Personvernnemndas vedtak 30. august 2022 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Heidi Talsethagen, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin, Malin Tønseth)
Saken gjelder klage fra Google LLC (Google) på Datatilsynets vedtak 30. april 2021 om sletting av tre søketreff i søkemotoren Google.
Sakens bakgrunn
A, som søketreffene gjelder, ble i 2014 dømt til fengsel i 3 år og 10 måneder i USA for grovt bedrageri og forsøk på skatteunndragelse. Bedrageriene bestod blant annet i at han solgte aksjer han ikke eide. Flere investorer ble påført til sammen flere millioner kroner i tap. Lovbruddene skjedde gjennom As eierskap i selskapet X, der han tidligere også var daglig leder. A brukte utbyttet fra bedrageriene til eget forbruk.
A har skiftet navn og heter i dag A.
A kontaktet Google 11. juli 2019 og anmodet om sletting av sju søketreff som kommer opp i søkemotoren ved søk på hans tidligere navn. Alle søketreffene leder til artikler i en nettavis som omtaler straffesaken i USA. Google avslo anmodningen 11. november 2019 og viste til at artiklene omtaler hans profesjonelle liv.
A brakte Googles avslag inn for Datatilsynet 21. november 2019 og ba om tilsynets bistand til å få slettet de samme sju søketreffene i søkemotoren:
a. […]
b. […]
c. […]
d. […]
e. […]
f. […]
g. […]
Datatilsynet varslet Google 17. september 2020 om at tilsynet ville fatte vedtak om å pålegge Google å fjerne tre av søketreffene. For de øvrige fire søketreffene avslo tilsynet sletteanmodningen. Datatilsynet varslet pålegg om sletting av følgende tre søketreff:
b. […]
c. […]
d. […]
Google framsatte innsigelser til varselet i brev 7. oktober 2020.A ga sine kommentarer i e-post 6. oktober 2020.
I vedtak 30. april 2021ble Google pålagt å slette de tre søketreffene i samsvar med utsendt varsel. Datatilsynet begrunnet pålegget med at det i søketreffene framkommer opplysninger som er uriktige og som dermed gir et uriktig bilde av saken. Frist for å gjennomføre pålegget ble satt til 28. mai 2021.
I et annet vedtak samme dag avslo Datatilsynet kravet om sletting av de øvrig fire søketreffene.
Etter utsatt klagefrist, framsatte Google 27. mai 2021 rettidig klage over Datatilsynets vedtak.
Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunn til å endre sitt vedtak. Datatilsynet oversendte saken til Personvernnemnda 10. januar 2022. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda 14. januar 2022, og fikk anledning til å komme med kommentarer. A har inngitt kommentarer i e-poster 17. og 25. januar, samt 6., 7. og 22. juni 2022.
Saken ble behandlet i nemndas møte 21. juni og 30. august 2022. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Hans Marius Graasvold, Heidi Talsethagen, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin og Malin Tønseth.
Datatilsynets vurdering i korte trekk
Datatilsynet redegjør innledningsvis for faktum i saken, tilsynets kompetanse samt at journalistunntaket i personopplysningsloven § 3 ikke kommer til anvendelse. Datatilsynet redegjør deretter for de rettslige utgangspunktene i saken, herunder personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f som relevant gyldig behandlingsgrunnlag, og artikkel 21 nr. 1 om den registrertes rett til å protestere, samt retten til å bli glemt i artikkel 17.
Datatilsynet tar utgangspunkt i at hensynet til den registrerte som hovedregel veier tyngst dersom vedkommende aktivt ber om at søketreffet ikke skal dukke opp ved søk på den registrertes navn, jf. EU domstolen i Google Spain og Google, C-131/12 av 13. mai 2014.
I sin vurdering av om det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, tar Datatilsynet utgangspunkt i retningslinjene utarbeidet av Artikkel-29 gruppen (14/EN WP 225) for hvordan personvernet og informasjonsfriheten skal avveies i saker som gjelder sletting av søketreff.
Tilsynet fastslår at det gjelder en presumsjon for at den registrerte skal ha rett til å få søketreff slettet ved framsettelse av en protest mot behandlingen med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende. Dette klare utgangspunktet gjør seg særlig gjeldende der søketreffene angår personopplysninger som omfattes av artikkel 10, jf. G.C. & Others v. CNIL, avsnitt 67 (C-136/17 av 24. september 2019) og Personvernnemndas sak PVN-2020-08.
Etter en konkret interesseavveining av det enkelte søketreffet kommer Datatilsynet til at det ikke foreligger tvingende berettigede grunner som tilsier at hensynet til den registrertes personvern må vike for offentlige interesser. Tilsynet viser til at det ikke er et stort inngrep i informasjonsfriheten å slette søketreffene i og med at informasjonen fortsatt vil være tilgjengelig, også på andre søketreff som omtaler straffesaken.
Datatilsynet legger avgjørende vekt på at de tre søketreffene gir uriktig og misvisende informasjon om A og at dette utgjør et stort inngrep i hans personvern.
For søketreff b viser Datatilsynet til at artikkelen er publisert tidlig i etterforskningen med flere uavklarte spørsmål. Artikkelen danner derfor i dag et ufullstendig bilde av forholdene A ble dømt for. Videre viser tilsynet til at artikkelen inneholder en underoverskrift der A knyttes til selskapet Y. Dette utgjør en uriktig opplysning som skaper et villedende inntrykk av at A har forbindelser med et selskap som av pressen karakteriseres som svindel, og som har et negativt omdømme.
For søketreff c viser Datatilsynet til at artikkelen inneholder tilnærmet ordrett den samme koblingen mellom A og selskapet Y som i søketreff b. Det misvisende bildet opplysningene skaper, taler for sletting av søketreffet. Datatilsynet finner det videre sannsynliggjort at søketreffet også inneholder uriktige opplysninger som får det til å framstå som om A også tilsto hvitvasking gjennom å overføre penger til et skatteparadis. Ifølge pressemeldingen fra FBI var ikke dette omfattet av As tilståelse. Datatilsynet viser til at villedende opplysninger om lovovertredelser er et tungtveiende moment som taler for sletting.
Også søketreff d inneholder ordrett de samme koblingene til selskapet Y som søketreff b og c, og tilsynet viser til vurderingene av disse søketreffene.
Googles syn på saken i hovedtrekk
Spørsmålet om søketreffene skal slettes eller ikke skal avgjøres etter en interesseavveining. Interesseavveiningen må utføres i samsvar med EU-domstolens beslutninger i C-131/12 Google Spain og Google og C-136/17 (G.C & Others v CNIL), som nærmere beskrevet i retningslinjene fra Det europeiske personvernrådet (EDPB) 5/2019.
På denne bakgrunn er det nødvendig å gjennomføre en avveining av den registrertes interesse for å få søketreffene slettet, vurdert opp mot Googles interesse i å behandle dataene, utgiverens interesser og allmennhetens interesse i å få tilgang til dataene ved søk etter den registrertes navn. Ved gjennomføringen av interesseavveiningen er utgangspunktet at avveiningen i hvert enkelt tilfelle avhenger av informasjonens art og hvor sensitiv den er for den registrertes privatliv og om det foreligger en offentlig interesse i å ha tilgang til opplysningene, jf. Google Spain og Google avsnitt 81.
Retten til beskyttelse av personopplysninger er ikke er en absolutt rettighet, men må vurderes i forhold til dens funksjon i samfunnet og balanseres mot andre grunnleggende rettigheter, i samsvar med proporsjonalitetsprinsippet, jf. fortalepunkt 4 til personvernforordningen og EDPB sine retningslinjer for anvendelsen av personvernforordningen artikkel 17 (3) (a).
Datatilsynet har i sin interesseavveining gjort en for snever vurdering av «retten til å bli glemt»-kriteriene som framgår av retningslinjene til Artikkel 29-gruppen.
Saken reiser høyst prinsipielle spørsmål om å finne den riktige balansen mellom den registrertes rett til å bli glemt, kontra informasjons- og ytringsfrihet. Google vil understreke følgende to aspekter og be Personvernnemnda om å vurdere dem, samt gi dem betydelig vekt når de foretar interesseavveiningen i dette tilfellet:
- Søkemotorers rolle i å bevare informasjons- og ytringsfriheten
- Evalueringen av innholdet i en redaktørstyrt nyhetskilde
Søkemotorers rolle i å bevare informasjons- og ytringsfrihet
Det er en grov forenkling når Datatilsynet hevder at fjerning av et søketreff ikke er et stort inngrep i informasjons- og ytringsfriheten, fordi informasjonen fortsatt vil være tilgjengelig på avisens nettside.
Når man søker etter informasjon, vil den gjennomsnittlige Internett-brukeren bruke en søkemotor, ikke søke i hver eneste nettavis separat. I dagens digitale informasjonssamfunn spiller søkemotoroperatører en avgjørende rolle, der Internett er kjernen i spredningen av informasjon, og søkemotorene er verktøyet som brukes til å finne informasjonen som søkes etter. Dette fremgår klart fra EMDs avgjørelser i Times og Tamiz, og fra retningslinjene til Artikkel-29-gruppen side 3 nederst.
Selv om sletting av et søketreff ikke påvirker tilgjengeligheten av informasjonen på nettstedet, vil det faktum at det reduserer publikums evne til å finne det aktuelle nettstedet utgjøre et intensivt inngrep i informasjons- og ytringsfriheten. Datatilsynet har ikke et faktisk grunnlag for å kunne hevde at det vil stå igjen svært mange søketreff som gjelder de straffbare forholdene som A ble dømt for.
Evalueringen av innholdet i en redaktørstyrt nyhetskilde
Søketreffene lenker til artikler som publiseres av en legitim nyhetskilde underlagt Pressens faglige utvalg, PFU. Inneholder artiklene feil, vil det gi grunnlag for å klage til PFU. «Vær Varsom-plakaten» gir PFU grunnlag for å sanksjonere feil journalistisk innhold, overskrifter som går lengre enn det er dekning for og forhåndsdømming i straffesaker.
Artiklene er relativt nye (2014), og i all hovedsak korrekte. Artiklene handler om alvorlige økonomiske forbrytelser som den registrerte er mistenkt og dømt for. Til tross for dette mener Datatilsynet fortsatt at søketreffene bør fjernes, på grunnlag av den registrertes påstander og Datatilsynets egen vurdering av den journalistiske kvaliteten på de skriftlige artiklene.
For å finne den rette balansen mellom retten til personvern og informasjons- og ytringsfrihet, må retten til å bli glemt brukes som sikkerhetsventil når den anvendes på seriøst journalistisk innhold. Både EU-domstolen og Personvernnemnda har tradisjonelt besluttet sletting av søketreff i saker der opplysningene var svært gamle og ikke lenger relevante som i Google Spain og Google, fra mindre tungtveiende kilder, jf. PVN-2016-10, eller hvor det offentliges interesse i saken har vært antatt å være lav, jf. PVN-2020-14. I sammenlignbare saker har Personvernnemnda besluttet å ikke fjerne søketreff, jf. PVN-2017-17 og PVN-2020-8.
Datatilsynet baserer sin beslutning på en vurdering av den journalistiske kvaliteten/vinklingen på de aktuelle artiklene, hvordan de skrives og presenteres, samt inntrykket de gir av den registrerte. Det er ikke Datatilsynet sin rolle å evaluere kvaliteten på artikler skrevet av en seriøs nyhetskilde – og det er heller ikke Googles rolle.
Felles for alle søketreffene er at det i interesseavveiningen må tas hensyn til at informasjonen er publisert relativt nylig av en seriøs nyhetskilde, og at den inneholder korrekt informasjon om grove forbrytelser begått av den registrerte i løpet av hans profesjonelle karriere. Allmennheten har en klar og berettiget interesse i å ha enkel tilgang til slik informasjon, som veier tyngre enn den registrertes interesser når man tar hensyn til forbrytelsens alvorlige karakter. På denne bakgrunn bør ikke søkeresultatene b, c eller d fjernes.
Søketreff b
Datatilsynet konkluderer med at artikkelen inneholder misvisende informasjon om den registrertes forbrytelser.
Tilsynet spesifiserer ikke hvilke deler av informasjonen de karakteriserer som villedende. Med tanke på at den registrerte senere tilsto å svindle investorer og skattesvindel (jf. pressemeldingen fra U.S Attorney referert til av Datatilsynet), er det vanskelig å se hvilket faktagrunnlag Datatilsynet bygger sin beslutning på. Videre er det ikke et relevant argument for fjerning at artikkelen stammer fra de tidlige stadiene av etterforskningen. Det vises til PVN-2017-17, der nemnda la til grunn at informasjon om historiske hendelser ikke mister sitt rettslige grunnlag for behandling bare fordi ny informasjon kan være tilgjengelig etter den opprinnelige publikasjonen.
Datatilsynet vurderer også artikkelen og konkluderer med at måten den skrives og presenteres på, gir et misvisende inntrykk av at den registrerte er knyttet til selskapet Y. Hvorvidt forbindelsen mellom Y og den registrerte er sterk nok til at avisen kan bruke overskrifter og formuleringer slik de har gjort, er ikke en relevant vurdering i henhold til personvernforordningen, men en presseetisk vurdering. Å bruke visse overskrifter og uttrykksfulle formuleringer er en del av nyhetsklimaet på nettet og bør ikke tas i betraktning i en interesseavveining med mindre det er snakk om klare faktafeil.
Etter Googles mening bør ikke søketreffet fjernes, da det foreligger tvingende berettigede grunner som veier tyngre enn interessene til den registrerte.
Søketreff c
Datatilsynet konkluderer med at artikkelens informasjon om både forbindelsen til selskapet Y og bakgrunnen for at den registrerte ble etterforsket, er misvisende. Til tross for at artikkelen tydelig sier at A ble etterforsket for hvitvasking av penger, baserer Datatilsynet sin beslutning på at artikkelen er villedende fordi den gir inntrykk av at den registrerte tilstod hvitvasking av penger. Slik vi leser artikkelen står det ingenting om at den registrerte tilsto hvitvasking av penger.
I statsadvokatens pressemelding, som framkommer i ett av de søketreffene som ikke er pålagt slettet, slås det fast at den registrerte tok investorens penger og overførte dem til utlandet.
Etter Googles mening går Datatilsynet utover grensene for hva som anses som relevante argumenter i interesseavveiningen ved å vurdere den journalistiske kvaliteten på artikkelen.
Søketreff d
Datatilsynet mener det ikke er riktig at A ble dømt for å ha sendt midler til skatteparadiset Jersey og konkluderer med at artikkelen skaper et misvisende og feilaktig bilde av at han ble dømt på grunnlag av dette.
Google stiller spørsmål ved Datatilsynets vurdering på dette punktet. Tilsynet gir ingen indikasjon på faktagrunnlaget som ligger til grunn for en slik konklusjon. Etter Googles syn har ikke A gitt noen bevis for at han ble frikjent for anklagene om overføring av midler til Jersey. Pressemeldingen fra USA Attorneys kontor ser ut til å gå imot Datatilsynets vurdering på dette punktet. Dersom artikkelen inneholder faktafeil, bør den registrerte kontakte avisen selv og be dem korrigere artikkelen.
Dersom setningen om overføring til Jersey er feil, foretar ikke Datatilsynet noen form for interesseavveining. Dersom artikkelen inneholder ett tilfelle av upresis eller feil informasjon, er det vanskelig å se hvordan dette skal begrunne fjerning av søketreffet og artikkelen i sin helhet. Resten av artikkelen er, så vidt Google vet, riktig. A ble på et tidligere tidspunkt etterforsket for de aktuelle forbrytelsene.
As syn på saken i hovedtrekk
Opplysningene i avisartiklene fra avisen er ikke korrekte og relevante, men inneholder feil faktum og er unøyaktige. Artiklene er sensasjonsdrevet og uten noe som helst nyhetsverdi.
Han kan ikke kobles mot selskapet Y. Han har aldri hatt noe som helst med Y eller driften der å gjøre. Det var kun et forhold mellom ham som privatperson og en av Ys aksjonærer privat. Artiklenes beskrivelse av hans tilknytning til Y blir da helt feil. Artiklene har ingen interesse for allmenheten bortsett fra som rent sladder.
Google sammenlikner hans sak med informasjon som er lagt ut av personen selv (den finske politikeren) versus feil informasjon som er lagt ut om han av avisens journalister. Sakene er ikke sammenlignbare. Han har ikke lagt ut feilinformasjon om seg selv.
Han er ikke siktet og domfelt for hvitvasking og andre forhold slik Google hevder. Amerikansk rettsvesen fungerer slik at påtalemyndighetene ofte lister opp en lang rekke punkter som man anklages for slik at man kan forhandle seg ned til en «settlement agreement» som begge sider kan leve med.
Google hevder at det ikke foreligger bevis for at han ble frifunnet for hvitvask til Jersey. Tilståelsesavtalen omhandler ikke dette punktet, og han er dermed ikke dømt for dette, jf. As sentencing memorandum. Det var heller aldri noe siktelse på dette punktet. Han ble heller aldri etterforsket for hvitvasking.
Google viser til at PFU kan pålegge avisen å rette faktafeil og be om unnskyldning for feil i artikler. Det har liten verdi for ham da det vil være umulig for de som søker å finne unnskyldningene som blir postet i forbindelse med en 8 år gammel artikkel. Ved at artiklene er tilgjengelige i Googles søkemotor forblir han skadelidende ved at feilaktige opplysninger fortsetter å spres. Dette kan neppe være Googles hensikt.
Han skrev aldri under på en tilståelse for svindel. Han skrev under på «forging of a securities document», som medførte tap for investorene og det var det han ble dømt for. Beløpet var heller aldri på flere millioner dollar.
Han har sonet sin straff og gjort opp for seg, men straffes daglig på grunn av avisartiklene. På grunn av informasjonen om straffedommene i artiklene som dukker opp i søketreff er det vanskelig for ham å legge straffesaken bak seg, og å få jobb og venner. Han er åpen med mulige arbeidsgivere om sin fortid, men når de ser søketreffene og leser det som står på nett får han alltid avslag.
Personvernnemndas vurdering
Det rettslige utgangspunktet for vurderingen
Det er sikker rett at når en søkemotor samler inn personopplysninger og presenterer søketreff for allmenheten, representerer dette en behandling av personopplysninger som reguleres av personvernforordningen, jf. artikkel 4 nr. 2. Søkemotortilbyderen er behandlingsansvarlig for den behandlingen av personopplysninger som skjer i den forbindelse, jf. artikkel 4 nr. 7.
I likhet med Datatilsynet legger nemnda til grunn at det er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f som gir Google behandlingsgrunnlag for å samle inn personopplysninger og presentere søketreff for allmennheten ved navnesøk.
Denne saken gjelder søketreff som leder til artikler med personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Dette er opplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Spørsmålet om sletting av slike søketreff må avgjøres på grunnlag av en interesseavveining (en nødvendighetsvurdering) der hensynet til personvernet skal avveies mot hensynet til informasjonsfriheten, jf. EU-domstolens avgjørelse G.C. & Others v CNIL. Personvernet er forankret i EMK artikkel 8 og i EU-charteret artiklene 7 og 8, mens ytringsfriheten (herunder informasjonsfriheten) er forankret i EMK artikkel 10 og EU-charteret artikkel 11.
I og med at A har protestert mot behandlingen av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, følger det av artikkel 17 nr. 1 bokstav c at Google har plikt til slette opplysningene (dvs. fjerne søketreffet) med mindre det foreligger mer tungtveiende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter. Det skal med andre ord foretas en interesseavveining mellom den registrertes interesse i å få søketreffet slettet, mot Googles interesse i å behandle dataene, utgiverens interesser og allmennhetens interesse i å få tilgang til denne informasjonen ved navnesøk i Google. Det følger direkte av ordlyden i artikkel 21 nr. 1 at det er den behandlingsansvarlige som må påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen.
Nemnda understreker at sletting av søketreff fra en søkemotor ikke handler om å fjerne informasjonen fra internettsidene som søketreffene leder til. I saken Google Spain og Google påpeker EU-domstolen at søkemotortilbyderens behandling av personopplysninger skiller seg fra, og representerer noe i tillegg til den behandling som gjøres av den som publiserer internettsider (avsnitt 35). Det innebærer at utfallet av den interesseavveiningen forordningen gir anvisning på, kan være et annet for søkemotortilbyderen enn for den som publiserer internettsidene.
Om den konkrete interesseavveiningen for søkemotortilbyderens behandling av personopplysninger sier EU-domstolen i Google Spain og Google, avsnitt 81 (offisiell dansk oversettelse):
«Selv om rettighederne for den berørte person, der er beskyttet ved disse artikler, ganske vist også generelt vejer tungest i forhold til internetbrugernes interesse, kan denne afvejning dog i særlige tilfælde afhænge af den pågældende oplysnings art, og hvor følsom den er for den berørte persons privatliv, samt offentlighedens interesse i at råde over denne oplysning, hvilket bl.a. kan variere, alt efter hvilken rolle denne person har i det offentlige liv.»
Personvernrådet har utgitt en veileder som gjelder retten til å bli glemt av en søkemotor, jf. «Guidelines 5/2019 on the criteria of the Right to be Forgotten in the search engine cases under the GDPR (part 1) - version adopted after public consultation» av 7. juli 2020. Veilederen gir uttrykk for forvaltningspraksis hos tilsynene i EU og EØS, og gir veiledning for den interesseavveiningen som skal gjøres.
Det følger av veilederen at kriteriene som ble utviklet av Artikkel 29-gruppen fortsatt har betydning. Det understrekes her at «no single criterion is, in itself, determinative», og videre at «the list of criteria is non-exhaustive and will evolve over time», jf. også EU-domstolens vurdering i G.C. & Others v CNIL hvor domstolen nøyer seg med å konstatere at det skal foretas en interesseavveining og deretter gir en nokså løselig anvisning på hvilke momenter som skal inngå i den konkrete skjønnsmessige avveiningen, se avsnitt 66.
EU-domstolen legger i Google Spain og Google-dommen til grunn at det i interesseavveiningen gjelder en presumsjon («disse rettigheder i princippet går forud») for at den registrerte har rett til å få søketreffet slettet, med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende. Denne presumsjonen må etter nemndas vurdering stå enda sterkere når det dreier seg om opplysninger om straffedommer og lovovertredelser som er omfattet av personvernforordningen artikkel 10. EU-domstolen har påpekt det samme i avsnitt 67 i G.C. & Others v CNIL:
«Hertil kommer den omstændighed, at i det tilfælde, hvor behandlingen vedrører de særlige kategorier af oplysninger i artikel 8, stk.1 og 5, i direktiv 95/46 eller i artikel 9, stk. 1, og artikel 10 i forordning 2016/679, vil indgrebet i den registreredes grundlæggende rettigheder til privatlivets fred og beskyttelsen af personoplysninger som anført i nærværende doms præmis 44 kunne være særligt alvorligt på grund af disse oplysningers følsomme karakter.»
Den konkrete interesseavveiningen
Nemnda går så over til den konkrete interesseavveiningen.
Som påpekt ovenfor, veier hensynet til den registrerte som hovedregel tyngst når vedkommende aktivt ber om at søketreffet ikke dukker opp ved søk på navnet, jf. artikkel 21 nr. 1. Dette utgangspunktet står enda sterkere når søketreffene omhandler opplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Dette er forhold som i utgangspunktet tilsier at søketreffene skal slettes, med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende.
Videre er den personlige belastningen den registrerte opplever ved at de aktuelle søketreffene fortsatt dukker opp ved søk på hans navn et moment som kan tale for sletting. Det er ikke en forutsetning for sletting av søketreffene at behandlingen av de aktuelle personopplysningene har hatt negative konsekvenser for den registrerte eller hans familie. Dersom det imidlertid er tilstrekkelige holdepunkter for slike konsekvenser, vil det klart være et moment som trekker i retning av at den registrerte skal gis medhold i kravet om sletting. Nemnda anser det tilstrekkelig godtgjort at opplysningene som framkommer ved navnesøk på A på Google har hatt negative konsekvenser for ham og oppleves som belastende.
Et annet moment av betydning for om søketreff skal slettes eller ikke er om opplysningene er «korrekte og om nødvendig oppdaterte», jf. personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d. Om søketreffene leder til internettsider med uriktige opplysninger, er dette et moment som taler for sletting. Datatilsynet har i sitt pålegg om sletting lagt avgjørende vekt på at søketreffene leder til nyhetsartikler med uriktige opplysninger. Dette gjelder særlig opplysninger om hva A ble etterforsket og dømt for, samt ved at artiklene påpeker en tilknytning mellom A og selskapet Y, som tidligere har hatt negativ omtale i pressen og er omtalt som svindel.
I Skullerud mfl., Personvernforordningen (GDPR), Kommentarutgave (ajourført pr. 1. mai 2022 på juridika.no) uttales det i kommentaren til artikkel 5 nr. 1 bokstav d «at personopplysninger skal være korrekte, og der det er relevant, også holdes oppdaterte. Det er den behandlingsansvarlige som er ansvarlig for å påse at de opplysningene som behandles er korrekte og oppdaterte. Hvorvidt opplysningene er korrekte og tilstrekkelig oppdaterte må vurderes ut fra behandlingsformålet […].»
A har påpekt to forhold som han mener representerer uriktige opplysninger og som Datatilsynet har lagt vekt på. Det gjelder for det første hvorvidt han ble siktet og senere domfelt for hvitvasking, for det andre om han har en tilknytning til selskapet Y.
Når det gjelder det første forholdet har nemnda oppfordret A til å framlegge relevante rettsdokumenter som kan dokumentere at de publiserte nyhetsartiklene inneholder uriktige opplysninger. Han har framlagt dokumentet «Transcript of sentencing hearing before the honorable M. James Lorenz United States District Judge» [dato], som nemnda legger til grunn er et referat fra en domsforhandling/domshøring. A har også framlagt dokumentet «Criminal Complaint» fra United States District Court [dato] med «Affidavit in support of a criminal complaint». A har imidlertid ikke vist til konkrete forhold i de framlagte dokumentene han mener støtter hans utsagn om at opplysningene i avisartiklene uriktige.
Det er ikke lagt frem dokumentasjon som gjør det mulig for nemnda å ta stilling til om A ble dømt for hvitvasking av penger i forbindelse med pengeoverføringer til et skatteparadis. Det framgår imidlertid av siktelsen (Criminal Complaint) punkt 1 at han i alle fall på et tidspunkt var siktet for «money laundring».
«Title 18, United States Code, Section 513 (counterfeit securities of a private entity); Title 18, United States Code, Section 1343 (wire fraud); Title 18, United States Code, Section 1956 (money laundring), and Title 18, United States Code, Section 1957 (transactions in criminally derived property).»
Opplysningen i søketreff b om at han var under etterforskning for bedrageri og hvitvasking, er derfor korrekt. Videre framkommer det i søketreff c at A har gitt en tilståelse og at anklagepunktene mot ham etter dette ble redusert, i tråd med tilståelsen. Noen mer eksakt beskrivelse av hvilke forhold dette gjelder, er ikke gitt.
Det andre forholdet A har vist til, og som Datatilsynet har begrunnet pålegget om sletting med, er at artiklene uriktig knytter A til selskapet Y. Nemnda er ikke enig i den vurderingen. Det er uttrykk for sikker rett at avisoverskriften ikke kan leses isolert, men må tolkes i sin kontekst. Det framkommer av brødteksten i avisartiklene hvilken forbindelse det er mellom A og eierne bak selskapet Y. Herunder framkommer det at A mener at en av eierne skylder ham flere millioner kroner, noe han har uttalt seg om til avisen tidligere. At avisen omtaler A tilknytning til personene som stod bak Y representerer derfor ingen uriktig opplysning.
Nemnda er etter dette ikke enig med Datatilsynet i at de aktuelle søketreffene leder til avisartikler som inneholder uriktige opplysninger og at dette taler for at søketreffene slettes. Et eventuelt pålegg om sletting av søketreff må derfor, slik nemnda ser det, begrunnes i andre forhold.
Hvor lang tid som har gått har også betydning for om søketreff skal slettes eller ikke. De tre søketreffene er alle publisert i 2014. Ifølge «Criminal Complaint» (siktelsen) foregikk bedrageriene fram til A ble pågrepet og fengslet 2013. Han ble domfelt i 2014 og har sonet sin straff på 3 år og 10 måneder. Personer som har sonet sin straff skal gis en mulighet for å legge fortiden bak seg, jf. artikkel 10 som stiller særlige krav til behandling av slike opplysninger. Tiden som er gått er likevel ikke så lang i dette tilfellet at det i seg selv begrunner pålegg om sletting av søketreff. Nemnda understreker at tidsaspektet må vurderes i sammenheng med øvrige momenter, herunder alvorlighetsgraden av de forhold som søketreffet knytter seg til og opplysningenes offentlige interesse. Det er i denne saken, etter nemndas vurdering, ytterligere forhold som tilsier at A ikke skal få medhold i sitt krav om sletting av søketreffene.
For det første er det av betydning at opplysningene som framkommer i søketreffene gjelder As opptreden i forretningslivet, og ikke i hans privatliv. De fleste må tåle omtale og publisitet knyttet til handlinger som gjelder yrkeslivet eller forretningslivet.
Det er videre av betydning om opplysningene som framkommer i søketreffene er av offentlig interesse (herunder fortsatt relevante). Jo sterkere offentlig interesse, jo svakere står den registrertes krav om sletting. At en norsk forretningsmann domfelles for å ha lurt amerikanske investorer for mer enn en million dollar ved uriktig å utgi seg for å kunne selge aksjer og ta opp lån på vegne av et selskap han var ansatt i, har offentlig interesse. Allmennheten har en interesse i å ha tilgang til informasjon som er knyttet til yrkesutøvelsen til en forretningsmann som under falske premisser mottar store beløp fra investorer og bruker disse midlene til eget privat forbruk. Den sterke offentlige interessen tilsier i utgangspunktet også at allmennheten har en interesse i å ha informasjonen lettere tilgjengelig gjennom en søkemotor.
Ved vurderingen av om opplysningene har offentlig interesse er det også av betydning i hvilken sammenheng opplysningene opprinnelig ble publisert, jf. Artikkel 29-gruppens kriterier nr. 10 og 11. Publiseringen av de tre nyhetsartiklene i 2014 skjedde i journalistisk øyemed av et etablert nyhetsmedium som vurderte det som riktig å identifisere A, både med bilde og navn. Pressen har særlige forutsetninger for å vurdere hva som har offentlig interesse.
Samlet vurdering
Etter en samlet interesseavveining har nemnda kommet til at As protest mot at søketreffene vises ved navnesøk på A på Google ikke kan tas til følge. Informasjons- og ytringsfriheten og allmennhetens interesse i å ha tilgang til søketreffene ved navnesøk i søkemotoren Google utgjør i dette tilfellet tvingende berettigede grunner som går foran hans personvern, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1.
Søketreff b, c og d i søkemotoren Google som leder til avisartiklene på avisens nettsider skal ikke slettes.
Google får medhold i sin klage.
Vedtaket er enstemmig.
Konklusjon
Datatilsynets vedtak omgjøres. Søketreff b, c og d i søkemotoren Google som leder til avisartiklene på avisens nettsider skal ikke slettes.
Oslo, 30. august 2022
Mari Bø Haugstad
Leder