Home
ANONYMISERT VERSJON

PVN-2021-17 Sletting av søketreff i søkemotoren Google

Datatilsynets referanse: 
20/02389-5

Personvernnemndas vedtak 7. desember 2021 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg, Morten Goodwin)

Saken gjelder klage fra Google LLC (Google) på Datatilsynets vedtak 14. juni 2021 om sletting av søketreff i søkemotoren Google.

Sakens bakgrunn

A, som søketreffene gjelder, ble av tingretten i april 2018 dømt til fengsel i ett år og ti måneder for blant annet anskaffelse, oppbevaring, samt tilgjengeliggjøring av bilder, film og blader som omhandlet seksuelle overgrep mot barn. Omfanget av materialet var på ca. 200 000 datafiler hvorav ca. 50 000 unike bilder og 3000 unike videoer. De straffbare handlingene hadde pågått i en periode på rundt 20 år. Retten la i skjerpende retning vekt på domfeltes yrkesbakgrunn som psykiater og sakkyndig i barnevernssaker og foreldretvister.

Dommen var opprinnelig offentlig, men etter henvendelse fra A besluttet tingretten i september 2018 at dommen bare skulle kunne gjengis offentlig i anonymisert form, jf. domstolloven § 130 første ledd bokstav a og EMK artikkel 8. Det ble lagt særlig vekt på hensynet til As barn, som opplevde spredningen av dommen som svært belastende.

I november 2018 satte lagmannsretten ned straffen til ett år og åtte måneder. As autorisasjon som psykiater er tilbakekalt.

A kontaktet Google 14. oktober 2019 og ba om sletting av følgende søketreff på hans navn i søkemotoren:

a) […]

b) […]

c) […]

d) […]

e) […]

Google avslo sletteanmodningen 18. oktober 2019.

A brakte Googles avslag inn for Datatilsynet 19. oktober 2019 og ba om bistand til å få slettet søketreff a) til e) ved søk på hans navn i Google.

A etterlyste svar fra Datatilsynet henholdsvis 2. februar 2020 og 26. august 2020.

Datatilsynet varslet Google 13. oktober 2020 om at tilsynet ville fatte vedtak om å pålegge Google å fjerne følgende søketreff på navnet A i søkemotoren:

a) […]

b) […]

c) […]

Da tilsynet behandlet saken dukket ikke lenger søketreffene d) og e) opp i Google ved søk på As navn. Datatilsynet avgrenset derfor behandlingen av saken til søketreffene a) til c).

På tidspunktet for Datatilsynets behandling av saken ledet søketreff a) til en artikkel med opplysninger om politiets beslag i overgrepsmateriale i As bolig, at han ble dømt for disse forholdene, og at han tidligere jobbet som sakkyndig i barnevernssaker.

Søketreff b) ledet til et innlegg publisert på en privat hjemmeside. I innlegget omtales domfellelsen av A og hans bakgrunn som sakkyndig. Også As private familieforhold omtales.

Søketreff c) ledet til en artikkel på […].no og handlet om en dokumentar om barnevernet i Norge.

I brev til Datatilsynet 2. november 2020 opprettholdt Google sin vurdering om ikke å fjerne søketreff som ledet til disse nettadressene, blant annet med følgende begrunnelse:

«The URLs in question relate to the data subject's crime of possessing child pornography. The criminal activities went on for a 20 years long period and he was only recently convicted for them. The criminal activities involved possession of material where children were subject to aggravated sexual abuse by adults, forced sexual intercourse between children as well as children forced to performing sexual acts on themselves. This all went on at the same time while the data subject was practicing as a child psychiatrist and a consultant in a Child Expert Commision …».

Datatilsynet påla Google 14. juni 2021 å fjerne søketreff a) til c) på As navn. Frist for å gjennomføre pålegget ble satt til 14. juli 2021.

Google framsatte rettidig klage over Datatilsynets vedtak 5. juli 2021. Google opplyser samtidig at de midlertidig vil blokkere søketreffene a og b i påvente av endelig avgjørelse i saken. Søketreff c) dukket på dette tidspunktet ikke lenger opp ved søk på As navn.

Datatilsynet vurderte klagen, men fant ikke grunn til å endre sitt vedtak om fjerning av søketreff a) og b). Datatilsynet oversendte saken til Personvernnemnda 12. oktober 2021. Partene ble orientert om saken i brev fra nemnda 13. oktober 2021, og fikk anledning til å komme med kommentarer. A har inngitt kommentarer i e-post 18. oktober 2021. Google har inngitt kommentarer i brev 26. oktober 2021.

Saken ble behandlet i nemndas møte 7. desember 2021. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Ellen Økland Blinkenberg og Morten Goodwin. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.

Datatilsynets vurdering i hovedtrekk

Datatilsynet fastslår innledningsvis at tilsynet er rett tilsynsmyndighet og har kompetanse til å behandle saken, samt at personopplysningsloven § 3 ikke kommer til anvendelse for saker som gjelder sletting av søketreff.

Datatilsynet viser deretter til personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f som relevant gyldig behandlingsgrunnlag, samt artikkel 21 nr. 1 om den registrertes rett til å protestere, og retten til å bli glemt i artikkel 17.

Datatilsynet tar utgangspunkt i at hensynet til den registrerte som hovedregel veier tyngst dersom vedkommende aktivt ber om at søketreffet ikke skal dukke opp ved søk på den registrertes navn, jf. EU domstolen i Google Spain og Google, C-131/12 av 13. mai 2014.

I sin vurdering av om det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter, tar Datatilsynet utgangspunkt i retningslinjene utarbeidet av Artikkel-29 gruppen (forløperen til Personvernrådet etter personvernforordningen) for hvordan personvernet og informasjonsfriheten skal avveies i saker som gjelder sletting av søketreff.

Tilsynet fastslår at søketreffene inneholder opplysninger som det i utgangspunktet er forbudt å behandle etter artikkel 10, og fastslår at det gjelder en presumsjon for at den registrerte skal ha rett til å få søketreff slettet ved framsettelse av en protest mot behandlingen med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende. Dette klare utgangspunktet gjør seg særlig gjeldende der søketreffene angår personopplysninger som omfattes av artikkel 10, jf. Personvernnemndas sak PVN-2020-08. At opplysningene søketreffene leder til omfattes av artikkel 10 tilsier etter Datatilsynets vurdering at søketreffet skal slettes, jf. G.C. & Others v. CNIL, avsnitt 67 (C-136/17 av 24. september 2019).

Datatilsynet er enig med Google i at det forhold at det dreier seg om alvorlige lovovertredelser begått i nyere tid, er noe som nyanserer utgangspunktet om at søketreff som angår personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser i utgangspunktet bør slettes. Tilsynet viser til at det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Datatilsynet legger til grunn at saken har allmenn interesse, men viser til at aviser som VG.no og Dagbladet.no, etter en presseetisk vurdering, likevel har besluttet å omtale straffesaken uten å avsløre As identitet. Dette taler etter tilsynets vurdering for at søketreffene slettes.

Avisene omtaler at den domfelte jobbet som psykiater i barnevernssaker og tilsynet legger til grunn at dette er opplysninger som har offentlig interesse. At han har oppbevart overgrepsbilder av barn kan svekke tilliten til hans skikkethet til å jobbe som psykiater, særskilt i saker som involverer barn. Dette taler i utgangspunktet mot sletting. Likevel peker Datatilsynet på at A ikke lenger har autorisasjon og ikke lenger kan jobbe som psykiater. Han kan heller ikke jobbe med barn i stillinger der vandelsattest er påkrevd. Tilsynet mener derfor at opplysningene i søketreffene er mindre relevante for fremtidige arbeidsgivere eller oppdragsgivere, noe som taler for sletting, jf. PVN-2019-02.

Når det gjelder hvorvidt den registrerte har hatt en rolle i offentligheten, legger tilsynet til grunn at de straffbare handlingene han ble dømt for, og som blir omtalt i søketreffene, er handlinger han har begått som privatperson og ikke ved utøvelsen av den faglige rollen. Dette tilsier sletting av søketreffene, særlig når vedkommende ikke lenger har autorisasjon til å fortsette som psykiater og sakkyndig.

Datatilsynet legger videre vekt på søketreffenes negative konsekvenser for A og hans familie, jf. Google Spain og Google og PVN-2020-08. Han har nå sonet sin straff og forsøker å komme seg videre. Tilsynet viser til at søkemotorer ikke skal fungere som en gapestokk eller et offentlig strafferegister. A opplever at omverdenen ikke vil ha noe med ham å gjøre, og han har problemer med å skaffe seg jobb. Barna opplever negative konsekvenser i nærmiljøet og ett av søketreffene omfatter et bilde av A der det ser ut som han er avbildet med barna sine. Søketreff b) inneholder også personopplysninger om den registrertes barn. Datatilsynet påpeker at hensynet til barnas beste taler for sletting.

Etter en konkret interesseavveining mellom hensynet til den registrertes personvern og offentlige interesser, konkluderer Datatilsynet med at det ikke foreligger tvingende berettigede grunner som tilsier at hensynet til klagers personvern må vike for offentlige interesser.

Googles syn på saken i hovedtrekk

Det finnes ikke rettslig grunnlag for å kreve fjerning av de aktuelle søketreffene. Søketreffene utgjør strengt nødvendig behandling for å utøve retten til ytrings- og informasjonsfrihet, jf. personvernforordningen artikkel 1 nr. 3 bokstav a. Det foreligger også tvingende berettigede grunner for behandlingen, jf. artikkel 21 nr. 1. Interesseavveiningen mellom den registrertes personverninteresse og ytringsfriheten (inkludert allmennhetens informasjonsfrihet) tilsier at søketreffene fortsatt skal være tilgjengelige.

Datatilsynet har foretatt en for snever vurdering av «retten til å bli glemt»-kriteriene som kommer til uttrykk i Artikkel 29-gruppens retningslinjer.

Søketreffene gjelder alvorlig kriminalitet av offentlig interesse, begått av den registrerte

Søketreffene gjelder alvorlig kriminalitet av offentlig interesse, og tilgang til informasjonen er strengt nødvendig for allmennheten. Norsk rettsvesen er basert på åpenhet. Både rettsmøter og straffedommer er som hovedregel offentlige. Allmennheten har rett til å motta informasjon om offentlige, ikke taushetsbelagte straffedommer og informasjon om slike dommer. De fleste straffedommer, inkludert den registrertes, avgis med «ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse». Retten har anledning til å gjøre unntak av hensyn til privatlivets fred. Det er ikke gjort i denne saken. Da er det paradoksalt at offentlige kommentarer begrenses av Datatilsynet.

Informasjonen på nettstedene er riktig, relevant og ikke overflødig tatt i betraktning alvorlighetsgraden i de aktuelle handlingene, samt at de er av nyere dato. De kriminelle handlingene pågikk over en 20-årsperiode og den registrerte ble nylig dømt. Handlingene han ble domfelt for ble begått samtidig som den registrerte praktiserte som psykiater for barn, og som profilert medlem av Barnesakkyndig kommisjon.

Informasjonen gjelder den registrertes yrkesliv og rolle i offentligheten

De kriminelle handlingene førte til at den registrerte mistet både sin jobb og sin autorisasjon. Allmennheten har en klar interesse i å ha tilgang til informasjon som er så sterkt knyttet til yrkesutøvelsen til en profilert person innen sitt fagfelt. Det er feil når Datatilsynet legger til grunn at handlingene ikke ble begått ved utøvelsen av den faglige rollen. Både tingretten og lagmannsretten uttaler at tiltaltes yrkesutøvelse tillegges vekt i skjerpende retning.

Sett hen til den registrertes posisjon på sitt yrkesfelt må han anses som en offentlig person, jf. PVN-2017-17. I PVN-2020-08 kom nemnda fram til at det forelå en offentlig interesse i artikler relatert til en eier av et turoperatørselskap som ble dømt for bedrageri og trusler mot journalister. Informasjonen var av offentlig interesse selv etter at selskapet gikk konkurs, som var over fem og et halvt år siden på tidspunktet for avgjørelsen til nemnda. Dette taler for at søketreffene i denne saken ikke slettes.

Andre mediers avgjørelse om ikke å identifisere den registrerte er ikke relevant

Datatilsynet har vist til at aviser har skrevet om saken uten å navngi den registrerte. At andre medier har valgt å ikke navngi den registrerte, er uten relevans i interesseavveiningen.

Datatilsynet har også vist til at Personvernnemnda tidligere har lagt vekt på at personopplysninger har blitt publisert av en anerkjent nyhetskilde som argument mot fjerning, og at det motsatte bør gjelde når dataene ikke er publisert av en slik nyhetskilde. Datatilsynet opptrer i realiteten som et kontrollorgan for pressen og går ut over sitt mandat som forvaltningsorgan. Det er ikke Datatilsynets oppgave å vurdere viktigheten eller graden av offentlig interesse av faktisk korrekt informasjon publisert av noen som utøver sin ytringsfrihet. Det er heller ikke Googles oppgave. Det er viktig å skille mellom interesseavveining under retten til å bli glemt, kontra vurderinger av frimodig bruk av ytringsfrihet. At data publisert i en journalistisk sammenheng er et argument mot fjerning, betyr ikke at opplysninger som ikke publiseres i en journalistisk sammenheng er et argument for fjerning.

Den registrertes interesser veier ikke tyngre enn allmennhetenes interesse i å ha tilgang til informasjon

Datatilsynet har som argument for å slette søketreffene vist til at den registrerte har mistet sin autorisasjon og ikke lenger kan jobbe som psykiater eller ha noen annen jobb som krever politiattest og at han har problemer med å finne arbeid.

Den aktuelle informasjonen kan være av offentlig interesse i andre situasjoner enn der den registrerte må legge fram politiattest. I norsk rett er bruk av politiattest strengt regulert. Arbeidsgiver må ha hjemmel i lov for å kreve politiattest. Finnes ikke slik hjemmel kan ikke arbeidsgiver spørre om eventuell kriminell forhistorie. Informasjonen i søketreffene er relevant for As fremtidige profesjonelle liv, siden det er en klar offentlig interesse i tilgang til informasjonen for den som eventuelt vil engasjere ham i en fremtidig jobb dersom barn kan være involvert. Google er ikke enig med Datatilsynet i at muligheten for å innhente politiattest reduserer allmenhetens interesse i lett tilgjengelig informasjon om alvorlig kriminalitet begått av den registrerte.

Den registrerte har ikke underbygget sin påstand om at det er informasjonen som gjør det vanskelig for ham å få jobb. Uansett, tatt i betraktning at handlingene ikke var et engangstilfelle, må allmennhetenes interesse i informasjonen veie tyngre enn de negative konsekvensene for den registrerte.

Viktigheten av ytrings- og informasjonsfriheten

Personopplysningsloven skal alltid tolkes og anvendes i samsvar med ytrings- og informasjonsfriheten som er vernet i Grunnloven § 100, EMK artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Ytrings- og informasjonsfriheten må derfor tas i betraktning både ved etablering av terskelen for å fjerne søkeresultater, men også ved vurdering av de negative konsekvenser slik fjerning har for befolkningens rettigheter i praksis.

Det er riktig at man ved sletting av søketreff ikke påvirker tilgjengeligheten av informasjonen på nettstedet som sådan. Men det faktum at det reduserer publikums evne til å finne det aktuelle nettstedet vil utgjøre et intensivt inngrep i informasjons- og ytringsfriheten.

Det er ikke opp til myndighetene å bestemme de konkrete formene for hvordan legitim debatt må utøves. Det er i denne saken strengt nødvendig å holde informasjonen i vår sak tilgjengelig av hensyn til allmennhetens ytrings- og informasjonsfrihet.

Oppsummering

De aktuelle søketreffene leder til faktisk korrekt og relevant informasjon om alvorlig kriminalitet som er uforenlig med den registrertes arbeid, begått forsettlig, over lang tid. Informasjonen er relativt ny og ikke utdatert. Informasjonen er publisert for journalistiske formål, og er basert på rettsavgjørelser som det er fastlagt i lov at skal være offentlige. På denne bakgrunn anses det å foreligge tvingende berettigede grunner relatert til ytrings- og informasjonsfriheten som veier tyngre enn den registrertes interesser.

As syn på saken i hovedtrekk

Han blir stadig konfrontert med opplysninger andre har funnet om ham på nettet, og han har vanskeligheter med å få seg jobb ettersom navnet hans eksponeres mye på nettet. Det gjelder også stillinger av administrativ art uten klientkontakt. De som søker han opp på nettet, blant annet håndverkere, vil ikke ha noe med ham å gjøre.

Situasjonen går også utover barna hans som han har eneomsorg for. Det ene barnet ble nektet å delta i den lokale fotballklubben etter å ha møtt to ganger fordi foreldrene til de andre barna kjente ham igjen. Begrunnelsen fra ledelsen, som beklaget det hele, var at trenerne på laget ville trekke seg om barnet hans fortsatte, og at de andre foreldrene hadde gitt uttrykk for ubehag ved å være i nærheten av ham. Begrunnelsen for deres holdning var i hovedsak basert på den informasjonen de har lest på nettet. Dette understreker betydningen av å få fjernet søketreffene.

Tingretten besluttet 30. september 2018 at dommen bare kunne gjengis offentlig i anonymisert form.

Han har anmeldt nettsteder som ulovlig bruker bilder av ham og hans barn. Politiet har imidlertid henlagt sakene ettersom innehaverne av serverne skal ha nektet å oppgi hvem som er ansvarlig for nettsidene hvor det ulovlige materialet befinner seg.

Han er kritisk til Googles framstilling av sakens faktiske omstendigheter, som han mener både er mangelfull og dels feilaktig. Google omtaler hvor mange bilder politiet fant, ikke hvor mange bilder han ble dømt for. Delingen av materiale var ikke en aktiv handling, slik Google påstår, men ble gjort fordi det er en funksjon på fildelingsprogrammet som ikke kan skrus av. Google beskriver forhold som ble trukket fra tiltalen, og fremstiller saken som større enn det den var. Det samme skjer på nettet, og det er umulig å imøtegå slike påstander.

Selv om han har begått en straffbar handling, har han også menneskerettigheter. Nå er hele hans liv eksponert i detalj på nettet, inkludert hans seksualliv og seksuelle legning.

Personvernnemndas vurdering

Personvernnemnda skal ta stilling til om Google skal pålegges å slette de to søketreffene a) og b) omtalt innledningsvis i vedtaket. Begge søketreffene er midlertidig blokkert av Google i påvente av endelig avgjørelse i saken, noe som innebærer at de ikke dukker opp ved søk på As navn i søkemotoren. Nemnda har funnet det riktig å behandle begge søketreffene som Datatilsynet tok stilling til, selv om nettsiden som søketreff a) ledet til, på tidspunktet for nemndas avgjørelse, ikke finnes.

Det rettslige utgangspunktet for vurderingen

Når en søkemotor samler inn personopplysninger og presenterer søketreff for allmenheten, representerer dette en behandling av personopplysninger som reguleres av personvernforordningen, jf. artikkel 4 nr. 2. Søkemotortilbyderen er behandlingsansvarlig for den behandlingen av personopplysninger som skjer i den forbindelse, jf. artikkel 4 nr. 7. Dette er også lagt til grunn av EU-domstolen, både i dom C-131/12 av 13. mai 2014 (Google Spain og Google) og i dom C-136/17 av 24. september 2019 (G.C. & Others v CNIL). Det er også i tråd med etablert forvaltningspraksis fra Datatilsynet og Personvernnemnda, se for eksempel PVN-2019-02, PVN-2020-08, PVN-2020-14 og PVN-2021-05.

Selv om de nevnte dommene fra EU-domstolen gjelder forståelsen av EUs personverndirektiv (direktiv 95/46), er dommene også relevante for tolkningen av den nye personvernforordningen. Dette skyldes at bestemmelsene i forordningen om hva som utgjør behandling av personopplysninger, og hvem som er å anse som behandlingsansvarlig, er en videreføring av bestemmelsene i direktivet.

I likhet med Datatilsynet legger nemnda til grunn at det er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f som gir Google behandlingsgrunnlag til å samle inn personopplysninger og presentere søketreff for allmennheten ved navnesøk. Denne saken gjelder i hovedsak personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Dette er opplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Rettstilstanden for søketreff som leder fram til nettsider med slike opplysninger kan utledes fra EU-domstolens avgjørelse G.C. & Others v CNIL, som etter nemndas vurdering gir den nødvendige avklaring av de rettslige utgangspunktene når opplysningene som samles inn enten tilhører en særlig kategori av personopplysninger i forordningen artikkel 9, eller gjelder personopplysninger som faller inn under artikkel 10, jf. PVN-2020-08. Det innebærer at spørsmålet må avgjøres på grunnlag av en interesseavveining (en nødvendighetsvurdering) der hensynet til personvernet skal avveies mot hensynet til informasjonsfriheten. Personvernet er forankret i EMK artikkel 8 og i EU-charteret artiklene 7 og 8, mens ytringsfriheten (herunder informasjonsfriheten) er forankret i EMK artikkel 10 og EU-charteret artikkel 11.

I og med at A har protestert mot behandlingen av personopplysningene, jf. personvernforordningen artikkel 21 nr. 1, følger det av artikkel 17 nr. 1 bokstav c at Google har plikt til slette opplysningene (dvs. fjerne søketreffet) med mindre det foreligger mer tungtveiende berettigede grunner for behandlingen som går foran den registrertes interesser, rettigheter og friheter. Det følger direkte av ordlyden i artikkel 21 nr. 1 at det er den behandlingsansvarlige som må påvise at det foreligger tvingende berettigede grunner for behandlingen, mens det etter direktivet artikkel 14 var den som krevde sletting som hadde bevisbyrden. Det skal med andre ord foretas en interesseavveining mellom den registrertes interesse i å få søketreffet slettet, mot allmennhetens interesse i å få tilgang til denne informasjonen ved å foreta et navnesøk i en søkemotor. Nemnda vil i den forbindelse minne om at sletting av søketreff fra en søkemotor ikke handler om å fjerne informasjonen fra Internett som sådan. All informasjon vil fremdeles være tilgjengelig på de opprinnelige nettstedene, og på disse nettstedene vil informasjonen fortsatt også dukke opp ved navnesøk. Videre vil informasjonen være tilgjengelig fra søkemotorer, men da må det brukes andre søkeord enn personnavn, for eksempel sakens tema.

I saken Google Spain og Google påpeker EU-domstolen at søkemotortilbyderens behandling av personopplysninger skiller seg fra, og representerer noe i tillegg til den behandling som gjøres av den som publiserer internettsider (avsnitt 35). Det innebærer at utfallet av den interesseavveiningen direktivet gir anvisning på, kan være et annet for søkemotortilbyderen enn for den som publiserer internettsidene. Dels kan dette skyldes at interessene som begrunner behandlingen av personopplysningene kan være forskjellige, og dels kan det skyldes at konsekvensene av databehandlingen vil være forskjellige. EU-domstolen slo i Google Spain og Google fast at den som tilbyr søkemotortjenester kan ha en plikt til å slette et søketreff etter anmodning fra den søketreffet gjelder, selv om utgiveren av internettsiden har behandlingsgrunnlag for å publisere opplysningene på sin nettside (avsnitt 88). Dette standpunktet videreføres i G.C. & Others v CNIL (avsnitt 52).

Om den konkrete interesseavveiningen for søkemotortilbyderens behandling av personopplysninger sier EU-domstolen i Google Spain og Google, avsnitt 81 (offisiell dansk oversettelse):

«Selv om rettighederne for den berørte person, der er beskyttet ved disse artikler, ganske vist også generelt vejer tungest i forhold til internetbrugernes interesse, kan denne afvejning dog i særlige tilfælde afhænge af den pågældende oplysnings art, og hvor følsom den er for den berørte persons privatliv, samt offentlighedens interesse i at råde over denne oplysning, hvilket bl.a. kan variere, alt efter hvilken rolle denne person har i det offentlige liv.»

Personvernrådet har utgitt en veileder som gjelder retten til å bli glemt av en søkemotor, jf. «Guidelines 5/2019 on the criteria of the Right to be Forgotten in the search engine cases under the GDPR (part 1) - version adopted after public consultation» av 7. juli 2020. Veilederen er utgitt i kjølvannet av Google Spain og Google og G.C. & Others v CNIL, og erstatter veilederen som tidligere ble utviklet av Artikkel 29-gruppen. Det påpekes likevel i avsnitt 31 i Personvernrådets veileder at kriteriene som ble utviklet av Artikkel 29-gruppen fortsatt er av betydning når det skal tas stilling til krav om sletting av søketreff. Nemnda legger til grunn at Personvernrådets veileder gir uttrykk for forvaltningspraksis hos tilsynene i EU og EØS, og slik sett gir en viss veiledning for den interesseavveiningen som skal gjøres. Nemnda viser til avsnittene 26 til 33, og 44 til 52 i veilederen fra Personvernrådet.

Det understrekes av Artikkel 29-gruppen selv at «no single criterion is, in itself, determinative», og videre at «the list of criteria is non-exhaustive and will evolve over time», jf. også EU-domstolens vurdering i G.C. & Others v CNIL hvor domstolen i avsnitt 66 nøyer seg med å konstatere at det skal foretas en interesseavveining og deretter gir en nokså løselig anvisning på hvilke momenter som skal inngå i denne avveiningen:

«Under alle omstændigheder skal søgemaskineudbyderen, når denne forelægges en anmodning om fjernelse, ud fra de vigtige samfundsmæssige interesser i artikel 8, stk. 4, i direktiv 95/46 eller artikel 9, stk. 2, litra g), i forordning 2016/679 og under overholdelse af de heri fastsatte betingelser prøve, om medtagelsen af et link til den pågældende webside på resultatlisten, som vises efter en søgning på den registreredes navn, er nødvendig for, at de internetbrugere, som potentielt kunne være interesserede i at få adgang til denne webside ved en sådan søgning, kan udøve deres ret til informationsfrihed, som er beskyttet i henhold til chartrets artikel 11. Selv om rettighederne for den registrerede, der er beskyttet ved chartrets artikel 7 og 8, generelt vejer tungest i forhold til internetbrugernes informationsfrihed, kan denne afvejning dog i særlige tilfælde afhænge af den pågældende oplysnings art, og hvor følsom den er for den registreredes privatliv, samt offentlighedens interesse i at råde over denne oplysning, hvilket bl.a. kan variere, alt efter hvilken rolle denne person har i det offentlige liv (jf. i denne retning dom af 13.5.2014, Google Spain og Google, C-131/12, EU:C:2014:317, præmis 81).»

Nemnda vil understreke at kriteriene ikke fullt skal erstatte den konkrete skjønnsmessige interesseavveiningen som skal gjøres, men at de bare gir nasjonale tilsyn en viss veiledning for den avveiningen som ligger til grunn for vurderingen av krav om sletting av søketreff.

EU-domstolen legger i Google Spain og Google-dommen til grunn at det i interesseavveiningen gjelder en presumsjon («disse rettigheder i princippet går forud») for at den registrerte har rett til å få søketreffet slettet, med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende. Denne presumsjonen må etter nemndas vurdering stå enda sterkere når det dreier seg om opplysninger om straffedommer og lovovertredelser som er omfattet av personvernforordningen artikkel 10. EU-domstolen har påpekt det samme i avsnitt 67 i G.C. & Others v CNIL:

«Hertil kommer den omstændighed, at i det tilfælde, hvor behandlingen vedrører de særlige kategorier af oplysninger i artikel 8, stk.1 og 5, i direktiv 95/46 eller i artikel 9, stk. 1, og artikel 10 i forordning 2016/679, vil indgrebet i den registreredes grundlæggende rettigheder til privatlivets fred og beskyttelsen af personoplysninger som anført i nærværende doms præmis 44 kunne være særligt alvorligt på grund af disse oplysningers følsomme karakter.»

Den konkrete interesseavveiningen

Nemnda går så over til den konkrete interesseavveiningen, og vil først se på de forholdene som taler imot at søketreffene slettes.

For det første er det av betydning om opplysningene som framkommer i søketreffene er av offentlig interesse (herunder fortsatt relevante) og om de gjelder en person som spiller en rolle i offentligheten. Offentlige personer og personer som spiller en rolle i det offentlige liv, må etter omstendighetene tåle inngrep i personvernet i større utstrekning enn andre. Bakgrunnen er blant annet allmennhetens interesse i å få tilgang til informasjon om utøvelsen av den offentlige rollen, jf. Borgarting lagmannsrett, LB-2020-18230.

Om hvem som er å anse som en offentlig person eller å spille en rolle i det offentlige liv uttalte nemnda i PVN-2018-07:

«Det er ingen klar definisjon av hva som er en offentlig person eller hvem som anses å spille en rolle i det offentlige liv. Datatilsynet nevner som eksempler på offentlige personer “offentlige tjenestemenn med høytstående verv, som ministre, politikere eller direktører. […] kjente forretningspersoner eller personer i regulerte yrker som advokater, leger eller lignende”, men gir uttrykk for at eksemplene ikke er uttømmende og at det må foretas en helhetsvurdering. Nemnda er enig i den vurderingen.»

A hadde, da de straffbare forholdene ble avdekket, uten tvil en rolle i det offentlige liv. Han er utdannet psykiater, var oppnevnt som sakkyndig i mange barnevernsaker og i foreldretvister for domstolene. Han var også medlem av Barnesakkyndig kommisjon, som foretar en vurdering av alle sakkyndige rapporter som brukes i barnevernsaker. At en person som innehar slike roller domfelles for oppbevaring av overgrepsbilder av barn, er uten tvil av offentlig interesse. Oppbevaring og deling av overgrepsbilder av barn svekker tilliten til hans skikkethet til å jobbe som psykiater, særlig i saker som involverer barn. Statens helsetilsyn har funnet A uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig og har tilbakekalt As autorisasjon, jf. helsepersonelloven § 57. Det viser den sterke sammenhengen mellom hva han domfelles for og hans rolle i det offentlige liv. Dette taler i utgangspunktet mot sletting av søketreffet.

Den offentlige interessen for domfellelser vil svekkes over tid, og kan være et moment som kan tilsi sletting av søketreff. Bakgrunnen for dette synspunktet er at personer som har sonet sin straff skal kunne gis en mulighet for å legge fortiden bak seg og komme videre i livet. I dette tilfellet har det gått tre år og åtte måneder siden tingrettens dom i april 2018, og tre år siden lagmannsretten behandlet straffutmålingsanken i november samme år. De straffbare forholdene han ble dømt for ble begått over en periode på 20 år, fra 1997 til 2017. Sett hen til sakens alvor, er tiden som har gått relativt kort. Dette er etter nemndas vurdering også et forhold som taler mot sletting.

Når nemnda likevel er kommet til at Google skal pålegges å slette de aktuelle søketreffene, skyldes dette andre tungtveiende hensyn som samlet tilsier at Googles interesse i å behandle opplysningene, og allmennhetenes interesse i å få lett tilgang til den aktuelle informasjonen, må vike.

For det første omhandler søketreffene opplysninger som omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Dette er et forhold som i utgangspunktet tilsier at søketreffet skal slettes, med mindre særlige hensyn gjør seg gjeldende. Det gjelder selv om både rettsmøter og straffedommer som hovedregel er offentlige etter norsk lov. Retten til å overvære rettsforhandlinger og få innsyn i rettsavgjørelser er noe annet enn spørsmålet om sletting av søketreff hos en søkemotor. Allmenhetens rett til innsyn i en rettsavgjørelse er regulert av domstolloven og påvirkes ikke av hvorvidt en søkemotor pålegges å slette et søketreff ved søk på navn. Nemnda bemerker for ordens skyld at tingretten traff beslutning om at dommen bare kunne gjengis offentlig i anonymisert form. Det er ikke opplyst om lagmannsretten traff tilsvarende beslutning eller om dommen derfra var offentlig uten begrensninger. Nemnda har ikke funnet det avgjørende for spørsmålet som skal vurderes i denne saken.

Et annet moment av betydning for om søketreff skal slettes eller ikke er om opplysningene er korrekte og oppdaterte, jf. også personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 bokstav d. I det ene søketreffet er gjengivelsen av faktum upresis, og til dels feil, ved at artikkelen omtaler hvor mange bilder og videoer politiet fant (over 190 000 bilder og 12 000 videoer), og ikke hva A ble dømt for (ca. 50 000 unike bilder og 3000 unike videoer). Hensynet til korrekte og oppdaterte opplysninger er derfor et forhold som tilsier at søketreffet skal slettes.

Det har også betydning for interesseavveiningen i hvilken sammenheng opplysningene opprinnelig ble publisert, jf. Artikkel 29-gruppens kriterier nr. 10 og 11. Dersom publiseringen av artikkelen søketreffet leder til, opprinnelig skjedde i journalistisk øyemed, vil det som utgangspunkt være en indikasjon på at opplysningene er av offentlig interesse. Søketreff b) leder til et privat nettsted som hovedsakelig publiserer kritiske artikler knyttet til barnevernet. Artikkelen er kritisk til As faglige vurderinger i barnevernsaker, og forfatteren tar til orde for at A blant annet har ødelagt familier. Påstandene som framsettes er subjektive og til dels unyanserte. Søketreff a) ledet til nettsiden «[…], som også er kritisk til barnevernet. I tilknytning til artikkelen på denne siden var det publisert et bilde av A sammen med sine små barn. Artikkelen hadde derfor et klart sjikanøst preg, jf. nemndas avgjørelse PVN-2016-10. Etter nemndas vurdering er identifiseringen av A med navn og bilde ikke nødvendig for å debattere barnevernet. Allmennhetens interesse i å få tilgang til denne informasjonen ved å foreta et navnesøk på A i en søkemotor er etter nemndas vurdering svært begrenset. Nemnda legger i forlengelsen av dette også en viss vekt på at spørsmålet om hvorvidt A senere skal kunne arbeide som psykiater, ikke avhenger av at opplysningene er tilgjengelige ved søk på Google. Statens helsetilsyn vil ved sin vurdering av dette spørsmålet uansett ha tilgang til disse opplysningene. Dette spørsmålet kan stille seg annerledes i tilfeller hvor den registrerte utøver et yrke eller innehar en tittel som ikke er rettslig beskyttet.

Nemnda legger videre en viss vekt på at sentrale redaktørstyrte medier som har omtalt straffesaken mot A, ikke har funnet grunn til å identifisere ham. Nemnda ser det slik at redaktører og journalister har særlige forutsetninger for å vurdere hva som har offentlig interesse, og de presseetiske normene gir en god inngang til denne vurderingen. Nemnda viser her til avgjørelsen PVN-2016-10. Oslo tingretts avgjørelse om at dommen mot A bare kan gjengis offentlig i anonymisert form, gir uttrykk for en tilsvarende interesseavveining.

Det mest tungtveiende momentet for nemndas avgjørelse om å pålegge sletting av søketreff er hensynet til den registrertes privatliv og de skadevirkninger A har redegjort for både når det gjelder ham og særlig hans barn. A har redegjort for at opplysningene om ham på nettet gjør det vanskelig for han å få jobb, også arbeid av administrativ art. I tillegg opplever han at for eksempel håndverkere han tar kontakt med ikke vil ha noe med ham å gjøre fordi de har lest om han på nettet. Når det gjelder As barn, er det redegjort for en konkret hendelse der ett av barna ble nektet å delta i den lokale fotballklubben fordi foreldrene til de andre barna kjente A igjen fra omtale på nettet. Nemnda bemerker at det er vanskelig å vite hva som skyldes de aktuelle søketreffene og hva som skyldes kunnskap om saken basert på oppmerksomhet og omtale av en slik sak, uavhengig av søketreff. Det er imidlertid ingen tvil om at søketreffene gjør den aktuelle informasjonen mye mer tilgjengelig, og at retten til å bli glemt lettere blir reell dersom søketreffene slettes.

Nemnda bemerker at det ikke er noen forutsetning for sletting av søketreffene at behandlingen av de aktuelle personopplysningene har hatt negative konsekvenser for den registrerte eller hans familie. Dersom det imidlertid er tilstrekkelige holdepunkter for slike konsekvenser, vil det klart være et moment som trekker i retning av at den registrerte skal gis medhold i kravet om sletting. Dette følger også av Artikkel 29-gruppens retningslinjer:

«Den registrerede er ikke forpligtet til at påvise lidt skade for at anmode om sletning af oplysninger, hvilket med andre ord vil sige, at skade ikke er nogen betingelse for udøvelse af den af Domstolen anerkendte ret. Hvis der foreligger bevis for, at søgeresultatets tilgængelighed er til skade for den registrerede, peger denne faktor imidlertid klart i retning af, at oplysningerne bør slettes.»

Nemnda anser det tilstrekkelig godtgjort at A i ulike sammenhenger har blitt konfrontert med de opplysningene som framkommer ved søk på hans navn i Google, og at han opplever dette som en stor belastning. Det har også gått ut over hans barn som nå er […] år.

Avslutningsvis, og uten at det har betydning for selve interesseavveiningen, vil nemnda påpeke at tilsynets saksbehandlingstid i denne saken har vært uakseptabelt lang. Allerede 19. oktober 2019 ba A om Datatilsynets bistand til å få slettet en rekke søketreff. Først 13. oktober 2020, og etter at A to ganger hadde etterlyst svar på sin forespørsel om bistand, ble Google varslet om at tilsynet vurderte å fatte vedtak om at tre av søketreffene skulle slettes. Endelig vedtak om sletting av de tre søketreffene ble først gjort av Datatilsynet 14. juni 2021, nærmere 20 måneder etter at A første gang hadde bedt om tilsynets bistand. Saksbehandlingstiden hos tilsynet i denne saken innebærer at retten til sletting i artikkel 17 etter nemndas vurdering langt på vei har mistet sin praktiske realitet for A. Dette er svært alvorlig. Nemnda vil minne om at staten også har en positiv plikt til å verne om folks privatliv etter EMK artikkel 8, og det følger av rettspraksis fra EMD at retten til å bli glemt inngår blant de interesser som artikkel 8 verner, se M.L. og W.W. mot Tyskland (saksnummer 60798/10 og 65599/10) dom 28. juni 2018 og Hurbain mot Belgia, (saksnummer 57292/16) dom 22. juni 2021. Nemnda bemerker at dersom saksbehandlingstiden blir så lang at retten til sletting mister mye av sin praktiske realitet, så vil dette kunne utgjøre en krenkelse av den positive plikten i EMK artikkel 8 til å respektere folks privatliv, noe som i ytterste konsekvens kan medføre at staten blir erstatningsansvarlig for forsømmelsen.

Datatilsynets vedtak opprettholdes.

Vedtaket er enstemmig

Konklusjon

Datatilsynets vedtak om å pålegge sletting av søketreff a) og b) opprettholdes.

 

 

Oslo, 7. desember 2021

Mari Bø Haugstad

Leder