Home
ANONYMISERT VERSJON

PVN-2021-12 Avvisning av klage på grunn av oversittet klagefrist

Datatilsynets referanse: 
20/01873-17

Personvernnemndas vedtak 22. juni 2021 (Mari Bø Haugstad, Bjørnar Borvik, Line Coll, Hans Marius Graasvold, Hans Marius Tessem, Morten Goodwin)

Saken gjelder klage fra A på Datatilsynets vedtak 28. april 2021 der Datatilsynet avviste As klage fra 12. mars 2021 over Datatilsynets avgjørelse 13. januar 2021 om at fastlegen ikke hadde behandlet personopplysninger om han ulovlig, på grunn av oversittet klagefrist.

Sakens bakgrunn

A kontaktet Datatilsynet 18. november 2019 fordi han mener fastlegen hadde behandlet opplysninger om hans etniske opprinnelse uten rettslig grunnlag og at hans personvernrettigheter derfor var krenket. Bakgrunnen for henvendelsen var at fastlegen i sin henvisning av A til andre helseinstanser hadde oppgitt «Tilhørende "Romanifolket"».

A klaget både over fastlegens og X DPS’ behandling av personopplysninger. Denne saken gjelder bare fastlegens behandling av opplysninger.

Datatilsynet ga A først veiledning om personvernreglene i brev 27. januar 2020. Etter at Datatilsynet mottok flere henvendelser fra A, tok Datatilsynet saken opp til klagebehandling.

Fastlegen redegjorde for saken i brev til Datatilsynet 15. november 2020. Datatilsynet konkluderte i vedtak 13. januar 2021 med at fastlegen hadde behandlingsgrunnlag for å behandle opplysninger om etnisk opprinnelse. I vedtaket, som ble sendt til As adresse, er det redegjort for As mulighet for å klage, samt fristen for dette.

A kontaktet Datatilsynet pr e-post ved to anledninger etter dette tidspunktet. Begge henvendelsen gjaldt andre saker (henholdsvis barneverntjenestens behandling av opplysninger og behandling av personopplysninger hos byarkivet.

I e-post 12. mars 2021 klaget A over Datatilsynets vedtak 13. januar 2021 og ba om at tilsynet så på saken på nytt.

Datatilsynet avviste klagen 28. april 2021 fordi klagen ikke var framsatt innen klagefristen på tre uker. De fant ikke grunn til å behandle saken på nytt.

A klaget rettidig på avvisningsvedtaket 10. mai 2021. Datatilsynet fant ikke grunnlag for å endre sin avgjørelse og sendte saken til Personvernnemnda 31. mai 2021. A ble orientert om saken i brev fra nemnda, og fikk anledning til å komme med kommentarer. A har i e-post 1. juni 2021 gitt sine kommentarer.

Saken ble behandlet i nemndas møte 22. juni 2021. Personvernnemnda hadde følgende sammensetning: Mari Bø Haugstad (leder), Bjørnar Borvik (nestleder), Line Coll, Hans Marius Graasvold, Hans Marius Tessem og Morten Goodwin. Sekretariatsleder Anette Klem Funderud var også til stede.

Datatilsynets vurdering i korte trekk

Datatilsynet viser til at tilsynet avsluttet saken overfor As fastlege ved sin avgjørelse 13. januar 2021. A påklaget avgjørelsen ved e-post av 12. mars 2021, og har dermed ikke framsatt klagen innen fristen på tre uker, jf. forvaltningsloven § 29.

Datatilsynet kan ikke se at det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig at klagen likevel blir prøvd selv om klagefristen er oversittet, jf. forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b. As klage blir dermed å avvise, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd.

As syn på saken i korte trekk

Han er ikke enig i Datatilsynets avgjørelse om å avvise klagen hans.

Hans opprinnelige klage på fastlegen har vært en komplisert sak som det har tatt tid å formulere riktig slik at Datatilsynet har kunnet se hvilke brudd det snakkes om. Fastlegen har i henvisningen utlevert opplysninger om at han tilhører «de reisende, tater, romanifolket». Dette er ikke relevant i vurderingen av hans medisinske tilstand og er et brudd på hovedregelen om taushetsplikt i helsepersonelloven § 21. Å videreformidle sensitive opplysninger om ham uten samtykke fører til at han blir diskriminert av annet helsepersonell. Han opplever å bli stemplet i journaler der hans minoritetstilhørighet framheves.

Han har forsøkt å ringe til Datatilsynet flere ganger og prøvd å nå noen som kan hjelpe ham i denne saken, uten å lykkes med det. Han har derfor vært nødt til selv å finne andre klageinstanser som støtter klagen hans, og har nå koblet Diskrimineringsnemnda inn i saken.

Personvernnemndas vurdering

Fristen for å klage på et vedtak er tre uker regnet fra det tidspunktet parten fikk underretning om vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29.

Datatilsynets vedtak i saken om fastlegens behandling av personopplysninger er datert 13. januar 2021. A har ikke opplyst når han mottok vedtaket. Datatilsynet har i e-post til nemnda 9. juni 2021 oppgitt at vedtaket ble postlagt 14. januar 2021 og nemnda legger til grunn at vedtaket kom fram til A senest sju dager senere, dvs. 21. januar 2021. I vedtaket, som ble sendt til As oppgitte postadresse, opplyser tilsynet om klageadgang og at klagefristen er tre uker fra mottakelse av vedtaket, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29.

A sendte klagen med e-post fredag 12. mars 2021. Dette er åtte uker og én dag etter at brevet med Datatilsynets vedtak ble postlagt og sju uker og én dag etter det tidspunktet nemnda legger til grunn at brevet senest ble mottatt. Klagen er etter dette fremsatt for sent, jf. forvaltningsloven § 29.

En klage som kommer inn etter fristens utløp, kan unntaksvis behandles dersom parten «ikke kan lastes for å ha oversittet fristen» eller dersom «særlige grunner» gjør det rimelig at klagen likevel blir prøvd, jf. forvaltningsloven § 31 andre ledd bokstav a og b.

I Norsk Lovkommentar, note 841 og 842 uttaler Jan Fridthjof Bernt følgende om når fristoversittelsen er unnskyldelig:

«Fristoversittelsen vil først og fremst være unnskyldelig dersom det ikke er gitt orientering om klagefristen som påbudt i [forvaltningsloven] § 27, men også subjektive forhold som ulykke, alvorlig sykdom eller lignende vil etter omstendighetene være grunnlag for å ta klagen under behandling, til tross for at den er for sent fremsatt.

Ved bedømmelsen av betydningen av hvor stor fristoversittelsen er, må det kunne legges vekt på om den klageberettigede hadde grunn til å anta at han eller hun kunne sende klage etter fristen.»

Om «særlige grunner» uttaler Bernt videre i note 843:

«I lovproposisjonen, Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 91-92, nevnes særskilt at det ofte vil være rimelig å behandle klager over "rettsanvendelsen" fordi "rettsspørsmålet ikke derved bringes ut av verden". En tok formodentlig sikte på at organet senere likevel kan komme til å måtte vurdere dette igjen, og at det kan komme på spissen gjennom en rettssak bl.a. dersom vedkommende tiltales for å ha overtrådt vedtaket.»

A har opplyst at han forsøkte å ringe til Datatilsynet flere ganger for å få hjelp i denne saken, uten å lykkes. Eventuelle telefonhenvendelser eller forsøk på telefonhenvendelser vil i seg selv ikke være fristavbrytende. Det framgår dessuten av sakens dokumenter at A har vært i kontakt med Datatilsynet i to andre saker etter vedtaket i foreliggende sak ble fattet 13. januar 2021. Dette gjelder As e-poster til Datatilsynet 16. og 24. februar 2021 knyttet henholdsvis til barneverntjenesten og byarkivet.

Nemnda kan ikke se at fristoversittelsen er unnskyldelig og er enig med Datatilsynet i et det heller ikke foreligger særlige grunner til at saken skal tas til behandling. I den forbindelse vises det også til at A har fått realitetsavgjørelse i en parallell klagesak som gjaldt hans klage over X DPS' behandling av de samme opplysningene [PVN-2021-08]. Saken reiser ikke prinsipielle spørsmål og nemnda kan heller ikke se at Datatilsynets vedtak inneholder noen feil eller mangler.

As klage over Datatilsynets vedtak avvises fordi vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd.

A har ikke fått medhold i sin klage.

Vedtaket er enstemmig.

Konklusjon

Datatilsynets vedtak om avvisning av klage opprettholdes.

 

Oslo, 22. juni 2021

Mari Bø Haugstad

Leder