Personvernnemndas vedtak 28. september 2021 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Heidi Talsethagen, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin)
Saken gjelder krav om dekning av sakskostnader fra Coop i sak PVN-2021-09, jf. forvaltningsloven § 36.
Sakens bakgrunn
Datatilsynet traff slikt vedtak 22. desember 2020:
«Med hjemmel i personopplysningsloven § 1, jf. personvernforordningen artikkel 58 nr. 2 bokstav i, jf. artikkel 83, pålegges Coop [i fylket Y], org.nr. […], å betale et overtredelsesgebyr til statskassen på 400 000 – firehundretusen – kroner for å ha utlevert personopplysninger i strid med personvernforordningen artikkel 6, og 5 nr. 1 bokstav a.»
Coop klaget 28. januar 2021 rettidig på Datatilsynets vedtak. Klagen gjaldt kun overtredelsesgebyrets størrelse.
I Personvernnemndas vedtak 31. august 2021 ga nemnda Coop medhold i klagen. Nemnda var ikke enig med Datatilsynet i at det dreide seg om en grov overtredelse av personvernforordningen og kom, etter en samlet vurdering, til at gebyret for den aktuelle overtredelsen, i utgangspunktet bør ligge rundt 50 000 kroner. Ved den endelige fastsettelsen av gebyrets størrelse la nemnda vekt på den lange saksbehandlingstiden hos Datatilsynet på over to år og konkluderte slik:
«Datatilsynets vedtak om ileggelse av gebyr omgjøres ved at gebyret bortfaller.»
Coop har 8. september 2021 framsatt krav om dekning av sakskostnader, jf. forvaltningsloven § 36. Kravet omfatter utgifter til juridisk bistand i 23,5 timer i forbindelse med utarbeidelse og oppfølging av klage på Datatilsynets vedtak i perioden fra 18. januar 2021 fram til mottak av nemndas vedtak datert 31. august 2021, totalt 70 500 kroner eksklusive merverdiavgift. Etter anmodning fra nemnda er kravet ytterligere begrunnet i e-post 10. september 2021.
Saken ble behandlet i nemndas møte 28. september 2021. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Heidi Talsethagen, Hans Marius Tessem og Morten Goodwin. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.
Personvernnemndas vurdering
Forvaltningsloven § 36 lyder slik:
«Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.»
Bestemmelsen er ikke ment som en generell erstatningsregel, jf. uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling i sak 1998/2787, og har heller ikke som siktemål å etablere en alminnelig rettshjelpsordning i tilfeller hvor en part er blitt påført kostnader ved å ivareta sine interesser i en forvaltningssak, jf. Ot.prp. nr. 75 (1993-94) s. 52. Formålet er å gi en begrenset adgang til dekning av kostnader knyttet til endring av vedtak i partens favør, ikke holde parten økonomisk skadesløs generelt. Det innebærer at parten i enkelte tilfeller kan bli nødt til selv å bære deler av kostnadene knyttet til en vellykket klage, jf. Sivilombudsmannens vedtak i sak 2008/1603.
Forvaltningsloven § 36 første ledd oppstiller tre vilkår for å bli tilkjent sakskostnader. Et vedtak må ha blitt «endret til gunst», parten må ha hatt «vesentlige kostnader», og disse må ha vært «nødvendige for å få endret vedtaket». Er lovens vilkår oppfylt, har parten et rettskrav på å få sakskostnadene dekket.
I Personvernnemndas vedtak 31. august 2021 fikk Coop medhold i sin klage ved at tilsynets vedtak om ileggelse av gebyr falt bort. Datatilsynets vedtak ble omgjort og dermed «endret til gunst» for Coop.
Coop krever dekket utgifter til juridisk bistand i forbindelse med klagen over Datatilsynets vedtak og spørsmålet for nemnda er om alle de pådratte advokatutgiftene har vært nødvendige for å få endret vedtaket.
Det er bare kostnader som er pådratt i forbindelse med behandlingen av klagesaken som kan kreves dekket. Nemnda legger til grunn at loven oppstiller en tidsgrense, slik at det bare er nødvendige kostnader pådratt etter at det er fattet et vedtak i førsteinstans som er omfattet, jf. uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling, JDLOV-1990-1133 og Sivilombudsmannen, SOM-2014-1963.
Coop har krevd å få dekket utgiftene til 23,5 timer juridisk bistand pådratt etter Datatilsynets vedtak 22. desember 2020. Av den innsendte timelista framgår det at ½ time gjaldt gjennomgang av nemndas vedtak. Utgifter til dette dekkes ikke fordi kostnader pådratt etter nemndas vedtak ikke var nødvendige for endringen av tilsynets vedtak.
I det følgende vurderer nemnda om kostnadene knyttet til de øvrige 23 arbeidstimene à 3 000 kroner (eksklusive merverdiavgift) skal dekkes.
Etter forvaltningsloven § 36 første ledd skal det gjøres en konkret vurdering av om de pådratte kostnadene var «nødvendige for å få endret vedtaket». Justis- og politidepartementet gir i Ot.prp.nr.3 (1976-1977) s. 101 veiledning i vurderingen av hvilke kostnader som har vært «nødvendige for å få endret vedtaket»:
«Særlig viktig er det om det var forståelig at parten pådro seg utgifter, f.eks. ved å oppsøke advokat, for å få endret vedtaket. Ved vurderingen spiller feilens art og sakens vanskegrad en vesentlig rolle. Har parten selv ved uriktige eller ufullstendige opplysninger bidratt til feilen, er dette et vesentlig poeng. Likeledes må man legge vekt på om vedkommende kunne få tilstrekkelig bistand i administrasjonen, jfr. i denne forbindelse forvaltningsloven § 11 som pålegger forvaltningsorganene en alminnelig vegledningsplikt innenfor sitt område».
Nemnda viser videre til uttalelse fra lovavdelingen 7. februar 2000 (JDLOV-1999-20138):
«Nødvendighetsvilkåret må til en viss grad kunne ses i lys av hvor store verdier det står om. Det må godtas at en advokat gjør ekstra grundig arbeid med å sjekke rettskilder og kontrollere faktum dersom det står om store verdier, [...]».
Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2008/1603 gir også veiledning for vurderingen:
«Spørsmålet om hvilke kostnader som har vært nødvendige, må avgjøres etter en konkret vurdering med utgangspunkt i hva parten og dennes advokat med rimelighet har oppfattet som naturlige tiltak for å få endret vedtaket. Det er altså ikke avgjørende om utgiftene objektivt sett har vært nødvendige. Dette innebærer imidlertid ikke at det fullt ut er opp til parten eller dennes advokat å avgjøre hvilke utgifter som er nødvendige og dermed dekningsberettigede. I så fall ville begrensningen til «nødvendige» kostnader mistet mye av sin reelle betydning. Dekningsadgangen omfatter kun utgifter til tiltak som med rimelighet kan ha vært oppfattet som naturlige. Den nærmere avgrensningen av dekningsberettigede utgifter, beror på en konkret vurdering av skjønnsmessig karakter. Partens eller advokatens oppfatning av situasjonen, er bare er ett av flere momenter som kan være av betydning i denne vurderingen. Når parten har benyttet advokat, vil blant annet alminnelige forventinger til advokaters kunnskap om regelverket og forvaltningssystemet, kunne innvirke på vurderingen av hvilke tiltak som med rimelighet kan ha blitt oppfattet som naturlige».
Nemnda skal foreta en konkret vurdering hvor sentrale momenter vil være sakens karakter og kompleksitet og forvaltningens holdning til og vilje til å respondere på partens anførsler. Det er i utgangspunktet partens subjektive oppfatning av behovet for hjelp som skal legges til grunn, ikke om utgiftene mer objektivt sett har vært nødvendige for å få endret vedtaket.
Coop ble ilagt et overtredelsesgebyr på 400 000 kroner. Coop ble varslet før vedtaket ble truffet, og fikk mulighet til å uttale seg via sin prosessfullmektig, som innga merknader til Datatilsynets varsel om vedtak. Tilsynet opprettholdt imidlertid sin vurdering i tråd med utsendt varsel. Datatilsynets vedtak er på 16 sider. Datatilsynets vurdering av om gebyr skulle ilegges og fastsettelse av gebyrets størrelse er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering, der de opplistede momentene i personvernforordningen artikkel 83 nr. 2 bokstav a til k legger føringer på skjønnsutøvelsen ved å trekke fram momenter som skal tillegges særlig vekt. Tilsynets gebyrpraksis etter personopplysningsloven 2018 og personvernforordningen er relativt begrenset.
Slik nemnda ser det er det forståelig at Coop pådro seg utgifter ved å søke juridisk bistand fra advokat for å få bistand i klageomgangen. Det dreier seg om anvendelsen av en skjønnsmessig regel hvor det foreløpig foreligger begrenset praksis. Det dreier seg også om relativt store verdier med et gebyr på 400 000 kroner. Det samme advokatfirmaet bistod også Coop under Datatilsynets behandling av saken, men det framsatte kravet omfatter ikke utgiftene knyttet til dette arbeidet.
Det er lagt fram en spesifisert timeliste over prosessfullmektigens arbeid og timetallet anses som rimelig sett hen til sakens art og vanskelighetsgrad. Prosessfullmektigens tidligere arbeid i saken medfører ikke at timetallet i klageomgangen anses urimelig høyt. Det er etter dette ikke grunnlag for å redusere det framsatte sakskostnadskravet.
Det følger av ordlyden i forvaltningsloven § 36 at det må dreie seg om «vesentlige» kostnader. De pådratte kostnadene på 69 000 kroner, som nemda har kommet fram til at var nødvendige for vedtaksendringen, er av et slikt omfang at vesentlighetskriteriet anses oppfylt.
De tilkjente sakskostnadene dekkes av Personvernnemnda, jf. forvaltningsloven § 36 tredje ledd.
Nemndas vedtak er enstemmig.
Konklusjon
Coop tilkjennes 69 000 - sekstinitusen – kroner, til dekning av sakskostnader i sak PVN-2021-09, jf. forvaltningsloven § 36.
Oslo, 28. september 2021
Mari Bø Haugstad
Leder