Personvernnemndas vedtak 20. juni 2022 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin, Malin Tønseth)
Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 9. november 2021 der tilsynet konkluderte med at den påklagede kameraovervåkingen ikke var regulert av personopplysningsloven, jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a.
Sakens bakgrunn
Datatilsynet mottok 8. mars 2021 en klage fra A,over det han mener er ulovlig kameraovervåking fra kameraer montert på husveggen til naboen, B. Det er montert ett kamera ved naboens inngangsparti og ett kamera ved utgangsdøren til naboens terrasse på baksiden av huset.
Datatilsynet informerte B om reglene som gjelder knyttet til kameraovervåking og avsluttet deretter saken i brev 28. april 2021. Etter en ny henvendelse fra A 31. juli 2021 gjenåpnet tilsynet saken og ba B om en redegjørelse. Tilsynet mottok redegjørelsen 18. oktober 2021.
Datatilsynet konkluderte i vedtak 9. november 2021 med at kameraovervåkingen ikke var omfattet av personopplysningsloven og personvernforordningen.
A klaget rettidig på vedtaket 29. november 2021. Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunnlag for å endre sitt vedtak. Saken ble oversendt Personvernnemnda 23. mars 2022. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. Ingen av partene har inngitt kommentarer.
Saken ble behandlet i nemndas møte 20. juni 2022. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin og Malin Tønseth. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Datatilsynets vurdering i korte trekk
Datatilsynet redegjør innledningsvis for den faktiske og rettslige bakgrunnen i saken og påpeker at det sentrale spørsmålet i saken er om kameraovervåkingen utgjør «rent personlige og familiemessige aktiviteter», jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a. Dersom overvåkingen faller inn under dette unntaket kommer ikke personopplysingslovens bestemmelser til anvendelse.
Datatilsynet viser til en sak fra EU-domstolen fra 11. desember 2014, C-212/13, som dreide seg om en person som hadde installert et kamera som filmet inngangen av eget hus, den offentlige veien og inngangen til naboens hus. Domstolen uttalte seg om unntaket «purely personal or household activity», jf. personverndirektivet artikkel 3, en bestemmelse som tilsvarer personopplysningsloven § 2 andre ledd a. Domstolen kom fram til at kameraovervåking som fanger opp områder utenfor den private sfære som utgangspunkt ikke regnes som ledd i rent personlig eller familiemessig aktivitet.
Datatilsynet fant det, på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon, sannsynliggjort at Bs kameraer – som følge av deres plassering og bruk av blokkeringsfunksjon – kun fanger opp hennes egen eiendom.
Tilsynet la til grunn at opplysningene om at kameraene tilsynelatende blir aktivert ved bevegelser også utenfor Bs eiendom kan ha flere forklaringer. Tilsynet viser til at det for eksempel kan være det forekommer pixel-endringer fordi bevegelsen utenfor området som overvåkes medfører skyggeendringer og/eller gjenskinn inn i området som overvåkes. Alternativt kan forklaringen være at kameraene begynner å lyse når de identifiserer aktivitet i området som det ikke tas opptak av på grunn av blokkeringsfunksjonen. Det avgjørende for tilsynets vurdering var at de fant det bevist at kameraene ikke fanger opp bevegelser utført utenfor Bs egen eiendom. Datatilsynet konkluderte på dette grunnlag med at kameraovervåkingen utgjorde «rent personlige og familiemessige aktiviteter», jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a. Personopplysningsloven og personvernforordningen kommer følgelig ikke til anvendelse og saken ble avsluttet.
As syn på saken i korte trekk
Det er ikke riktig av Datatilsynet å avslutte denne saken.
Han er kjent med retten til å ha kamerautstyr som kun filmer og registrerer aktivitet på egen eiendom. Det som er problematisk i denne saken er at naboens kamerautstyr registrerer bevegelse så langt som 5-10 meter utenfor naboens eiendom og tar lydopptak lengre enn én meter fra kameraet.
Beskrivelsen av tilsvarende kamerautstyr som vises på bl.a. YouTube samsvarer ikke med andres lydopptak av samme utstyr. Dette viser at kameraet har lengere rekkevidde.
Skilting av at det er opptaksutstyr er kun merket ved naboens dør. Uvitende forbipasserende får dermed ikke informasjon om at de blir tatt opp med lyd når utstyret aktiveres.
Han reagerer også på at naboen demonterte kamerautstyret i ett døgn etter at saken ble avsluttet av Datatilsynet, og deretter monterte kameraet opp på nytt. Kameraovervåkingsutstyret registrerer aktivitet lengre ut mot gangveien enn tidligere.
Det er ingen tungtveiende interesser som forsvarer at naboen skal kunne registrere aktivitet utenfor sin eiendom. A har også, i likhet med naboen vært plaget av tyveri på eiendommen, men deres løsning var å montere en port.
Forklaringen om endringer i pixelering som årsak til at utstyret starter opptak på bevegelse utenfor naboens eiendom er merkelig da han har registrert at det starter å filme uansett lys eller tid på døgnet.
Det mest urovekkende er at det gjøres lydopptak når utstyret registrerer ferdsel. Det forhindrer ham og familien å ha en sporfri ferdsel så lenge naboens kamerautstyr er montert slik det er. Familien ønsker en hverdag uten at triggerlys starter hver gang de ferdes utenfor egen bolig. Familien med tre barn opplever daglig ubehag av kameraovervåkingen.
Bs syn på saken i korte trekk
Kameraene ble installert på grunn av tyverier av hagemøbler, hærverk på eiendeler og flere sykkeltyverier på eiendommen sommeren 2020. Hun har hatt dialog med naboene om overvåkingen, og gitt naboene innsyn i bildene fra kameraovervåkingen. På bakgrunn av dialogen har hun byttet kameratype med bedre innstillinger for å sikre personvernet.
Det ene kameraet er plassert ved husets inngangsparti, til venstre for vinduet i første etasje og har alltid vendt bort fra eiendommen til klagende nabo i sør. Kameraet peker mot egen bod og har ikke endret plassering siden første gang det ble satt opp. Det er skiltet ved husnummeret at eiendommen er overvåket.
Kameraet er innstilt slik at det ikke filmer kontinuerlig, men aktiveres ved bevegelse innenfor de skraverte områdene. Dette dekker sykler, møbler og inngangsparti. Kameraet skiller ikke på menneskeskapte bevegelser og skygger/bevegelse på busker i vinden o.l, men reagerer på pixel-endringer. Dette gir noe uønskede aktivering, men et minimalt antall.
Hun har vedlagt bilder som viser at kameraet ved inngangspartiet peker bort fra klagende nabos eiendom i sør, som ligger til venstre i bildet. Kameraet er orientert til høyre og peker på egen eiendom. Nabo i nord er ikke berørt av overvåkingen og har samtykket til plassering og blokkeringssoner muntlig ved inspeksjon. Det er lagt inn blokkeringssoner der kameraet, ved aktivering, vil kunne fange opp mennesker som går på offentlig område. Blokkeringsfeltet som er lagt inn til høyre i bildet dekker egen blomsterkasse og klagende nabos tujahekk, og er lagt inn for å sikre at ikke naboens eiendom skal vises på data lagret av kameraet. Innstillingene er ikke endret siden den klagende naboen inspiserte kamerainnstillingene selv. Naboen i nord har ingen innvendinger og har heller ingen del av eiendommen sin i feltet kameraet fanger opp.
Politiet har inspisert kameraet og tilhørende applikasjon og vurdert dette til ikke å være ulovlig.
Kameraet bak huset er plassert på vegg ved eget soveromsvindu og peker ikke mot klagende nabo, men peker mot en liten del av nabo i nords eiendom. Denne naboen har muntlig samtykket til plassering og blokkeringssoner ved inspeksjon av kameraet.
Personvernnemndas vurdering
Personopplysningsloven har ikke egne regler om kameraovervåking. Innsamling og lagring av bilder fra kameraovervåking som fanger opp en identifisert eller identifiserbar fysisk person anses som behandling av personopplysninger, og omfattes av de alminnelige reglene i personopplysningsloven og personvernforordningen, jf. loven § 1 og forordningen artikkel 4 nr. 1 og 2.
Det følger imidlertid av personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a at loven og personvernforordningen ikke gjelder «ved behandling av personopplysninger som utføres av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter», jf. personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c.
Unntaket for «rent personlige eller familiemessige aktiviteter» skal tolkes strengt. Det er fastslått av EU-domstolen i sak C-212/13 (Ryneš) 11. desember 2014 (avsnitt 28 og 29), som gjelder privat kameraovervåking av offentlig område. Den samme tolkningen er lagt til grunn av Høyesterett i HR-2021-966-A, avsnitt 34 flg. Nemnda legger til grunn at det kan utledes fra den nevnte EU-dommen at kameraovervåking som fanger opp områder utenfor den private sfære som utgangspunkt ikke regnes som ledd i rent personlig eller familiemessig aktivitet.
Selv om dommen fra EU-domstolen direkte avklarer forståelsen av EUs personverndirektiv artikkel 3 nr. 2 (direktiv 95/46) er dommen også relevant for tolkningen av personvernforordningen. Dette skyldes at personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c om unntaket for rent personlige eller familiemessige aktiviteter er en videreføring av bestemmelsene i direktivet artikkel 3 nr. 2.
Spørsmålet i saken er derfor om kameraet B har satt opp på sin bolig innebærer overvåking av områder utenfor egen eiendom. I så fall må B ha behandlingsgrunnlag i personvernforordningen artikkel 6 for at overvåkingen skal være lovlig. Dersom kameraet bare dekker familiens egen hage og tomt, anses overvåkingen å falle inn under unntaket for rent personlig eller familiemessig aktivitet, og dermed ikke omfattet av reglene i personvernforordningen. Ved vurderingen av faktum skal nemnda legge til grunn det faktumet som er mest sannsynlig basert på opplysningene i saken.
Nemnda slutter seg til Datatilsynets vurdering av de faktiske forholdene. I likhet med tilsynet finner nemnda det sannsynliggjort at B har aktivert blokkeringsfunksjoner på kameraene slik at kameraene bare fanger opp egen privat eiendom. Nemnda viser til redegjørelsen fra B med de fremlagte bildene, at utstyret har vært forelagt og er godkjent av øvrige naboer, samt at politiet også har vurdert utstyret og monteringen av dette.
Da kameraovervåkingen ikke omfatter områder utenfor Bs eiendom, anser nemnda overvåkingen som en rent personlig eller familiemessig aktivitet, jf. personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav a og personvernforordningen artikkel 2 nr. 2 bokstav c. Behandlingen er dermed ikke omfattet av personopplysningsloven og personvernforordningens bestemmelser.
A får ikke medhold i sin klage.
Konklusjon
Datatilsynets vedtak opprettholdes.
Vedtaket er enstemmig.
Hamar, 20. juni 2022
Mari Bø Haugstad
Leder