Personvernnemndas avgjørelse av 19. desember 2013 (Eva I E Jarbekk, Arve Føyen, Nina Melsom, Marta Ebbing, Ørnulf Rasmussen, Ann R Sætnan, Gisle Hannemyr)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets avvisningsvedtak vedrørende anmodning om gjenåpning av OBOS-sak.
2 Saksgang
Datatilsynet mottok i e-post av 21.7.2013 fra en privatperson (heretter kalt «klager» eller «AB») med klage på Datatilsynets avvisningsvedtak av 5.7.2013. Henvendelsen gjaldt gjenåpning av sakskomplekset knyttet til OBOS. Det ble også vist til Personvernnemndas behandling av saken (PVN-2007-06).
Som grunnlag for gjenåpning har klager påberopt seg at det foreligger nye opplysninger om at saken har vært basert på falske og misbrukte opplysninger siden 1983. Klager har vist til dom av 11.2.2013 i Borgarting lagmannsrett – AB vs. Telenor ASA – og Høyesteretts kjennelse/beslutning av 23.4.2013, hvor dommen ble gjort endelig rettskraftig. Videre blir det vist til kjennelse av 23.8.2010 i Borgarting lagmannsrett – AB vs. OBOS og Staten v/ Justisdepartementet – som betydning for vurderingen i denne saken.
Stevningen til Oslo tingrett mot staten og OBOS inneholdt seks påstander:
- Oslo politidistrikts rapport av 21. april 2009, sendt advokat Boddvar Kaale c/o OBOS den 22. april 2009, har skjedd i strid med taushetsplikt.
- Staten v/Justis- og politidepartementet betaler oppreisning og erstatning til AB utmålt etter rettens skjønn.
- OBOS pålegges å fjerne fra sitt arkiv og destruere dokumentet i påstandens nr. 1.
- OBOS pålegges å utlevere kopi av sak 35569/BOK.
- OBOS betaler en erstatning og oppreisning til AB utmålt etter rettens skjønn.
- Staten v/Justis- og politidepartementet og OBOS tilpliktes å erstatte ABs saksomkostninger i saken.
I kjennelsen fattet lagmannsretten beslutning om at påstand punkt 3 og 4 kunne fremmes. Påstand punkt 3 gjelder krav om at OBOS må fjerne fra sitt arkiv og destruere dokumentet nevnt i påstandens punkt 1, rapport av 21. april 2009. Påstand punkt 4 gjelder krav om at OBOS pålegges å utlevere kopi av «sak 3556/BOK».
Datatilsynet mener at lagmannsrettens beslutning om at saken kan fremmes ikke innebærer at Borgarting lagmannsrett har foretatt noen realitetsbehandling av påstandens punkt 3 og 4. Datatilsynet kan ikke se at disse forhold er realitetsbehandlet i noen rettsinstans. Datatilsynet la til grunn at AB ville at tilsynet skulle gjenåpne saken mot OBOS for så vidt gjaldt disse to punktene. Datatilsynet avviste anmodningen i avvisningsvedtak av 5.7.2013. Avvisningsvedtaket ble påklaget i epost av 21.7.2013.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 16.8.2013, som mottok saken 23.8.2013. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 29.8.2013, med frist til uttalelse innen 18.9.2013. Brevet kom i retur til Personvernnemnda 9.9.2013, og nemnda kontaktet da klager per epost 13.9.2013. Klager fikk ny frist til uttalelse 30.9.2013.
Klager uttalte seg til nemnda i epost av 30.8.2013 med vedlegg, epost av 31.8.2013 med vedlegg og i epost av 16.9.2013 med vedlegg.
3 Faktum
Klager anmoder om gjenåpning av OBOS-sak basert på nye opplysninger fremkommet i dom av 11.2.2013 i Borgarting lagmannsrett – AB vs. Telenor ASA og kjennelse av 23.8.2010 i Borgarting lagmannsrett – AB vs. OBOS og Staten v/ Justisdepartementet.
4 Klagers anførsler
Klager bemerker at tilsynet har behandlet saken til tross erkjent inhabilitet ved Datatilsynet i sin helhet i 2009. Det vises til vedlagt dokumentasjon i sak ved inkassoklagenemnda. Tilsynet søker også bekvemt å unngå å fremsende sak 92/347 til nemda. Tilsynet endrer forutsetning for saken for nemnda. Tilsynet har ikke behandlet eller grunngitt via FAD at de på noen måte er habile.
Både Datatilsynets manglende habilitet gjelder fortsatt. Videre må nemnda innhente saksdokumenter fra Datatilsynet, komplett og uredigert, sammen med en dokumentliste for hele sakskomplekset.
Brev i fra Martin Mæland av 25.11.2004 beskriver forhold i fra de falske opplysninger som er misbrukt i den fabrikkerte straffesak fra 2001, hvor tilsynets Kim Ellertsen har vært involvert. De falske opplysningene er samlet inn via politiet og lekket til OBOS. Innsyn i OBOS og styrenes protokoller og underlag må fremprovoseres fremlagt. Vider har politilege Yngve Ystad og politijurist ut 2001 og advokat i fra 2001 Nicolai Bjønness misbruk de falske opplysninger. Det vises til Borgartings dom av 11.2.2013 om dette.
Avdelingsdirektør i Datatilsynet Kim Ellertsen var statsadvokat og har hatt befatning med sakskomplekset. Klager viser til klagers innsynsbegjæring til politidirektoratet av 22.6.2013 og som omfatter bl.a. Dok 69 ved politiets brev av 15.1.2002 til spes psykolog Østgård og Restan, ad judisiell observasjon, i sakskomplekset (strasak 5388604) som avdelingsdirektør Kim Ellertsen har vært involvert og tatt stilling til påstått faktum, som statsadvokat for politi- og påtalemyndighet. Som man kan lese av inntatt avskrift:
«Viser til tidligere henvendelse. Saken har kommet i retur fra Oslo statsadvokatembeter. Det fremgår av påtegningen fra Oslo statsadvokatembeter at judisiell observasjon ikke vil være nødvendig på bakgrunn av politilegens konklusjon. Oppdraget bortfaller dermed. Dersom vår henvendelse har medført merarbeid for Dem beklages dette.»
Klager minner om Borgartings dom av 11.2.2013 hvor lagmannsretten legger til grunn at rapportene er falske. De rettsoppnevnte sakkyndige i sakskomplekset fikk innsyn i de falske rapportene av klager i møte ved Ahus i 2003. De spurte etter dem etter å ha lest politilege Yngve Ystad rapport av september 2001 som er basert kun på de falske rapportene av desember 1983 som ble produsert ved FSK ved B og som Oslo statsadvokatembete legger til grunn i 2002: "at judisiell observasjon ikke vil være nødvendig på bakgrunn av politilegens konklusjon. Oppdraget bortfaller dermed." Det forutsettes at Datatilsynets avdelingsdirektør Kim Ellertsen redegjør uttømmende og dokumenterer Oslo statsadvokatembetes arbeid, funn og resultat om dette. Også mandatet og grunnlag fremlagt for spes psykolog Østgård og Restan i 2001/2002. Klager legger til grunn at oppdrag og mandat til Restan og Østgaard var et rent bestillingverk i fra påtalemyndigheten. Ingen av de sakkyndige var kjent for klager eller godkjent av klager eller noen forsvarer i 2001. Arbeidsmetoden er helt lik Telenor ved advokat Trond Werner Lunde i 2012/2013 hvor de selv oppnevner privat sakkyndig Lars Weisæth og Trond Heir uten avtale eller kontakt med klager, klagers advokat eller at klager blir innkalt til å møte Lars Weisæth og Trond Heir. Også disse benytter seg av politilege Yngve Ystads rapport av 2001. Det vises til Krigsadvokatenes brev av 4.7.2013 i sakens anledning og som nødvendiggjør oppfølging og avklaring i sak ved nemnda.
Det vises også til forhold – kommentarer/innsigelser i inntatt kopi av e-post av 11.8.2013 til Hammersborg inkasso ved Nina Haraton. De samme forhold gjøres gjeldende i nærværende sak PVN-2013-13 for Personvernnemnda, inkl. nylig EMD dom som er omtalt i e-post til politidirektoratet av 12.8.2013 som omhandler:
«Saken var mellom Rousk og Sverige og tok opp hvilke beskyttelse den vanlige mann og kvinne har mot uproporsjonale tvangsinngrep fra offentligmyndighet.»
Datatilsynet ved Knut Brede Kaspersen skulle gjennomført kravet om sletting og kontroll, slik at opplysningene faktisk ble slettet/makulert i Televerket/Telenor mv i sak 92/347 ved tilsynet. Tilsynet burde gjennomført en mer forsvarlig saksbehandling i 1992 ved gjennomføring av statens plikt (og i denne sak helt nødvendig) «den positive sikringsplikt» i henhold til EMD bestemmelser. Da kunne tilsynet bidratt til å forhindre ytterligere misbruk i 1992, av allerede misbrukte opplysninger i sak 92/347 og gjennomført sanksjoner/kontroller fremover i sakskomplekset til dags dato. For at Personvernnemnda skal kunne behandle saken forsvarlig må alle sakens dokumenter bli fremsendt/oversendt fra Datatilsynet. Slik saken nå er opplyst fra Datatilsynet er saken ikke blitt opplyst eller redegjort for på en betryggende måte. Klager forutsetter at dette nå blir reparert i det videre arbeid i nemnda og at klager gis anledning til å uttale seg ytterligger når sakens alle dokumenter og dokumentliste foreligger fra Datatilsynet. Saken omhandler i alt ca. 30 år med overgrep og krenkelser, hvor særlig EMK artikkel 8 brudd er gjentagende og gjort med et særlig forsett.
5 Datatilsynets vurdering
Datatilsynets bemerkninger vedrørende påstandspunkt 3.
Spørsmålet gjelder om det dokument som OBOS er i besittelse av innebærer at OBOS innehar ulovlige personopplysninger. Påstanden er at OBOS har fått et dokument som er underlagt taushetsplikt. Det er i påstanden anført at det er både utarbeidelsen av rapporten og oversendelsen av denne til OBOS v/ advokat Boddvar Kvaale som anføres å være brudd på taushetsplikten. Som rettslig grunnlag for at det foreligger brudd på taushetsplikten vises det til straffeprosessloven § 61 bokstav a og påtaleinstruksen § 3-1.
Datatilsynet kan isolert sett ikke ta stilling til hvorvidt utferdigelsen av rapporten og oversendelsen av den er brudd på taushetsplikten etter straffeprosessloven § 61 a og påtaleinstruksen § 3-1. Ettersom påstandspunkt 1 er avvist framført for domstolen må spørsmålet finne sin løsning ved henvendelse til påtalemyndigheten.
Datatilsynet kan ikke se at saken er tilført nye momenter siden sist, og avviser ABs henvendelse om gjenåpning.
Datatilsynets bemerkninger vedrørende påstandspunkt 4.
AB ønsker innsyn i dokument «sak 3556/BOK». Datatilsynet har tidligere bedt OBOS om å gi AB innsyn i alle typer opplysninger som er registrert om ham. OBOS har i svar opplyst at AB har fått innsyn i alle typer opplysninger som han har krav på.
AB ønsker imidlertid at Datatilsynet skal anvende sin kontrollhjemmel for å få tilgang til disse opplysningene for å vurdere saken fullt ut. Heller ikke her kan Datatilsynet se at saken er tilført nye momenter siden sist, og avviser ABs henvendelse om gjenåpning.
Vedrørende inhabilitet
Avdelingsdirektør Kim Ellertsen er inhabil i saken da han som statsadvokat hadde befatning med sakskomplekset. Saken er derfor behandlet i tilsyns- og sikkerhetsavdelingen. Datatilsynet v/direktøren kan ikke regnes som inhabil til å behandle saken.
6 Personvernnemndas merknader
Klager har anmodet Datatilsynet om gjenåpning av en sak som har vært behandlet av Datatilsynet og Personvernnemnda tidligere (PVN-2007-06 OBOS). Datatilsynet konkluderte med at saken ikke skulle gjenåpnes og begrunnet dette med at saken ikke er tilført nye momenter siden sist. Klager har påklaget Datatilsynets avvisningsvedtak.
Klager påberoper at det foreligger nye forhold som tilsier en gjenåpning av den opprinnelige saken. Nemnda har lagt til grunn at klager ved å anmode om «gjenåpning» mener at nemnda skal vurdere omgjøring av eget tiltak, jf forvaltningsloven § 35. Bestemmelsens første ledd lyder:
Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom
a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller
b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller
c) vedtaket må anses ugyldig.
De nye forholdene som klager mener begrunner en ny vurdering av hans sak er en lagmannsrettssak mot OBOS hvor Borgarting lagmannsrett i kjennelse avsagt 23.8.2010 konkluderte med at to punkter skulle realitetsbehandles, nærmere bestemt et krav om at OBOS må fjerne fra sitt arkiv og destruere Oslo politidistrikts rapport av 21. april 2009 som klager hevder ble sendt til OBOS i strid med taushetsplikt samt krav om at OBOS pålegges å utlevere kopi av «sak 3556/BOK». Nemnda er ikke kjent med hvorvidt de to punktene faktisk er blitt prøvd for retten. Videre har klager vist til Borgarting lagmannsrett dom av 11.2.2013 mellom Telenor og klager hvor retten finner at en rekke rapporter fra klagers overordnede og kolleger ved Forsvarets Spesialkommando, alle datert 16.12.1983, «mest sannsynlig» er falske og at «de mest sannsynlig er fabrikkert i ettertid for å begrunne oppsigelsen av [AB]».
Klager anfører at saken på denne bakgrunn må gjenåpnes – nærmere bestemt at Datatilsynet gjorde en saksbehandlingsfeil da tilsynet ikke brukte sin kontrollmyndighet og foretok tilsyn hos OBOS for å sjekke hvorvidt alle dokumenter faktisk var utlevert, men nøyet seg med en skriftlig henvendelse til OBOS.
Nemnda er kommet til en annen konklusjon enn Datatilsynet. Nemnda finner at lagmannsrettens dom av 11.2.2013 gir klageren en legitim interesse i å få bragt på det rene hvorvidt de aktuelle dokumenter som lagmannsretten omtaler i dom av 11.2.2013 foreligger hos OBOS eller hos Advokatkontoret i OBOS.
Etter nemndas syn er dette faktiske forhold som kan være bestemmende for klagers rettslige posisjon i en rekke tvistesaker i forvaltningen og for domstolene. Det er således viktig for klager å få klarhet i de faktiske påstandene. Nemnda er derfor kommet til at klagers sak ikke ble tilfredsstillende utredet av Datatilsynet. Det foreligger en feil ved saksbehandlingen. Videre finner nemnda at det i denne saken foreligger en «ikke helt fjerntliggende mulighet» for at ytterligere undersøkelser kunne gitt Datatilsynets vedtak et annet innhold, smln Husebyskog-dommen Rt 2009 s 661, jf forvaltningsloven § 41, hvor Høyesterett uttalte (i premiss 71) at forvaltningsloven § 41 ikke krever sannsynlighetsovervekt for at feilen har fått betydning. Det er tilstrekkelig med en «ikke helt fjerntliggende mulighet».
Personvernnemnda er kommet til at det ikke er godtgjort at saken ble tilfredsstillende utredet av Datatilsynet. Saken sendes tilbake til Datatilsynet for ny behandling, jf forvaltningsloven § 35, jf § 41, da det ikke engang fremgår av dokumentene at det er rettet en skriftlig henvendelse til OBOS etter at Datatilsynet mottok klagers begjæring om gjenåpning.
7 Vedtak
Saken sendes tilbake til Datatilsynet for ny behandling.
Oslo, 19. desember 2013
Eva I E Jarbekk
Leder