksempel begrenset ansvar, jf domstolloven § 232, 1. og 2. ledd.
For å utøve advokatvirksomhet må man også ha bevilling som person. Bevilling gis ikke til juridiske personer. Opplysninger som kan mistenkeliggjøre den utøvde virksomhet, vil direkte mistenkeliggjøre advokaten. Tilsynsrådets hjemmel for å iverksette ekstraordinær revisjon (bokettersyn) finnes i advokatforskriftens § 3a-5. Slikt bokettersyn er betinget av at det foreligger ”særskilte forhold som tilsier en kontroll av advokatens regnskaper”.
Bekjentgjøring av en beslutning om bokettersyn vil derfor oppfattes som en mistanke om at advokaten (personen) har uorden i sin regnskapsførsel eller forvaltning av klientmidler, med andre ord at man ikke kan ha tillit til vedkommende i økonomiske spørsmål. En slik mistanke kan få ubotelige skadevirkninger for advokaten, selv om den etterfølgende kontroll skulle vise at alt er i orden. En slik opplysning må derfor komme inn under personopplysningsloven.
Klager anfører at for advokater, og da spesielt i enkeltpersonforetak, gjør seg gjeldende særlige hensyn som medfører at en ekstraordinær kontroll av deres regnskaper må oppfattes som en mistanke om at vedkommende person har forestått regelbrudd. Opplysningen er derfor skadelig direkte for vedkommende person.
5 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet viser til at ”personopplysning” er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, jf personopplysningsloven § 2 nr 1.
Det følger av forarbeidene (Ot prp nr 92 (1998-99) s 101-102) at juridiske personer ikke omfattes av begrepet, men slik at opplysninger om enkeltpersoner som samtidig knytter seg til den fysiske personen er en personopplysning.
Datatilsynet viser også til boken ”Personvern i informasjonssamfunnet”, Bygrave og Schartum, hvor det står på side 107 at:
”For enkeltmannsforetak er sannsynligheten meget høy for at de aller fleste opplysninger om foretaket er personopplysning om eieren.”
Datatilsynet har i sin sak 2004/383 ansett opplysninger om en advokat som behandles i disiplinærutvalgene for å være en personopplysning. Det ble uttalt i saken at behandlingen av opplysningene i den sammenheng langt på vei er skjønnsmessige og subjektive og ”vil nok oppleves som mer krenkende enn objektive konstaterbare forhold knyttet til yrkesutøvelsen”. Det ble i tillegg uttalt at hvorvidt en opplysning knyttet til en advokat er en personopplysning må avgjøres konkret i hver enkelt sak, ”da opplysninger i andre sammenhenger faktisk kan få et motsatt resultat”.
Datatilsynet mener at det går en nedre grense for når en opplysning om en fysisk person knyttet til en juridisk person er en personopplysning. Formålsbestemmelsen i personopplysningsloven § 1 er viktig i denne sammenheng. I ”Personvern i informasjonssamfunnet”, Bygrave og Schartum, står det (side 107 note 138):
”I lys av formålsbestemmelsen ville vi f eks åpenbart komme til at bare enkelte opplysninger om industriselskaper der Kjell Inge Røkke er eier eller har verv, er å anse som ’personopplysninger’ om Røkke”.
På denne bakgrunn kommer Datatilsynet til at opplysningen om at Tilsynsrådet har besluttet å avholde bokettersyn hos en navngitt advokat ikke er å anse som en personopplysning, jf personopplysningsloven § 2 nr 1. Datatilsynet finner at opplysningen om avholdelse av bokettersyn i hovedsak knytter seg til foretakets regnskaper, herunder økonomiske forhold, hvor grunnleggende personvernhensyn ikke gjør seg gjeldende. Det vises til forarbeidene NOU 1997:19 (s 53-54):
”Utvalget er enig i at også opplysninger om juridiske personer (f eks opplysninger om produksjonsplaner, regnskaper etc) ofte vil ha et legitimt behov for vern. Behovet for å verne denne typen av opplysninger er imidlertid i stor grad begrunnet i andre hensyn enn personvernhensyn”.
6 Personvernnemndas merknader
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet er oppnevnt etter advokatforskriften, jf kapittel 4. Det fremgår av advokatforskriften § 4-2 at forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for Tilsynsrådets virksomhet. Det følger av personopplysningsloven § 6 at personopplysningsloven ikke begrenser innsynsretten etter forvaltningsloven eller offentlighetsloven.
Tilsynsrådets adgang til å holde bokettersyn er regulert i forskriften § 4-7.
Tilsynsrådet har gjort tilgjengelig to dokumenter som inneholder opplysninger om at det er besluttet bokettersyn hos nærmere angitte advokater. Vedtak om bokettersyn er utøvelse av forvaltningsmyndighet etter advokatforskriften § 4-7.
Personvernnemnda forstår derfor klagen slik at klager mener opplysninger om klager er gjort tilgjengelig for tredjepart i strid med Tilsynsrådets taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. Denne bestemmelsen pålegger Tilsynsrådet taushetsplikt om ”noens personlige forhold”, jf forvaltningsloven § 13, 1.ledd nr 1. Uttrykket ”noens personlige forhold” er ikke sammenfallende med uttrykket ”personlige opplysninger” i personopplysningsloven, jf legaldefinisjonen i personopplysningsloven § 2 nr 1, særlig sammenlignet med presiseringen i forvaltningsloven § 13, 2.ledd.
Hvis man legger til grunn at opplysningene om bokettersyn i vedtaket ikke er et personlig forhold, vil det ikke foreligge taushetsplikt, og enhver kan kreve å få gjøre seg kjent med innholdet i de aktuelle dokumentene etter offentlighetsloven § 2.
Hvis man derimot antar at opplysningene er å betrakte som personlige forhold, vil dokumentene ikke være gjenstand for innsyn etter offentlighetsloven, jf § 5a, 1.ledd. I så fall vil det å gjøre opplysningene tilgjengelig for en tredjepart representere brudd på taushetsplikten. I et slikt tilfelle kan man ikke utelukke at også personopplysningsloven vil kunne komme til anvendelse.
Hovedspørsmålet i denne saken er således hvorvidt det å offentliggjøre en liste over advokater som er underlagt bokettersyn er i strid med taushetspliktsbestemmelsen i forvaltningsloven fordi dette er ”noens personlige forhold”. Det fremgår av advokatforskriften § 4-2 at forvaltningsloven gjelder for Tilsynsrådets virksomhet. Det ville da være nærliggende å påklage Tilsynsrådets vedtak – som offentliggjør opplysningene om bokettersyn – etter forvaltningsloven § 28. Imidlertid regulerer domstolloven § 225, 4. ledd uttømmende hvilke avgjørelser av Tilsynsrådet som kan påklages. Taushetspliktsreglene i forvaltningsloven § 13 er ikke omfattet av oppregningen i domstolloven § 225, 4. ledd. Det betyr at denne type vedtak etter forvaltningsloven ikke kan påklages.
Offentlighetsloven går foran personopplysningsloven, jf personopplysningsloven § 6. Nemnda vil prejudisielt ta stilling til om det å offentliggjøre eller gi innsyn i en liste over advokater som er underlagt bokettersyn, er et brudd på taushetsplikten fordi opplysningen om at en advokat er underlagt bokettersyn er ”noens personlige forhold”. Hvis det ikke er ”noens personlige forhold”, er det offentlig, dvs ikke taushetsbelagt. Nemnda må deretter ta stilling til om det også er en personopplysning etter personopplysningsloven.
Med ”noens” i forvaltningsloven § 13, 1.ledd nr 1 menes det fysiske personer. I utgangspunktet faller derfor opplysninger om selskaper, herunder enkeltpersonsforetak, utenfor. Imidlertid kan opplysninger om et upersonlig rettssubjekt etter forholdene være av en slik karakter at de kan røpe enkeltpersoners personlige forhold.
Eksempler på ”noens personlige forhold” er opplysninger om slektskaps-, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv. Opplysninger om den enkeltes utdanning og arbeid må som alminnelig regel antas å gå inn under rammen for § 13, 1. ledd nr 1. Opplysninger om eiendomsrett og bruksrett vil derimot stort sett ikke gå inn under § 13, 1. ledd nr 1. De økonomiske forhold den enkelte har som lønnstaker vil som utgangspunkt være taushetspliktbelagt etter § 13, mens utgangspunktet er det motsatte når det gjelder privates næringsdrift. Opplysninger om personlig status, slik som om vedkommende er gift, nedstamming, har barn i og utenfor ekteskap, adopsjon, vergemål og statsborgerskap, forutsettes å falle inn under den forholdsvis vide definisjon av personlige forhold. Forvaltningsloven § 13, 1. ledd nr. 1 omfatter bare menneskers (”fysiske personers”) personlige forhold, men beskytter ikke selskaper, foreninger o.l. (”juridiske personer”) jf Ot prp nr 3 (1976-77) s 134, med mindre enkeltpersoners personlige forhold derved avdekkes. Opplysninger om en bedrifts administrative og økonomiske forhold vil normalt falle utenfor taushetsplikten etter § 13. Opplysninger om privates økonomiske stilling vil ikke være taushetspliktbelagt der de er knyttet til næringsvirksomhet vedkommende driver. Taushetsplikten etter § 13 gjelder uansett hvorledes opplysningene er kommet til forvaltningsorganets eller til vedkommendes kjennskap.
I Ot prp nr 3 (1976-77) s 136 nevnes det som eksempel at opplysninger om skogsdriften fra en skogeier som søker om tilskudd til å bygge en skogsbilvei, ikke kan anses som personlige. Heller ikke det forhold at en person innehar en bevilling eller en lisens, for eksempel advokatbevilling eller legelisens, regnes som personlige forhold. Woxholth antar at det heller ikke vil være taushetsbelagt at en person er fratatt legelisens eller advokatbevilling. Opplysninger om en persons private næringsdrift, herunder økonomiske opplysninger, faller dermed vanligvis utenfor ”personlige forhold”. Et eksempel er omtalt i Justisdepartementets lovavdelings uttalelser. Her heter det at opplysninger om hvilke kommandittselskap som var innvilget særlig inntektsfradrag ved ligningen, ikke er omfattet av taushetsplikten om personlige forhold. Dette gjaldt selv om opplysningene avdekket enkeltheter ved den enkelte kommandittists skattemessige forhold.
På denne bakgrunn er nemnda kommet til at de virksomhetsrelaterte opplysninger i denne saken faller utenfor taushetsplikten om personlige forhold. Nemnda er derfor kommet til at opplysningen er offentlig.
Personopplysningsloven § 6 angir at innsynsretten etter forvaltningsloven eller offentlighetsloven ikke begrenses. Ettersom de aktuelle opplysningene ikke er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13, betyr det at dokumenter som inneholder opplysningene er offentlige etter offentlighetsloven § 2, 1. ledd, og enhver kan be om å gjøre seg kjent med dem etter offentlighetsloven § 2, 2. ledd. I dette tilfellet forstår Personvernnemnda det slik at dokumentene er gjort kjent for personer som ikke har satt frem krav om dette. Forvaltningslovens taushetspliktbestemmelser er ikke til hinder for at opplysningene ble gjort kjent i forbindelse med Tilsynsrådets saksbehandling.
7 Vedtak
Klagen tas ikke til følge. Datatilsynets vedtak opprettholdes.
Oslo, 24. april 2007
Jon Bing
Leder