Personvernnemndas avgjørelse av 27. juni 2014 (Eva I E Jarbekk, Arve Føyen, Nina Melsom, Ørnulf Rasmussen, Ann R Sætnan, Gisle Hannemyr)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets beslutning om avslutning av sak etter veiledning, uten videre saksbehandling.
2 Saksgang
Datatilsynet mottok den 6.1.2014 klage på kameraovervåkning som er montert på en privat terrasse i første etasje i en boligblokk i Fredrikstad.
Datatilsynet besvarte henvendelsen i brev av 4.2.2014 med veiledning om kameraovervåking og opplysning om at det ut fra prioriteringshensyn besluttet ikke å gjøre nærmere undersøkelser i saken.
Klager påklaget beslutning i brev av 10.2.2014 og påpekte at det ikke var kameraene på terrassen som var saken kjerne, men to videokameraer montert på rekkverket som pekte kun utover og ned mot fortauet.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 4.3.2014, som mottok saken 17.3.2014. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 26.3.2014, med frist til uttalelse innen 10.4.2014. Nemnda mottok brev fra klager datert 8.4.2014 med bilder.
3 Faktum
Klager har opplyst at på den aktuelle terrassen, i terrassens ytterkant, er det montert to kameraer som ligner på «spotlights», og at disse kan vendes 180 grader. Klager har lagt ved bildedokumentasjon på at kameraene er montert på terrassen. Klager har også opplyst at det lenger inn på terrassen er montert kameraer, men at disse ikke er synlige fra fortauet.
4 Klagers anførsler
Klager anfører at det ikke er kameraovervåkningen av beboerens terrasse som er sakens kjerne. Han viser til at det tidligere var montert kameraer på rekkverket av terrassen, og at disse pekte ut mot gaten. Dette ble varslet til politiet, som sørget for at beboeren flyttet kameraene. På den bakgrunn antar klager at også dagens kameraløsning er ment å fange opp offentlig rom.
Klager oppfordrer Datatilsynet til å foreta stedlig tilsyn for å kontrollere om kameraene fanger opp området utenfor beboerens terrasse, slik som fortau og offentlig vei.
Klager har opplevd at Datatilsynet viser til at innsendte bilder ikke godt nok dokumenterer hvorvidt kameraovervåkingen faktisk går utover beboerens egen terrasse. I den anledning er det vedlagt nye bilder for å tydeliggjøre at de fire videokameraene er plassert i vinkler som klart går langt utover beboers egen eiendom og terrasse. Det er beklagelig at innsendt bildemateriale i første omgang ikke var av god nok kvalitet for Datatilsynet, men klager var av den oppfatning at dersom det eventuelt var tvil så var det Datatilsynets mandat å undersøke dette ytterligere. Det har ikke blitt foretatt en stedlig kontroll og dette begrunnes med at overvåkingen antakelig faller utenfor personopplysninglovens virkeområde. Klager anfører at dersom det er usikkert hvorvidt kameraene overvåker offentlig vei og område samt tilfeldige forbipasserende, det er også parkeringsplass, park og bibliotek i samme område, så burde det være behov for stedlig kontroll.
Slik det ser ut fra gateplan så virker det både «voldsomt» med fire kameraer på en liten terrasse samt at de med meget stor sannsynlighet overvåker store deler av det offentlige rom. Dersom kameraene var rettet mot inngangsdør terrasse ville det vært en annen sak, men i dette tilfellet er de altså plassert på måter og i vinkler som dekker områder som beboer ikke har hjemmel til å overvåke. Klager ber om at saken tas opp til ny vurdering med bakgrunn i de nye bilder. Dersom det er likevel er tvil om rekkevidden av overvåkingen, bes det om at rette instans foretar en stedlig kontroll for å sikre faktum i saken og ikke basere sin vurdering utfra en antakelse om at nevnte kameraer er montert med hensikt i kun å dokumentere eventuelle innbrudd fra gateplan via terrasse. Klager opplyser at dette er en høy første etasje så et eventuelt innbrudd vil ikke være mulig å gjennomføre uten stige eller annet hjelpemiddel for å nå opp til boligen.
5 Datatilsynets vurdering
Kameraovervåkning av privat bolig, med tilstøtende hage, terrasse og lignende, er som utgangspunkt unntatt fra personopplysningslovens virkeområde jf. § 3. Det kan være motsatt i de tilfeller hvor en beboer overvåker naboens hage, felles adkomstvei, offentlig sted, eller lignende.
Datatilsynet har ut fra bildene som er blitt oversendt vurdert saken slik at kameraene antakelig bare fanger opp beboerens terrasse, eventuelt slik at en liten del av bildeutsnittet viser offentlig fortau. Tilsynets antakelse er at kameraene skal forebygge og dokumentere eventuelle innbrudd fra gateplan via terrassen, og at det ut fra dette formålet er selve terrassen som er av interesse.
I vurderingen av hvordan tilsynet skulle behandle klagen har tilsynet vektlagt at overvåkningen antakelig faller utenfor personopplysningslovens virkeområde. Tilsynet har ikke valgt å foreta stedlig kontroll, som synes å være nødvendig for å avklare om hele eller deler av overvåkningen omfattes av personopplysningsloven eller ikke. Begrunnelsen for denne prioriteringen er primært at overvåkningen synes å innebære en begrenset krenkelse av personvernet. Delvis er også begrunnelsen at en stedlig kontroll i private hjem er et inngripende tiltak overfor beboeren, og at dette må forbeholdes mer alvorlige og mer prinsipielle tilfeller. Datatilsynet valgte derfor å veilede klager om regelverket og hva som er lovlig kameraovervåkning i forbindelse med privat bolig, og traff vedtak den 4. februar 2014 om at det ikke ville foreta egne undersøkelser i saken, men avslutte den uten videre saksbehandling.
6 Personvernnemndas merknader
Personvernnemnda skal i denne saken vurdere om Datatilsynets behandling av saken har vært tilstrekkelig og forsvarlig i samsvar med forvaltningsloven.
Datatilsynet har korrespondert med klager og gitt ham en grundig veiledning om reglene for kameraovervåking. Etter korrespondansen besluttet Datatilsynet at saken kunne avsluttes med den begrunnelse at overvåkingen mest sannsynlig falt utenfor personopplysningsloven.
Etter nemndas syn har tilsynet veiledet klager om dette temaet i tilstrekkelig grad til å kunne fastslå at saken var forsvarlig behandlet og for klager til å forstå reglene på området. Personvernnemnda er kommet til at Datatilsynet har oppfylt sin veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Saken ble behandlet på en tilfredsstillende måte og det er ikke grunnlag for å kritisere Datatilsynets prioritering i denne saken.
Klagen har etter dette ikke ført frem.
7 Vedtak
Klagen tas ikke til følge.
Oslo, 27. juni 2014
Eva I E Jarbekk
Leder