Personvernnemndas avgjørelse av 23. oktober 2012 (Eva I. E. Jarbekk, Arve Føyen, Tom Bolstad, Leikny Øgrim, Gisle Hannemyr, Jostein Halgunset, Ørnulf Rasmussen)
1 Innledning
Personvernnemnda har ved oversendelse fra Datatilsynet mottatt klage på Datatilsynets vedtak om sletting av personopplysninger som stammer fra det nedlagte nettsamfunnet Nettby.
2 Saksgang
Datatilsynet ble gjort oppmerksom på saken 10.3.2011 ved henvendelse fra slettmeg.no. Slettmeg.no hadde stilt spørsmål til VG/Nettby om hva som ville skje med personopplysningene da Nettby ble nedlagt. Slettmeg.no fikk svar fra Nettby 19.1.2011. På bakgrunn av svaret ba Datatilsynet 23.3.2011 om en redegjørelse fra VG vedrørende hvilket behandlingsgrunnlag VG hadde for videre lagring av personopplysningene.
Datatilsynet mottok 13.4.2011 svar fra VG. Datatilsynet ba på nytt om en redegjørelse for behandlingsgrunnlaget i brev av 5.5.2011. Brevet ble også sendt Nasjonalbiblioteket til orientering.
VG svarte Datatilsynet i brev av 3.6.2011. I brev av 20.6.2011 varslet Datatilsynet vedtak mot VG om sletting av personopplysningene fra Nettby. Datatilsynet mottok tilsvar til varselet 15.9.2011. VG la til grunn personopplysningsloven § 28 annet ledd som hjemmel for fortsatt lagring av personopplysningene i Nettby. Nasjonalbiblioteket fremholdt samme syn i brev av 13.9.2011.
Det ble gjennomført et møte mellom Datatilsynet, Nasjonalbiblioteket og VG 10.10.2011 med det formål å avklare det rettslige grunnlaget for Nasjonalbibliotekets eventuelle overtakelse av materialet fra Nettby. Nasjonalbiblioteket mente at det ikke hadde et selvstendig rettslig grunnlag for overtakelse av personopplysningene.
Datatilsynet fattet vedtak 26.10.2011: "Personopplysninger som stammer fra det nedlagte nettsamfunnet Nettby skal slettes snarest og senest innen 1. desember 2011".
I e-post av 28.10.2011 bekreftet VG at personopplysningene ville slettes. Beslutningen ble trukket tilbake i e-post av 8.11.2011 etter medieomtale og debatt i media.
Datatilsynet mottok en formell klage på tilsynets vedtak i brev av 20.1.2012.
Saken ble oversendt Personvernnemnda 22.2.2012, som mottok saken 27.2.2012. Klager ble orientert om dette i brev fra nemnda datert 5.3.2012, med frist til uttalelse innen 22.3.2012. Klager sendte sine kommentarer til saken ved advokat Jon Wessel-Aas i brev til Personvernnemnda av 22.3.2012.
Nemnda kontaktet Datatilsynet i e-post av 20.4.2012 og ba om en klargjøring av Datatilsynets syn på unntaket i personopplysningsloven § 28 annet ledd. Datatilsynet besvarte henvendelsen i brev av 24.4.2012.
Personvernnemnda rettet 4.7.2012 en ny henvendelse til Datatilsynet og til klager og ba om en uttalelse vedrørende Nettbys alternative forslag. Datatilsynet kom med sin uttalelse i brev av 6.7.2012. Klager besvarte henvendelsen i e-post av 15.8.2012 og 21.8.2012. Datatilsynet kommenterte klagers e-post i e-post av 24.8.2012. Klager besvarte i e-post av 27.8.2012. Nettbys alternative forslag ble trukket.
Personvernnemnda rettet 3.10.2012 en henvendelse til Nasjonalbiblioteket, med kopi til VG og Datatilsynet, med spørsmål om pliktavleveringsloven. VG besvarte brevet i brev av 11.10.2012 og Nasjonalbiblioteket besvarte i brev av 12.10.2012. Både VG og Nasjonalbiblioteket uttalte at slik som saken har utviklet seg, vil det materialet som VG nå ønsker bevart være omfattet av pliktavleveringsloven.
Datatilsynet kommenterte forholdet til pliktavleveringsloven i brev av 17.10.2012. VG kommenterte Datatilsynets brev i brev datert 22.10.2012.
3 Faktum
VG drev tidligere et nettsamfunn kalt Nettby. Nettby ble etablert i 2006 og var i årene 2007 – 2009 Norges største nettsamfunn med mer enn 750 000 registrerte medlemmer og betydelig aktivitet. Nettby var i hovedsak et nettsamfunn brukt av ungdom over hele landet. Deltakerne opprettet profiler, la ut bilder, samtalte med andre, skrev dagbøker etc som en såkalt "web 2.0". Web 2.0 er definert av Personvernkommisjonen i NOU 2009:1 som "Sosiale nettsteder hvor det finnes en teknisk tilrettelegger som sørger for å tilrettelegge publiseringsflater som kan fylles med brukerskapt innhold, som gjerne analyseres med tanke på spisset markedsføring og lignende. Her finnes det også innhold som genereres automatisk basert på medlemmenes aktiviteter, men uten noen egentlig redaksjon".
Nettsamfunnet lå ikke åpent tilgjengelig på nettet. Man måtte registrere seg for å kunne se nettstedets innhold og delta i kommunikasjonen. Slik registrering var åpen for alle. Selve nettsamfunnet var delt i både åpne og mer lukkede fora. Deler av opplysningene og aktiviteten til den enkelte medlem var tilgjengelig for alle, mens andre deler kun var tilgjengelig for den eller de medlemmene som vedkommende valgte å gjøre det tilgjengelig for.
Tjenesten ble nedlagt 26. desember 2010. Da var Facebook blitt det dominerende nettsamfunnet på verdensbasis. Tjenesten Nettby har etter dette vært inaktiv og utilgjengelig for medlemmene, men dataene er ikke blitt fysisk slettet av VG.
4 Klagers anførsler
Klager har anført at personopplysningene som stammer fra Nettby har allmenn historisk interesse og potensielt stor samfunnsarkeologisk verdi. VG mener at informasjonen fra Nettby gir et unikt tidsbilde av ungdomskulturen i Norge i perioden 2006 – 2010 og vil ha interesse for forskere i lang tid fremover. Det gir et unikt kulturhistorisk materiale i en digital brytningstid. Det vil neppe komme en så stor norsk variant av et nettsamfunn igjen.
VG anfører at personopplysningsloven § 28 annet ledd gir rettslig grunnlag for lagring av en "redigert versjon av databasen for kulturhistoriske/vitenskapelige formål, forutsatt at lagringen i henhold til avtale på nærmere vilkår mellom VG og Nasjonalbiblioteket, skjer hos Nasjonalbiblioteket, med klare innsynsbegrensninger". VG anfører at samfunnets interesse i at opplysningene lagres klart overstiger de ulemper lagring kan medføre for den enkelte.
VG mener at de vil være behandlingsansvarlig for videre behandling av personopplysningene som stammer fra Nettby, men mener at personopplysningsloven § 28 ikke er i veien for at opplysningene lagres hos Nasjonalbiblioteket. Klager legger til grunn at Datatilsynet kan gi VG konsesjon for videre lagring av opplysningene, og at Nasjonalbiblioteket vil være en databehandler.
VG anfører at informasjonen som stammer fra Nettby vil kunne lagres videre dersom noen av personopplysningene slettes; profilopplysningene, private meldinger, private deler av dagbøker og kalendere.
VG mener at ettersom de øvrige opplysningene i Nettby var tilgjengelige for allmennheten, og det i brukervilkårene fremgikk at disse opplysningene kunne brukes til markedsføring av Nettby, illustrerer dette at medlemmene aksepterte vid offentlighet om innholdet. Medlemmene aksepterte også at innhold på den delen av Nettby som er relevant i denne saken, var tilgjengelig for alle på internett og for indeksering i allmenne søkemotorer. Dette er ikke argumenter som i seg selv gir adgang til videre lagring, men som er tunge argumenter i den avveiningen som skal foretas etter § 28 annet ledd.
Det pekes på at lignende momenter trekkes frem av personvernkommisjonen i NOU 2009:1, når man i pkt 13.4.2 drøfter behovet for å revidere pliktavleveringsloven, med sikte på å tilpasse den en ny, digital virkelighet. En slik revisjon er under utredning i Kulturdepartementet. Dette er blant annet motivert av et ønske om å bevare deler av den offentlige digitale kulturarv.
VG er ikke enig i at VG utelukkende kan være behandlingsansvarlig for videre formål som er saklig begrunnet i VGs virksomhet. VG mener at loven må tolkes slik at det er formålet med videre lagring som er avgjørende, ikke hvorvidt dette formålet ellers ligger innenfor den behandlingsansvarliges daglige virksomhet. Ordlyden i § 28 annet ledd inneholder ikke et slikt tilleggskriterium. Det er utelukkende formålet, og samfunnets interesse, som angis som kriterier.
Når loven åpner for et slikt unntak fra sletteplikten, kan adgangen til å sette vilkår kunne brukes slik at så vel formålet som samfunnets interesse og de berørte personverninteressene, ivaretas på best mulig måte. VG mener at dette best kan skje ved at det er Nasjonalbiblioteket som oppbevarer databasen, i tråd med formålet og på en måte som sikrer personverninteressene.
VG åpnet for en alternativ løsning under saksforberedelsen, ble denne ble senere trukket. Tilbake står det som ble anført i den opprinnelige klagen av 20.1.2012 og ytterligere kommentert i brev av 22.3.2012. VG fastholder at det kan og bør gis adgang til slik fortsatt lagring på vilkår (blant annet med klausulering i for eksempel 60 år), under henvisning til personopplysningsloven § 28 annet ledd. Spørsmål om på hvilke vilkår forskere skal gis tilgang en gang om 60 år, må løses nærmere når den tid kommer. Det essensielle sett fra VGs (og Nasjonalbibliotekets) side, er at databasen med de offentlige delene av dette kulturhistorisk unike materialet – Norges første, store "web 2.0"-samfunn – finnes bevart, når forskere om for eksempel 60 år vil studere det. Dette alternativet ble senere trukket.
Klager reagerer på at Datatilsynet trekker inn "privat kommunikasjon mellom borgerne" og henviser til ekomlovgivningen. VG skal ikke lagre de private opplysningene og kommunikasjonen. Det som ønskes lagret, er det innholdet i de fora/områdene som med medlemmenes frie vilje var offentlig tilgjengelig på Nettby, og blant annet også tilgjengelig for indeksering i søkemotorer.
VG anførte først at pliktavleveringsloven ikke kommer til anvendelse i dette tilfellet, slik den er utformet i dag, men endret standpunkt senere i saksbehandlingen. I siste brev fra VG anføres det at de deler av Nettby som VG ønsker å lagre omfattes av pliktavleveringsloven. Ansvarlig redaktør for Nettby var redaktøren for VG Nett Torry Pedersen. Dagens redaktør for VG Nett, Espen Egil Hansen, overtok etter Torry Pedersen og derved også redaktøransvaret for Nettby.
5 Datatilsynets vurdering
Datatilsynet påpeker at Nettby ble nedlagt i desember 2010. Deltakerne mistet da kontroll med personopplysningene som var registrert i Nettby. Dette gjelder profilopplysningene, samtaler med andre, bilder, meninger, dagbøker, kalendere, lenker med mer. I over et år har disse opplysningene ligget lagret, uten at de registrerte har hatt muligheten til å bestemme over sine egne opplysninger.
I henhold til personopplysningsloven § 3 annet ledd gjelder ikke loven for behandling av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private gjøremål. Da Nettby var i drift, var det mulig å se det slik at en del av behandlingen av personopplysningene på Nettby var foretatt for private formål, slik at det falt utenfor loven. Når Nettby nå er lagt ned, mister deltakerne muligheten til å administrere og bruke sine profiler. Det private formålet har derfor falt bort. Videre lagring av personopplysninger som stammer fra Nettby må ha et behandlingsgrunnlag. VG er behandlingsansvarlig, jf § 2 nr 4.
De deler av VGs opprinnelige behandling av medlemmers personopplysninger som ikke var foretatt til private formål, falt innenfor personopplysningsloven § 8 bokstav a). En slik behandling forutsetter likevel at medlemmene får god informasjon om hvilke opplysninger som registreres, hva formålet med registreringen er, og hvor lenge opplysningene skal lagres, jf § 19.
Det følger av personopplysningsloven § 11 bokstav c) at personopplysninger ikke skal brukes til senere formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker. I bestemmelsens siste ledd finnes unntak fra formålsbegrensningen såfremt opplysningene skal brukes til historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i behandlingen til disse formålene klart overstiger ulempene for den registrerte. I § 11 bokstav b) står det likevel at personopplysninger bare skal nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet. Datatilsynet kan ikke se at videre lagring av personopplysningene fra Nettby av hensyn til historiske formål kan være saklig begrunnet i VGs virksomhet.
Det finnes andre aktører som skal ivareta det historiske aspektet for eksempel ved å ta vare på innhold fra internett. Disse aktørene har egne begrensede hjemler i lov og forskrift for dette. Nasjonalbiblioteket har bekreftet at de ikke har selvstendig rettslig grunnlag for overtakelse av personopplysningene fra Nettby. Pliktavleveringsloven kommer ikke til anvendelse på dette tilfellet.
Den behandlingsansvarlige skal ikke lagre opplysningene lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen, jf § 28. Når Nettby ikke lenger eksisterer, og det ikke foreligger annet behandlingsgrunnlag for videre oppbevaring av opplysningene, skal personopplysningene slettes. Det er ikke lenger saklig formål for lagring av opplysningene.
VG anfører i sin klage at brukervilkårene til Nettby sier at VG kan bruke deler av Nettby til markedsføring. Datatilsynet kan ikke se at et avtalevilkår om bruk til markedsføring gir rettslig grunnlag til å behandle personopplysningene til et annet formål, nemlig lagring for historiske formål, jf § 11 bokstavene b) og c).
I klagen har VG foreslått å slette private meldinger og profilopplysninger og lagre resten av informasjonen fra nettsamfunnet. Datatilsynet mener at man likevel vil sitte igjen med mange personopplysninger, blant annet i kommunikasjonen mellom medlemmene, bilder, oppdateringer mm. Det er stor forskjell på å legge ut opplysninger man når som helst kan fjerne, redigere eller supplere, og det å miste kontrollen over opplysningene.
Datatilsynet har redegjort nærmere for personopplysningsloven § 28 annet ledd. Tilsynet påpeker at grunnvilkårene i § 11 må være oppfylt før lovens § 28 annet ledd kan vurderes. Slik Datatilsynet ser det oppfyller ikke VG vilkåret i § 11 bokstav c) om at personopplysninger bare skal nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet. Ettersom dette grunnvilkåret ikke er oppfylt, mener Datatilsynet at det ikke er relevant å vurdere unntak fra slettebestemmelsen i personopplysningsloven § 28 annet ledd.
I den grad § 28 annet ledd likevel skal vurderes, mener Datatilsynet at hensynene bak denne bestemmelsen i den konkrete saken allerede er ivaretatt i pliktavleveringsloven og Datatilsynets konsesjon til Nasjonalbiblioteket. VG har ikke et formål som er saklig begrunnet i sin virksomhet til fortsatt å oppbevare personopplysningene som stammer fra Nettby, og ønsker at Nasjonalbiblioteket skal overta disse. Nasjonalbiblioteket har normalt anledning til dette innenfor rammene av pliktavleveringsloven og konsesjonen fra Datatilsynet. I denne saken har Nasjonalbiblioteket selv sagt at de ikke har et rettslig grunnlag for overtagelsen av materialet innenfor disse rammene.
Datatilsynet mener at problemstilling nummer to, nemlig spørsmålet om hvorvidt VG kan levere ut opplysninger til forskningsformål, ikke kan løses før det er tatt endelig stilling til hovedproblemet, nemlig hvorvidt VG har adgang til å råde over angjeldende opplysninger. Det er dette spørsmålet som er oversendt til behandling i Personvernnemnda.
Tilsynet mener at VG ikke har rettslig grunnlag for behandling som går utover drift og vedlikehold av det sosiale nettsamfunnet. Det opprinnelige formålet er opphørt i og med nedleggelsen av Nettby, hvilket innebærer at opplysningene i utgangspunktet skulle ha vært slettet i henhold til personopplysningslovens § 28 første ledd. VG kan derved ikke råde over opplysningene – heller ikke gjennom å gi andre "tilgang" til opplysningene, slik det skisseres fra VG.
Tilsynet mener at interesseavveiningen etter § 28 annet ledd vanskelig kan slå ut i VGs favør. Det vises til at materialet omfatter privat kommunikasjon mellom borgerne, som generelt skal gis god beskyttelse, jf blant annet hensikten bak ekomlovgivningen. Datatilsynet mener at denne beskyttelsen ikke kan vike for et udefinert fremtidig forskningsformål, i direkte strid med de registrertes berettigede forventninger om konfidensialitet.
Datatilsynet minner også om at forskning på sensitive personopplysninger normalt vil utløse konsesjonsplikt, og mener det må tas høyde for at dette materialet også omfatter sensitive personopplysninger. Tilsynet har ikke mottatt noen konsesjonssøknad som omfatter bruk av dette materialet til forskningsformål. Det er heller ikke avklart hvem som skal være behandlingsansvarlig for den påtenkte forskningen. Tilsynet forutsetter imidlertid at det gis anledning til å foreta førsteinstansbehandling av en eventuelt "konsesjonsvurdering" – blant annet for å muliggjøre klagesaksbehandling i nemnda, jfr. personopplysingslovens § 43, 1. setning.
Oppsummert mener Datatilsynet at VG ikke kan levere ut personopplysninger som de i utgangspunktet ikke har rettslig har adgang til å råde over, og som derfor skulle ha vært slettet. En eventuell konsesjon til forskning gis i første instans av Datatilsynet, etter søknad fra den behandlingsansvarlige. En eventuell konsesjon vil uansett ikke etablere et rettslig grunnlag for VGs utlevering av disse opplysningene til forskningsinstitusjonen.
Når det gjelder forholdet til pliktavleveringsloven, mener Datatilsynet at dersom loven kommer til anvendelse vil dette kun være for de delene av Nettby som var tilgjengelig for alle på Internett, ikke for de delene som krevde innlogging på nettsamfunnet. Datatilsynet problematiserer hvem som kan være forpliktet til avlevering etter pliktavleveringsloven og legger til grunn at VG ikke hadde et redaktøransvar for innholdet i Nettby. Datatilsynet mener at Nasjonalbiblioteket ikke nødvendigvis har kompetanse etter pliktavleveringsloven til å pålegge VG å utlevere informasjon som VG ikke selv har skapt/publisert og ikke lenger har et rettslig grunnlag for å lagre.
6 Personvernnemndas merknader
Personvernnemnda skal først drøfte hvorvidt det foreligger hjemmel for fortsatt lagring av materialet hos VG. Hovedregelen er at den behandlingsansvarlige ikke skal lagre opplysningene lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen, jf § 28 første ledd. Nettby er nedlagt og formålet med behandlingen foreligger derfor ikke lenger. Nemnda er enig med Datatilsynet i at det ikke foreligger annet behandlingsgrunnlag for videre oppbevaring av opplysningene. Når det gjelder lagring for historiske formål, jf § 28 annet ledd, kan nemnda ikke se at annet ledd kommer til anvendelse i denne saken fordi det har foreligget avleveringsplikt som dermed oppfyller samfunnets behov for lagring for historiske formål. Nemnda skal begrunne dette nedenfor.
Nemnda er således kommet til at det ikke foreligger hjemmel for fortsatt lagring. Materialet skal da slettes, jf personopplysningsloven § 28 første ledd. Imidlertid er nemnda av den oppfatning at deler av materialet er omfattet av "lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument" (pliktavleveringsloven). Det nettbaserte forumet Nettby var et lukket forum, noe som kunne tilsi at det ikke var allment tilgjengelig. Det fremgår imidlertid følgende av brukervilkårene for Nettby, jf brev av 20.1.2012 fra klager:
"Nyheter som du skriver i åpne grupper vil være tilgjengelig for alle som er knyttet til internett og vil også kunne bli indeksert av søkemotorer som f.eks Google.com."
Nemnda forstår dette slik at det fantes en åpen del av Nettby som var tilgjengelig for alle som var tilknyttet internett, og dermed "tilgjengeleg for allmenta" jf pliktavleveringsloven §§ 3 og 4. Det betyr at dette materialet uten hinder kunne bli indeksert av søkemotorer, inkluder Nasjonalbibliotekets søkemotor. Når det gjelder denne åpne delen av Nettby, er nemnda således av den oppfatning at disse dokumentene omfattes av pliktavleveringsloven. Pliktavleveringsloven §§ 3 og 4 omfatter "edb-dokumenter" som er "gjort tilgjengeleg for allmenta" og disse skal således lagres av Nasjonalbiblioteket. Dette kan gjøres ved at dokumenteier overleverer edb-dokumentene til Nasjonalbiblioteket i to eksemplar, jf pliktavleveringsloven § 4. VG kan med andre ord brenne to CD-ROM av den åpne delen av databasen og pliktavlevere i henhold til loven.
Når det gjelder de ikke-åpne delene av Nettby, som ikke var åpent tilgjengelig på internett, men var tilgjengelig for Nettbys anslagsvis 750 000 borgere, så kan det diskuteres hvorvidt dette var gjort "tilgjengeleg for allmenta" og "utanfor ein privat krins", jf pliktavleveringsloven § 3 annet ledd, der det står:
"Eit dokument er gjort tilgjengeleg for allmenta når
- eksemplar av dokumentet vert bode fram for sal, utleige eller utlån,
eller når dokumentet på annan måte vert spreidd utanfor ein privat krins,
- informasjonen i dokumentet vert gjord tilgjengeleg utanfor ein privat
krins gjennom framføring, framsyning, kringkasting, direktekopling e.l."
Det springende punkt vil da være om 750 000 personer er å anse som en "privat krins". Jon Bing har kommentert definisjonen i pliktavleveringsloven § 3 annet ledd i artikkelen "Oversikt over bibliotekretten" i NOU 1991:14 - Bibliotek i Norge. For kunnskap, kultur og informasjon. Bing uttaler om definisjonen:
Dette må antas å falle sammen med det åndsverkloven kaller "offentliggjørelse", og representerer i prinsippet en viss begrensning i forhold til den tidligere pliktavleveringsloven, hvor også mangfoldiggjøring innen en privat krets ble fanget opp.
Åndsverkloven § 8 definerer offentliggjørelse slik:
Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten. Et kunstverk er offentliggjort også når opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og dette er gjort tilgjengelig for allmennheten i medhold av §§ 19, 20, 23, 23a og 24.
Verket gjøres med andre ord tilgjengelig for allmennheten når det gjøres tilgjengelig utenfor det private område. Privat krets i åndsverklovens forstand er imidlertid tolket snevert. For eksempel uttales det i Ot prp nr 15 (1994-1995) Om lov om endringer i åndsverkloven mm, pkt 1.6.2.2:
"M.h.t. noter gjelder fortsatt at kopiering for bruk under kor- eller orkesterøvelser ikke anses som privat bruk fordi den aktuelle krets ikke er privat."
Dersom man er medlem av et kor, vil altså ikke koret være en privat krets.
Etter dette er nemnda kommet til at Nettby, med sine opptil 750 000 borgere, ikke kan sies å være en privat krets, slik begrepet er blitt tolket av lovgiver i ulike sammenhenger. Dette gjelder særlig fordi kretsen var så stor at den neppe kan kalles "privat" i en naturlig språklig forståelse av ordet "privat" og fordi det ikke fantes noe hinder for at enhver som ønsket det kunne melde seg inn og bli "borger" av Nettby. Nemnda mener derfor at også de dokumentene som var tilgjengelig for alle andre borgere av Nettby (men ikke de helt private deler) var å anse som "tilgjengeleg for allmenta" og derfor omfattet av pliktavleveringsloven.
Nemnda skal bemerke at PVN-2009-11 ikke er til hinder for at nettsider omfattes av pliktavleveringsloven. I PVN-2009-11 uttaler nemnda seg om automatisk innsamling med robot, noe som er regulert av konsesjon nettopp fordi det ikke er hjemlet i pliktavleveringsloven. Uttalelsene i PVN-2009-11 er imidlertid ikke til hinder for at edb-dokumenter på internett pliktavleveres i to eksemplarer slik loven foreskriver.
Nemnda er derfor kommet til den konklusjon at det foreligger avleveringsplikt for de dokumenter VG ønsker å lagre i denne saken, det vil si innholdet i de åpne fora/områdene som var åpen for indeksering i søkemotorer, og de deler som ikke var åpen for indeksering, men som var tilgjengelig for samtlige borgere av Nettby, jf pliktavleveringsloven § 1 og §§ 3 og 4. Avleveringsplikten må oppfylles før materialet slettes av utgiver (VG).
Personvernnemnda skal avslutningsvis bemerke at den ikke uten videre er enig med Datatilsynet i at Nettby, så lenge nettstedet var i drift, ikke var omfattet av personopplysningsloven. Datatilsynet viser til personopplysningsloven § 3, annet ledd, det vil si at loven ikke gjelder for behandling for rent private eller personlige formål. Dette er tale om personopplysninger som legges åpent ut på internett, jf brukervilkårene, og andre opplysninger som deles med anslagsvis 750 000 personer, noe som klart er utenfor den private krets. Nemnda viser i den forbindelse til sak C-101/01 "Bodil Lindqvist mot Åklagarkammaren i Jönköping", der det ble lagt til grunn at unntaket ("private formål") ikke gjelder for personopplysninger som er "tilgjängliga för ett ubestämt antall personer". Datatilsynet har uttalt seg om Lindqvist-dommen på følgende måte:
En konsekvens av EF-domstolens tolkning er at de som lager private hjemmesider med opplysninger om andre personer må forholde seg til reglene i personopplysningsloven.
Personvernnemnda tar ikke stilling til dette, men ser at ansvarsforholdet rundt håndtering av personopplysninger i sosiale medier reiser prinsipielt viktige spørsmål som trenger en avklaring.
7 Vedtak
Klagen tas ikke til følge. Det materialet som omfattes av pliktavleveringsloven må avleveres i samsvar med loven. VG plikter å slette alt materiale i Nettby etter at den delen som er omfattet av pliktavleveringsloven er avlevert.
Oslo, 23. oktober 2012
Eva I E Jarbekk
Leder